Barna mine klarer ikke normale ting...

[ZamZam]

Det er så himmla frusterende, nå er det det eneste jeg ser, det de ikke klarer. Aner ikke hva jeg skal gjøre, det må jo være noe vi som foreldre gjør feil..

 

Hva mine to ikke kan..

Femåringen kan ikke snakke rent,

han har problemmer med å følge ut en enkel instruksjon som eks sett det på plass etter deg.

Han kan ikke å holde seg innenfor streken når han tegner. Tegner litt overalt, Han klarer så vidt det er å tegne en mann.

Han kan telle til ti med hjelp. (må minne han på neste tall) helt uten hjelp kommer han til tre. '

Han kan ikke fargene

Han klarer ikke å spise med kniv og gaffel uten å søle, bruke hendene osv.

Han klarer ikke å sitte stille å høre på en historie.

Han er umulig å ha med seg noe sted fordi han rett å slett ikke klarer små ting som er forventet av andre femåringer eks sitte stille mens han spiser, svare pent til voksne, si takk osv.

 

Minsten på 20 måneder har også en ikke kan liste.

Den er da heldigvis mye kortere. Han snakker ekstremt lite.

Han kan vel ca 10 ord, han har store problemmer med å spise ordentlig ( i ordentlig mener jeg uten å ha mat i en to meters radius rundt seg. )

 

 

Begge barna er motorisk velutvikklet faktisk over gjennomsnittet, men det er jo helt klart at begge barna har lærevansker nr en helt klart STORE lærevansker og et

Trodde lenge det var hørselen på nr 1, men har akkurat fått vite at hørselen hans er helt fin. ( dvs det kunne være et avik på 20 desibell, men det syntes ikke hørelegen at var noen vits å sjekke siden han mest sannsynnligvis hørte bra på begge ører)

 

For meg betyr dette at jeg er fullstendig inkompetent som mor og at femåringen min faktisk er dum. Sier det med tanke på at vi nå i nesten tre år har terpet på å si hva han heter, hilse høfflig, telle til ti, si navnet på fargene, formene, vaske hender etter vi har vært på do, vanlige sosiale normer og han klarer enda ikke å fortelle meg hvilken farge det er på himlen.

 

Istedet for forståelse fra menesker rundt oss kommer de med komentarer som Oi, så frekk han er. Ja, våre barn er vant til sånn, ja, jeg skjønner hvorfor dere har kunne to, vårt barn kunne telle til hundre da hun var to måneder det må jo være normalt osv.. Dette er jo hvorfor jeg klarer kunn å se begrensningene dems og ikke hva de faktisk gir meg.

Alle skal ha rett til å rakke ned, innbilt frykt for mine to monstre som ikke kan sitte i ro, ikke hører etter, bare løper rundt og driver med feanskap. Det ødelegger faktisk hele familien å ha det sånn. Konstant få høre at vi ikke er bra nok som foreldre og at sønnene våre ikke er rolige nok, bra nok eller at de ikke hører etter.

 

 

Er det noen som har vært igjennom noe ligende, som har vanskligstilte barn og kan hjelpe meg å lære bort til dem? Noen som vet hvor jeg kan finne MASSE info om lærevansker hos så små?

 

Trenger faktisk ikke mer kritikk så det kan du spare deg..

Men takker og bukker for kontruktive råd..

 

 

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

tror ikke du skal bekymre deg så mye jeg:)

 

har en på 4 som ikke kan tegne noen ting, kun krusseduller. snakker ikke rent han heller. men verken bhg eller hs er bekymret så da stresser jeg ikke med det..

 

er han i bhg? i såfall hva sier de da?

[Prinsemammaen]

Huff.... Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg her...

 

Men tror kanskje dere burde snakke med noen profesjonelle.

 

Ta kontakt med en klinikk som heter Midtimellom om dere bor i Oslo-området. Sjekk ut www.midtimellom.no

 

Ønsker dere i hvert fall lykke til! Håper dere får orden på familielivet! :-)

 

 

[Gjest]

Jeg vet ikke hvordan man får barna til å lære seg tingene de ikke kan, men å snu tankene dine kan jeg hvertfall prøve på. Ovenfor andre bør du bare fortelle deg selv at vedkommende ikke er noen ålreit person som rakker ned på deg/dere. Stikk nesa i sky og lat som det ikke betyr noe for deg hva de mener, helt til det faktisk ikek betyr noe mer. Minn deg selv flere ganger daglig på å dra fram hva barna dine faktisk kan og gjør dette til det eneste som er viktig.

 

Du er den beste mammaen for barna dine og det må du fortelle deg selv og omverdenen at du tror fullt og fast. Barna merker usikkerhet og da hører de enda mindre på deg.

 

Har størstemann vært sett på mtp ad hd? (er vel for tidlig å teste noe for minstemann?) I stedet for å lete selv ville jeg gått til fastlegen(eller kanskje helsestasjonen) og bedt om en utredning. Det kan jo hende dere bare ikke er faste og konsekvente nok, men veldig greit å vite om det hvis det er noe medisinsk.

[Gjest]

Går de i barnehage? Jeg vet ikke hva en femåring skal kunne, men hvis du er bekymret, burde du i alle fall få oppfølging fra noen som har dette som spesialområde. Og da tenker jeg at barnehagen må kunne henvise, eller helsestasjonen? Jeg synes du virker som en omsorgsfull mor, som akkurat nå er litt bekymret for barna dine, og da er det lett for å bare se bekymringene. Men stå på for å få noen å diskutere dette med!

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Huff...

 

Men jeg sier huff på vegne av barna dine, ikke for deg. Å forvente at en 5åring skal spise pent med kniv og gaffel eller tegne innafor streken er helt utrolig, og det samme gjelder vel stort sett resten av det du nevner opp. At dere omgir dere med folk som har unger som teller til 100 når de er 2 mnd burde på ingen måte legge lista for hva du forventer av dine.

 

Av det du nevner er det ikke mye jeg hadde reagert på, men om du føler at du har dumme sønner som du skjemmes over så kanskje du skal ta deg en prat med HS som kan hjelpe dem videre.

[Fire småtroll]

Er ikke eldste i barnehage så få han inn, spør om en skikkelig samtale med pedagogisk leder og hør hva han/hun har å si om utviklingen. De kan sammenligne med andre barn på en profersjonell måte. Mener de sønnen din trenger hjelp vil de koble inn pp-tjenesten og få startet en utredning på hvor og hva behovene er.

 

Noen barn er sene og noen er tidlige, individuelle forskjeller vil det alltid være. Kanskje er sønnen din helt normal, kanskje har han lærevansker, kanskje har han en eller annen diagnose, men uansett er det ikke din feil. Jeg skjønner godt din frustrasjon, men eneste rådet jeg kan gi deg er å søke profersjonell hjelp, f.eks kan er spesialpedagog gi deg konstruktive råd og også fortelle deg hva som er normale og unormale avvik i utviklingen. Søk hjelp i barnehagen, evt på helsestasjonen.

[Ulldott]

Går femåringen i barnehage? Dersom han gjør det bør du absolutt be dem kontakte ppt for å få dem til å vurdere ham. Dersom han ikke går i barnehagen må du kontakte helsestasjonen og få hjelp av dem til å vurdere ham.

Det er viktig å få hjelp før han begynner på skolen.

 

Ingen av barna dine er dumme! Og du er ikke en inkompetent mor.

[Bella Swan]

Dette er ikke ment som kritikk, men jeg tror du angriper dette helt feil.

Alle barn er forskjellige og ikke alle barna kan en hel masse selv om de er 5år.

Har du snakket med barnehagen, hva sier de? De kan jo eventuelt melde han opp til PPT.

Hvis barnet merket at du synes han er dum, vil han nok oppføre seg deretter, de er jo det som er forventet av han.

Har du snakket med gutten din, en vanelig samtale uten forventninger?

Min oppfatning er at alle barn er forskjellige, og at en 5åring ikke er dum.

Jeg jobber selv i barnehage og har barn som er så totalt forskjellige, jeg har ei som kan lese og skrive, en annen kan ikke farger eller telle.....

Be om hjelp fra barnehagen, det er mitt råd til deg. Hvis gutten ikke går i barnehagen kan du selv kontakte ppt.

 

Lykke til.

[LegallyBlond]

Skjønner veldig godt at du er frustrert.

Har du snakket med lege/helsesøster eller lignende om eldstemann? For meg høres det ut som han kanskje burde utredes og se om det er noe som ligger bak her. Det du beskriver kan (og jeg understreker _kan_, ikke meningen å skremme deg) være tegn på f.eks adhd eller former for autisme. Men dette må man selvsagt kontakte noen som er kompetente for å avgjøre om det bør undersøkes videre. Skriv en liste slik som du gjør her og ta med til lege/helsestasjon.

 

Går han i barnehage ville jeg koblet inn ppt og forsøkt og lage ett ekstra opplegg for ham, uansett hvordan en evt. utredning hos legen går. Både for hans og deres del hadde det nok vært greit med en utenforstående som kunne vurdere situasjonen og forsøke å hjelpe ham videre.

Går han ikke i barnehagen ville jeg absolutt søkt ham inn, som 5-åring er han prioritert ved inntak (året før skolestart) og man kan også få prioritert inntak pga. situasjonen i hjemmet/det at han trenger litt ekstra oppfølging.

 

Ut fra det du skriver høres jo toåringen ut til å være ganske så gjennomsnittelig =) Mange som ikke har så mye språk ved toårsalder og det med spisingen er helt normalt. Når det kommer til det å høre etter på dere og være urolig så kan han bli påvirket av storebroren. Ikke lett for en toåring å forholde seg rolig om 5-åringen springer rundt, da vil han sikkert være med. Skjønner det er lett å se f.eks dette med språket i og med at eldstemann har sine problemer, men enn så lenge ville jeg ikke bekymret meg så mye for minste (om det ikke ligger mer bak enn du skriver her).

 

For dere må det jo være fryktelig vondt å ha det sånn. Å få kritikk for barna sine er ikke noe greit. Men jeg er helt sikker på at dere ikke er dårlige foreldre! Og barna dine har sikkert mange positive sider, er dessverre bare sånn at folk ofte legger fortest merke til det negative...

Men skjønner at situasjonen blir uholdbar, og som sagt ville jeg bestilt en time hos helsesøster/lege ang. 5-åringen.

 

Håper ting blir bedre for dere!!

[Loyloy]

For det første: Det du beskriver er forholdsvis normalt, men folk skryter jo ikke av at barna deres er "sene" på noen punkter. Som du selv sier begge to er veldig motorisk sterke, og det er titt sånn at barn tar en ting av gangen.

Det eneste du kan gjøre er å fortsette i samme spor, terpe farger, fortsette å be om at de rydder opp osv...

 

For det andre: Om du allikevel føler de er for langt "utenfor normal rammen" skal du kontakte en lege og be om utredning for ADHD og eventuelt Asperger. Merk deg at 1 av 10 barn har ADHD diagnostisert og man regner med at minst like mange har det uten å ha fått noen diagnose.

ADHD er det masser av hjelp å få for.

 

Husk at OM det skulle være noe ekstraordinært med barna dine (f.eks overstående) så hjelper du dem ved å få satt en diagnose på så de kan få den hjelpen de behøver.

Det er meget individuelt hvordan barn med lærevansker faktisk lærer (røre, gjøre, se, osv)

 

Hell og lykke med det hele! Husk å fokusere på hva barna dine også KAN.

[kokosyklus]

Vet du, HI. Jeg vet ikke hva en femåring skal kunne, men kanskje du sakl sette opp en liste over de tingene han faktisk kan:)

Han er på ingen måte dum.

Gå en tur på helsestasjonen uten barna og snakk med helsesøster som kjenner barnet ditt.

 

Du er virkelig frustrert, og skriver det mange ikke tør si om barnet sitt. Mange er redd for at barna sine er dumme hvis de ikke får til det samme som andre barn. Husk at de barna du sammenligner med også har mange ting de ikke greier, men at foreldrene kanskje ikke fokuserer så mye på det.

Barn utvikler seg i rykk og napp.

I perioder utvikler de seg masse psykisk, da har de kanskje stoppet å vokse så lenge. Nevøen min stoppet å vokse i tre måneder, det betydde ikke at han ikke utviklet seg på andre måter.

 

Jeg visste ikke at dette hang sammen, før ei venninne av meg fortalte det etter at hun hadde lest om barn under intensiv sykepleier studiet.

Psykisk utvikling kan stoppe opp litt mens kroppen utvikler seg fysisk. Så snur det osv.

 

Husk at de er BARN og du kan egentlig ikke dra en konklusjon på om han er dum før han begynner å bli større.

Om han har konsentrasjonsvansker, bør du kanskje ta tak i de nå og lese litt om det. Hva kan du bidra med for å hjelpe han?

 

Og vær forsiktig, så du ikke sier dette så han hører det. Det kan ødelegge han og aktisk gjøre at han tror han er dum.

 

kosthold har oså mye å si for konsentrasjonen. Har han et stabilt blodsukker? Får han for mye sukker? Da mener jeg ikke at du forer han med godteri, men det er masse skjult sukker i youghurt, juice, posesauser osv. Barn med ADHD f. eks( ikke ditt barn) skal helst ha lite sukker. Da er det mange som merker umiddelbar endring hos barna.

 

Mitt råd til deg er å fokusere på hva du kan bidra med av positive ting hos barna dine og ikke fokuser på det negative.

 

Barnet mitt ergodt utviklet fysisk, men kan ennå ikke vinke, klappe, osv som det står i alle bøker at de skal kunne. Jeg stresser ikke med det, hun blir nok ei bra jente uansett.

[Sjokoladekaka]

Du er ikkje inkompetent som mor, og ungane dine er ikkje dumme:)

 

Det er ikkje alltid ein får ungar som følger alt ein skulle ønske av læringsmønster, oppførsel og interesser.

 

Det du bør gjere med eldste, er å snakke med fastlegen og be om henvisning til BUP. Der kan du få hjelp til utgreiing, slik at om der er problem, så blir dei oppdaga. Og det er ikkje du som er grunnen til dei problema, det skal du vite. Sjølv om du er mor til guten, så er du ikkje guten. Ein har så lett for å ta det på seg sjølv når ungane har problem, og det trur eg kjem av at vi har "produsert" dei. Vi har liksom laga ein "feilvare". Hadde du vore årsaken, så hadde problema vore heilt anleis. Ungar lærer ting både på tross av og på grunn foreldrene;)

 

Går ungane i bhg? Kva seier dei der i så tilfelle?

 

Og at ein på 20 mnd, har 10 ord, er greit det. Mi var 3 år med eigentleg berre 1 ord andre forsto. Vi fekk då hjelp av spes ped.

 

Og søling med mat er faktisk normalt, sjølv om det ikkje er ønskeleg:)

 

Veit av erfaring at spesielt når andre kommenterer unganes problem, så blir ein litt overfokusert på problema.

 

Kva kan eldste guten din? Kan han kle på seg sjølv, gå på do sjølv, er han tørr om natta, gir han klem, kan han ta på seg sko, leikar han med nokre av leikane sine, ser han film/video osv? Finn det han kan, og dyrk det for både din og guten sin del;)

[Dailis]

slapp av litt, for din og ungenes del.

Eldste er vel litt teg i utviklingen ja, men synes ikke det er noe gnnlag på det du skriver her at nr to er så treg.

Det du kan og bø gjøre er å be om en henvisning til PPT. Sørge for at han får en utredning nå før han begynner på skolen. Der har du dårlig tid, så det bø du gjøre veldig raskt.

Går de i barnehage? Hva sier de i såfall der?

Noen ganger når man stresser med å få barn til å lære kan de få noen sperrer og man trenger andre innfallvinkler. Der er PPT supre.

 

Lykke til!

[Gjest Morn du]

Det du bør gjøre, er å søke hjelp NÅ. Ikke vent på at det skal gå seg til, jo tidligere dere får hjelp jo bedre er det. Både for barna og deg. Vet hvor utmattende det kan være å ikke se lyset i tunellen..

PPT tjenesten er et godt sted å begynne, de er flinke å se hvilke behov barnet har for hjelp. Og det kan ofte være mye lettere for profosjonelle å se og gjøre de tingene som skal til, selv om du kjenner ditt barn best.

Har vært der selv, og jeg kom til den konklusjonen at jeg i hvert fall ikke skal se meg tilbake, skal jeg komme gjennom det sammen med barnet mitt, må jeg se hva som skjer her og nå. Har fått masse hjelp fra barnehage og PPT, veldig fornøyd! Lykke til:)

 

[ZamZam]

Tusen takk for svar alle sammen.

 

Femåringen går i barnehage, men det er en SVÆR barnehage og han tiltrekker seg ikke voksen oppmerksomhet fordi han faktisk er sjenert. De legger stort sett bare merke til han når han skaper eller mottar "problemmer" er det inntrykket jeg har fått. Vi skal skifte barnehage neste år nettopp pga at jeg føler at denne ikke passer/tar hensyn til hans behov i det hele tatt.

 

Etter barnehagens pedagogiske plan ligger sønnen min et år etter på stort sett alt som ikke innebærer fysisk bevegelse, der ligger han et-to år foran de andre.

 

Eldstemann har alltid vært supertidlig og flink motorisk, men psyken har ikke fått utviklet seg virker det som. Han har tendens til ADHD, men det er vanskelig å få utredet en femåring ( iallefall i følge legen min som sier at det ikke har noe for seg å teste før tidligst åtte år) Skal lese meg opp på lærevansker å se hva mer jeg kan gjøre.

 

Grunnen til at jeg er oppheng i hva minstemann ikke kan er fordi jeg ser igjen eldstemann, flink motorisk, men utrolig treg psykisk. Ser for meg timer på timer på timer med å terpe på at det er en rød boks og når man spør hvor er boksen så får man en ehhhh vet ikke, hvilken farge har boksen ehhh gønn.. huff

 

Jeg synes ærlig talt ikke at jeg legger lista høyt for barna.

Jeg mener at når de er fem år så skal de kunne å gjøre seg forstått, (det er bare de som kjenner sønnen min godt som forstår han) si takk, hilse pent, kunne grunnfargene, klare å tegne inni en boks eller et eller annet annet enn en kusedull, man bør kunne telle til ti to dager på rad, kle på seg selv, få mesteparten av maten i munn og kunne grunnlegende rett og galt.

Er dette ekstremt kravstort av en femåring?

Jeg har nemlig inntrykk av at de fleste andre femåringer mestrer dette, hvis ikke så bør jeg jo revurdere kravene jeg stiller.

 

Barna vet jo selvfølgelig ikke hva jeg føler. De vet de er flinke når de klarer å få litt av maten i munnen, at de er kjempestore som klarer å telle helt til tre alene, at de er verdens mest høfflige gutter når de sier hei til noen og når de har tegnet hver sin krusedull som mamma henger stolt opp å viser stolt frem.

 

[Gjest Morn du]

Ærlig talt, de voksne i barnehagen må ta tak i dette nå, selv om dere skal skifte barnehage. Ellers gjør de ikke jobben sin!

[trillemamma]

Går de i barnehagen? Gutten min ligger 1/2 år etter i utviklingen. Det var avdelingsleder i barnehagen som testet han ved hjelp av ppt.

Heldigvis hentet han seg kjapt inn igjen når han begynte på skolen.

 

Hvis ikke de går i barnehagen kan du jo snakke med helsestasjonen elller fastlegen.

PPT kan hjelpe dere videre.

[Sjokoladekaka]

ADHD kan testast som 5 åring, men resultatet kan vere meir usikkert. Eine min fekk diagnosa som 7-åring, med ny test. Då han var 5 var det usikkert resultat. Der er også ofte tilleggsdiagnosar ved ADHD, som dysleksi, Tourette's, Aspergers osv.

 

Men systemet tar tid, så ikkje vent med henvisning til ungen er eldre. Frå 6-7 år er det ingen problem å teste for ADHD.

 

Eg anbefaler BUP, då PPT er bhg/skulerelatert. BUP tar alt, også heimesituasjon.

 

Og det med fargar; du veit at gutar har større sjanse til fargeblindhet enn jenter?

[Dailis]

Beklager alle feilene over her. Har noen småtroll som har plukket av alle tastene, så de virker ikke alltid. Og jeg er vel kanskje ikke så flink til å lese gjennom alt før jeg lagrer

[Gjest]

Hei:)

Jeg har ikke lest svarene over her, bare ditt innlegg.

Noen av disse egenkapene femåringen din ikke "kan" tror jeg er veldig normalt. Å minne de på å vaske hender, rydde, takke osv må iallefall jeg gjøre hver dag, flere ganger om dagen. Og sitte stille å spise er ikke alle barn som har ro til heller.

At han ikke kan snakke rent, er vel heller ikke unormalt, kan du ikke gå til en logoped? Jeg lespet da jeg var fem, og husker godt jeg gikk til logopeden, syntes det var gøy, hun tegnet så mye fint, og lærte meg å snakke helt rent og:)

Jeg har en aktiv gutt på fem år (snart seks, så han er skolegutt), som ikke alltid er like grei, og være med venninner som har yngre supersnille jenter som hever øyebrynene sine over min sønns oppførsel, og sikkert min oppdragelse, er ingen god følelse.

Jeg tror at vi som har mer krevende barn bruker mer tid på oppdragelse enn de med englebarna, så der må vi bare heve oss over blikkene vi kan få.

Jeg råder deg til å snakke med helsesøster hvis du har et godt forhold til henne, så kan jo hun komme med noen råd.

 

 

Kan jo godt hende du har prøvd det som står under:

 

Magnet bokstaver er gøy, om ikke annet ihvertfall å leke med på kjøleskapet. Etterhvert blir han kanskje inntressert i å sette sammen bokstavene og lage ord ( ikke presse, men finne interessen selv)

 

Lese på sengen, la han velge, bok eller blad, noe han har lyst til. Av og til vil de høre samme bok hver kveld i ukesvis. Barn synes det er trygt og godt og vite hva som skjer i fortellingen.

 

Sanger og rim funker ofte bra.

 

La han få utfolde seg i det han er god til, hjelper på selvtilliten, og skyt masse av han.

 

Lykke til:)

 

 

 

[Gjest]

Jeg bare kom på noe jeg hørte en forsker si nå nettopp, og det er at den tradisjonelle IRE-dialogen som man bruker veldig mye (inquiry, respons, evaluation) er noe man gjør for å ha kontroll som spørsmålsstiller, ikke for at barn skal lære. Lærere bruker det veldig mye; "hvilken farge er dette" "blå" "bra", men det viser seg nå at det ikke er den beste måten å lære på. Så til hjemmebruk vil jeg ikke anbefale endeløs terping på ting, det er bedre å prate om det i naturlige situasjoner. Hvis barnehagen har kartlagt at han ligger et år etter på noen områder, så bør de vel sette i gang en plan for oppfølging? Det synes jeg du bør kreve. Eller kontakt BUP direkte, som mange anbefaler. Lykke til!

[Kanutten83]

Hadde jeg møtt barna dine hadde jeg ikke reagert på hva de ikke kan, sånn bortsett fra at jeg snakket vel rent da jeg var fem, kunne jeg ikke tegne innenfor streker, ikke spise med kniv og gaffel, det lærte jeg ordentlig først da jeg var rundt 15 år faktisk, fant ut at jeg er skeivhendt når jeg spiser:) Telle var jeg heller ikke så god på, men ble kjempegod i matte på skolen:) Og det med fargene, har du tenkt på at han kan være fargeblind? Rammer flere gutter enn jenter. Hadde en gutt i klassen som slet med å finne bokser og slikt fordi han fikk beskjed om en rød boks, en grønn kasse osv... Han så jo ikke fargen:)

 

Og jeg ville tenkt ad/hd eller konsentrasjonsvansker.

 

Og med minstemann: at det ligger mat i 2 meters radius er vel ganske normalt for en på den alderen, og at han ikke snakker mye, er jo flere barn som ikke gjør det:)

 

Jeg synes barna dine virker veldig normale jeg, men ville sjekket om eldste er fargeblind og krevd å få utredning for ad/hd og autisme som hun ene over nevner:)

[Gjest]

Hei jeg leste svarene dine nå, og så hva du skreiv om barnehagen og fastlegen. Synes du bør kreve utredning hvis det er det du vil ha, for du kjenner barnet dit best.

Synes du virker som en kjempeflink oppegående mor:)

[Småfolk]

Uffda! Det at du bryr deg og bekymrer deg viser at du er en god mor! Så ikke få noen - eller deg selv - til å tro noe annet!

 

Som flere her har nevnt så har kroppen med å bruke energien på en ting av gangen. Du nevner at barna dine er svært frempå motorisk. Det var min datter også. Hun turte og klarte alle tingene ute som de "store" gutta klarte. Veldig tøff og flink motorisk altså. Men å snakke - glem det. Hun var stille som østers til hun var to. Så plutselig, andre dag i sommerferien, kom den ene lange setningen etter den andre. Fra å bare si ett og annet lite ord svarte hun plutselig med en hel setning! Husker jeg satt å måpte, lurte litt på om noen hadde byttet henne i løpet av natten ;-) Nå snakker hun som en foss - umulig å få henne til å holde kjeft. Men det motoriske har nå gått over til å bli mer normalt. Hun er fortsatt ganske tøff, men kan plutselig bli veldig jentete og være redd for ditten og datten.

 

Ang. farger. Kan selvagt være det en annen her nevner - fargeblindhet. Finnes garantert sider om hvordan man tester dette. Men når du spør barna hvilken farge himmelen eller boksen har; Hva med å prøve å gi dem et alternativ (gjerne med farger som er totalt forkjellige i nyanser)? Er den rød eller gul? Er himmelen blå eller sort? Eventuelt kan du ha et fargekart forran dere og be barnet peke på den rette fargen. Da vil du jo også ganske raskt få en pekepinn på om det er fargen de ikke klarer å se eller om det er det språklige som er problemet.

 

Å telle: Femåringen kan telle til tre alene. Hva med å lære ham å telle til fire alene, så når han kan dette øke til tallet fem, osv. Ikke terp på hele tallrekken med en gang. Det er vanskelig!

 

Å spise: Det var alltid - og kan fortsatt være - et stort irritasjonsmoment at det skal være mat absolutt overalt etter et måltid. Men jeg tror vi foreldre ofte har med å sette listen litt høy der. Jeg kan fortelle en liten historie: Min datter var da tre år. Måltider var ikke noe jeg så frem til. Jeg syntes hun hadde mat absolutt overalt. Og jeg absolutt HATER å få matflekker på klærne hennes da de er så og si umulige å få av. Vi skulle på en stor familiesammenkomst. Det var stor middag, første rett var suppe. Herregud, tenkte jeg. Og jeg har ikke med smekke (hun har en slik som dekker armene helt - den har hun fortsatt - er nesten fem år). Jeg pakker henne inn i diverse servietter og gir henne skjeen og ber en stille bønn. Hun spiser etter beste evne (ikke lett når man er liten og må spise på kne fordi stolen er så lav). Plutselig tar en av tremenningene mine opp et kamera og tar bilde av henne. Han syntes nemlig hun var SÅ flink til å spise at dette måtte foreviges! Ja, for så flink var ikke hans to sønner nei. Nei vell... Det var da jeg forsto at alt er relativt.

 

Noen ganger har vi alt for høye forventninger til de små. Å sammenligne dem med andres barn gjør det bare unødvendig vanskelig for en selv og barna. Om du synes de griser mye når dere spiser. Kjøp en smekke som dekker hele overkroppen. Legg avis på gulvet og gi rett og slett beng. Er dere borte ta med smekken og bare si som det er at jeg legger avis på gulvet så slipper dere å være redd for tepper og slikt. Dermed kan dere voksne slappe av og da slapper de små av og før dere vet ordet av det så er søleradiusen blitt redusert til en meter istedenfor to.

 

Min datter er snart fem. Det søles her også. Men jeg gjør slik jeg nå beskrev med smekke og avis. Vi koser oss når vi spiser for vi vet at det er bare å vrenge av og pakke sammen avisen og kaste i søpla. Og hun koser seg for hun slipper en halvhysterisk mamma som overvåker hver bevegelse hun gjør. Og vet du hva! Søleradiusen er blitt minimal! ;-) Bare prøv - det funker!

 

Og nok en gang - husk du er ikke en dårlig mor. Og barna dine er IKKE dumme!!! Som min datter sier - De som sier at andre er dumme er dumme selv!