hvordan hadde dere reagert??

[Anonym bruker]

altså, jeg er sykmeldt pga en ryggskade jeg fikk for 4 mnd siden. jeg kan ikke gå tilbake til den jobben jeg hadde, pga tunge løft o.l.

 

jeg har snakket litt med nav å legen min ang omskolering.

 

saken er: hun jeg snakket med på nav mente jeg måtte prøve meg i psykiatrien (min drøm egentlig) men akkurat nå sitter jeg med hovedansvaret for 5 små barn, der ene av dem er til utredning for asbergers..

jeg prøvde å forklare hun på nav at jeg er for sliten til å ha et så psykisk tungt yrke innen psykiatrien, men hun bare lo av meg å himlet med øynene..

 

man kjenner jo seg selv best.. skal jeg kunne stille opp 100% for barna mine kan jeg ikke ha et så tungt belastende yrke mener jeg.

 

om noen år da de tre minste har vokst til å klarer seg mere selv vil jeg absolutt jobbe innen psykiatrien.. men ikke nå!!

 

er jeg helt på tryne eller hun??

 

 

 

 

[Gjest]

Hvis noen hadde ledd av meg og himlet med øynene for at jeg ikke hadde hatt tid og energi til en så vanskelig utdannelse, men så mange barn hadde jeg blitt skikkelig forbanna. Jeg ville nok ha bedt om navn og tlf nr til sjefen hennes jeg da...

[Anonym bruker]

ååå tusen takk:))

 

har følt meg som en latsabb og unnaslunter pga henne lenge nå..

 

å det er jeg IKKE.. står på hele tiden, men nå har kroppen min sagt stopp..

 

å da prioriterer jeg barna mine.

[Anonym bruker]

Vil egentlig ikke si noen av dere er på helt på trynet. Skjønner at du er bekymret for hvordan du skal gjøre det, men kanskje hun tenker at det klarer du selvsagt. Og det gjør du nok!

Trenger ikke alltid ta alt opp i verste mening, ser du. Kanskje hun rett og slett har tro på deg.

Er det drømmen din så stå på!

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

jeg er helt enig med Ma baker! hadde ikke tolerert at noen hadde satt å himlet med øynene når jeg hadde fortalt henne noe sånt!

[Anonym bruker]

HI

hehe, jo hadde vært flott å faktisk blitt stolt vist det var det hun mente.

 

men det var absolutt ikke det..

 

drømmen min skal jeg nå, men må vente til barna blir større:))

 

så da blir det å finne ut hva jeg kan gjøre nå!? tips??)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg sitter med en drøm som jeg aldri kommer til å få.

Et yrke som jeg hadde drømt om hele livet mitt.

Jeg orker ikke å legge ut hvorfor det ikke ble noe av.

Det er noe jeg ALDRI kommer til å tilgi meg selv for, angrer så mye at jeg klarer nesten ikke å tenke på det! Får tårer i øynene når jeg tenker på hvor dum jeg var.

Nå kan jeg ikke få den drømmen.

Hadde det bare vært et problem om tid og krefter så hadde jeg klart å gjøre det uansett, men det er ikke det som er problemet mitt.

Jeg må flytte veldig langt for å få den drømmen eller det yrket.

Så er dette en drøm du har, en virkelig stor drøm, så grip sjansen når du har den! Du vet aldri hva som skjer i fortiden, du kommer til å angre hvis du ikke griper sjansen når du har den.

Er dette en virkelig drøm du vil ha så klarer du det helt sikkert!

Det blir sikkert tungt til tider, men det er bare en utfordring!

Grips sjansen! Ta udannelsen så skal du se du klarer det!

 

Hun på nav kunne ha oppført seg på en annen måte.