Ødelagte liv

[Anonym bruker]

Stadig vekk ser jeg at folk har fått "livet ødelakt". Det kan være ved voldtekt, barn som har sett sine foreldre bli misshandlet, annen vold ol. Det er da stort sett bare tull. De fleste kommer seg greit igjen selv om de har opplevd noe ille. Hvorfor skal aviser og vanlige mennesker stadig fremheve at livet til disse menneskene er ødelakt?

 

Jeg har selv vært "offer" i en sak der avisene slo stort opp at mit og resten av fammiliens liv var ødelagt. Det var noe stort sprøyt. Vi lever alle sammen svært gode liv og hendelsen ser vi stort sett tilbake på som en interesant fammiliehistorie. For min egen del tror jeg faktisk det var en av de beste tingene som har hendt meg.

Jeg var meget usikker og nesten venneløs. Så hendte dette og plutselig viste alle hvem jeg var. Jeg ble invitert på fester og folk ville være sammen med meg.

 

Jeg tror det er en stor fare i slike oppslag i at folk tror på hva aviser ol skriver. Det er bra et folk forstår at man har vært gjennom noe vanskelig, men det er ikke bra hvis man får inntrykk av at dette er noe som kommer til å prege resten av livet. De aller fleste lever gode fullverdige liv selv om de en gang ble voldtatt, slått ned eller har sett noe grusomt!

[Dronningen!]

Skjønner ikke helt hva du vil med innlegget ditt men alle har sin egen måte å takle livet og livets hendelser på. Om man klarer å snu en negativ opplevelse til noe fint noe - fint for dem. Men det er nok flere som blir preget negativt av enkelte hendelser de har vært med om slik som voldtekt, misshandling i familien osv.

 

Du var meget usikker og venneløs før hendelsen, etter hendelsen ble du invitert på fester og folk ville være sammen med deg. Ville de være sammen med deg pga personen du var eller pga hendelsen du hadde vært igjennom??

[Anonym bruker]

Er ikke alle som kommer greit gjennom slike ting. Alle opplever ting forskjellig. Og kommer gjennom ting forskjellig. Noen føler at hele livet er ødelagt, og må bruke mye tid på og reparere det, mens andre er mer overfladiske på slike ting.

 

Mye tror jeg kommer an på hvor mye hjelp man får. Og hva som skjer.

Og hvordan man takler det.

[Anonym bruker]

Hva jeg ville var å skrive om noe som ergrer meg.

[Anonym bruker]

Hva jeg ville var å skrive om noe som ergrer meg.

 

Det et noe preger en neggativt betyr ikke at livet er ødelakt, det gir bare ballast.

 

De som inviterte meg på fester og ville være sammen med meg gav meg en mulighet til å bli kjent med dem. Mange er fortsatt mine nære venner nå mer enn 10 år senere.

[Dronningen!]

Hvordan kan andres liv ergre deg slik at du fremstår som en som forventer det samme av andre som du gjør av deg selv?

 

pappan min døde for flere år siden, br jeg forvente at alle som har mistet pappan sin tenker som meg?? Jeg mistet et ufødt for snart 5 år siden, bør jeg forvente at alle skal takle det på samme måte som meg? Ja de hendelsene er en del av meg men de vil jaggu meg aldri bli positive. Livet mitt var ødelagt en kort stund men alt går seg til.

 

Ja man kan legge til opplevelser i ballasten men man kan ikke lage de negative hendelsene til noe postivt.

 

Hvorfor ga ikke dagens venner deg muligheten til å bli kjent med dem FØR hendelsen skjedde??

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ergrer meg ikke over andres liv, men over hvordan pressen slår det opp.

 

Du er jo tydlivis et typisk eksempel på hva jeg mener. Ting var ille, men det gikk seg til. Sansynligvis lever du nå et godt liv, selv om du har noe du savner.

 

Vennene kjente meg ikke. Jeg var en annomnym person som ikke stakk meg fem i det store mylderet på en stor skole.

[Dronningen!]

Men det som er så finurlig og som bør ligge som grunn for slike tanker /ytringer er at vi utenfor vet ALDRI om slike episoder vil prege ett menneske positivt eller negativt.

 

Ja man kan snu en del negative ting til noe positivt men alle klarer ikke det og de fleste vil nok tenke at livet er ødelagt. Kan nok hende at det bare er en måte å skrive på for å få flere lesere.

[Anonym bruker]

Nei, vi vet ikke hvordan det vil påvirke folk. Derfor burde pressen være ekstra forsiktig med å skrive noe som kan få "offeret" til å tro at ting ikke blir bra igjen eller at de ikke kommer gjennom det.

[Anonym bruker]

Jeg er tildels enig med HI her. Jeg tror tabloider er med på å sette folk i en offerrolle de ikke nødvendigvis ville valgt selv. Jeg tror vel også at det HI mener er at medier generelt bør tenke seg om før de slenger folk inn i en bås og klistrer på en stor, feit navnelapp "OFFER". Jeg har selv en veldig tøff barndom bak meg, men har valgt å ikke gjøre meg selv til et offer. Til tross for all litteratur som sier det motsatte om folk i min posisjon.

 

Ja, det er som Dronninga sier også; vi reagerer alle forskjellig, men hvorfor skal media få lov til å klistre en offerrolle på alle da? Når det slett ikke er sikkert at alle ender med ødelagte og knuste liv =)?

[Anonym bruker]

Og bare så det er nevnt; det er ingenting "overfladisk" med meg bare fordi jeg har valgt noe annet enn en offerrolle i mitt eget liv. Jeg har hatt tøffe runder med barndommen min, jeg har slitt og jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag, men det gjør meg til en sterk person, ikke en overfladisk en ;-)

[Anonym bruker]

Det er jo store forskjeller på hva du har opplevd og hvordan du takler ting! Jeg har hatt opplevelser som faktisk har ØDELAGT livet mitt!!

 

Jeg sliter med angst i bøtter og spann, tør ikke å bevege meg noe særlig ute, vil helst bare være hjemme, ikke tør jeg å være alene.. Jeg påstår at livet mitt har blitt ødelagt! Jeg lever ikke! Jeg eksisterer, men det føles ut som alt kan rase sammen når som helst!

 

Så snakk for deg sjæl!!

[Anonym bruker]

Det er jo ofte slik at pressen fremmer samfunnets holdninger til en type hendelse, for eksempel voldtekt. Hvorfor er voldtekt grusomt? Jo fordi det kan være smertefullt og noen ganger utført i en livstruende situasjon. Samtidig legges det til ord som fornedrende, skamfullt og liknende, men sistnevnte beskrivelser er jo noe vi som samfunn tillegger det fordi vi bevisst eller ubevisst anser denne type handling som skammelig....Og det har jo veldig lite med selve handlingen å gjøre, men er selvfølgelig overgripers intensjon også....

I enkelte land og samfunn blir jo den voldtatte stigmatisert og til og med utstøtt og straffet, helt uskyldig!

Slik jeg forstår HI er det slik at hun opplever at samfunnet på en måte dømmer den utsatte eller offeret på bakgrunn av sine holdninger til forbrytelsen, og ikke på grunnlag av hvordan individet selv opplevde dette! Man blir altså fortalt at dette er fryktelig fordi vi mener det, men ser bort fra hvordan du selv opplever det.