Jeg er så utrolig usikker!! hjelp meg!!!

[MaMmAnÅtiLtO]

Jeg er så utrooooolig usikker på om jeg vil beholde eller ta abort.... Det er utenkelig for meg å ta abort, men jeg klarer ikke å ha to barn aleine på to års forskjell av alder av 21 og INGEN utdannelse Jeg skal jo begynne på utdannelse nå siden småen er begynt i bhg.

 

Jeg og bf er litt opp og ned men vi elsker hverandre... er bare noe som gjør at vi ikke kan helt være sammen enda... Vi har en nydelig sønn fra før..

 

jeg har time imorgen til å ta abort, og jeg kjenner jeg SPYR av å tenke på det. Det virker helt sykt for meg å ta abort! Men jeg føler jeg MÅ! Jeg bestemmer meg for èn ting ene dagen og andre tingen andre dagen...

 

jeg vet ikke hva som er lurt eller best....? noen som kan dele sin erfaring eller noen som har noen råd??

 

 

[Rapunzella]

Kan ikke si jeg har vært i samme situasjon, men jeg har hørt om veldig mange som har angret på en abort, og jeg tenker at siden du allerede nå er så utrolig usikker så bør du snakke med noen og finne ut hva du vil. Skjønner veldig godt at du ikke har den aller beste timingen på graviditeten nå, men dersom du går inn for det, og du kan finne noen som du kan støtte deg på, så tror jeg absolutt du klarer det. Det som er med en abort er at det ikke er noen vei tilbake når du først har gjort det, så du bør tenke deg virkelig godt om...

 

Jeg ville ringt sykehuset der du har time i morgen og spurt om det er noen du kan snakke med der -en jordmor, en sykepleier, hvem som helst... Gjør det nå med det samme, så har du litt tid til å tenke deg godt om før du bestemmer deg endelig i morgen.

 

Masse lykke til!!!

[Globox]

Hei Tenkte jeg ville svare deg selv om jeg ikke (enda) hører til inne i trimester-forumene. Jeg har vært i din situasjon, både tatt abort en gang og valgt å beholde en gang, jeg angrer ikke på noen av disse to valgene. Første gangen jeg ble gravid var jeg 20. Barnefar og jeg var opp og ned, vi bodde hjemme hos mine foreldre, jeg hadde ingen utdannelse og alt var veldig usikkert. Jeg valgte i den situasjonen å ta abort. Jeg angrer ikke, jeg så den gang og i ettertid at vi ikke hadde klart det. Så ble jeg gravid i 04 med lillegutten. Den gang tvilte jeg aldri på å beholde. Vi hadde et sted og bo, jeg var student, jeg hadde deltidsjobb og barnefaren (den samme) hadde en god jobb. Jeg valgte jo å beholde, selv om jeg var midt i studiene (1. året av 3) og vi "bare" leide en liten 2-roms.

 

Ser du tviler mtp utdannelse, et råd fra meg: ikke gjør det. Alle spurte meg hvordan jeg klarte å både være student, ha deltidsjobb (2 på et tidspunkt) OG være gravid/ ha et lite barn. Svaret mitt var at det gikk helt fint, vi tilrettela våre liv for at dette skulle gå bra, og vi planla og var forberedt på tilværelsen med et lite barn. Selvfølgelig det krevde mye av oss begge en periode, og vi hadde opp og nedturer, men vi klarte oss kjempebra. Du har jo nr to i magen, jeg har bare ett barn, men jeg tror du klarer dette, så lenge du er forberedt og planlegger nøye.

 

Blir du alenemor finnes det mange fine støtteordninger økonomisk + bidrag fra pappan, er du student vil du også få penger/ stipend av lånekasse mens du er i permisjon. Greier du å ha en liten deltidsjobb vil du få engangsstønad/ fødselspenger også. Tenk over om du har noen rundt deg i familien feks som kan hjelpe deg gjennom tøffe perioder. Tenk også over om en evt abort er noe du kan leve med i ettertid, hvis svaret er nei så skal du ikke ta abort. Jeg har vel egentlig ingen konkrete råd å gi deg, annet enn å fortelle deg min historie og håpe at det kan hjelpe deg litt. Ønsker deg lykke til, du har noen tøffe valg og ta, jeg håper du kommer til enighet med deg selv og tar en beslutning som du kan leve med