Så har det skjedd igjenn..........

[Anonym bruker]

En liten gutt mishandlet til døde, og jeg klarte ikke la være å lese og jeg VET at jeg ikke får sove i natt..... Altså, han som døde har det nok greit nå (så jo ut som en liten engel, så det var nok meningen at han skulle tilbake til himmelen.......) men JEG tenker på at det er MANGE som har det som denne gutten akkurat NÅ...Kanskje mange her i Norge også.....Og jeg blir så lei meg...En ting er barn som opplever krig, men mange av disse har iallefall et minne om og/eller en mor/far,slekting som viser kjærlighet og omtanke for en...Selv om en er redd...Når slike ting blir gjort av de personene man stoler mest på i hele verden, hva tenker et lite barnesinn da?? Min sønn er like gammel som denne gutten var....

 

Nei, uansett om vi kragler som busta fyker her inne over vaksiner, reimadresser, røyking i svangerskapet, ALLE er vi nok enige i at det finnes ikke streng nok straff for slike..En evighet med tortur (nå HÅPER jeg HElvete finnes...) blir ikke strengt nok... Og jeg tenker på myndigheten som ikke grep inn tross 60 besøk, nei, heller ta et barn for mye vekk fra sine foreldre enn at et barn til må gjennom dette...Mener jeg...Og nettop derfor skal vi være foriktig med å kritisere barnevernet, husk de skal tenke på VÅRE BARN, ikke på oss voksne..jeg får frysninger når folk "er redd" for barnevernet, da lurer jeg virkelig på hva de har å skjule...barne VERN...skulle jo i og for seg var et betryggende ord.....og man bør vite at de skal forsvaret BARNAS rettighet som de faktisk er og ikke hva VI som foreldre mener er riktig....

 

Om barnevernet hadde kommet i dag og hentet mine barn hade jeg nesten blitt glad, av den grunn at jeg da hadde VISST at de handlet raskt ut i fra evt bekymringsmelding...Heller at jeg mister barna mine enn at to andre barn må gejnnom det denne gutten gjorde.... selv om jeg trolig hadde "Mistet" meg selv så hadde jeg VISST at dette blir gjort for BARNA sin del og at andre barn som VIRKELIG trenger trolig da også får hjelp (ikke noe mistanke om barnevernstilkaling hjemme hos oss altså....)

 

Nok om det;

 

VI er alle (håper jeg) enig i at verden er for jævlig noen gang, og noen mennekser er monstre....At alt har en mening blir bare et kvalmt utsang når man leser slik, også kanskje vi skulle lage en underskriftskampanje for å innføre "evig tortur til barnemishandlere" ???? Kan godt ta på meg jobben å utføre straffen jeg altså.....

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Det var som jeg skulle sagt det selv! skjønner ikke hva som foregår i hodet på folk som utfører slik mishandling, de er jo syk!! jeg kunne aldri gjort datteren min noe uansett hvor frustrert jeg blir. noen mennesker skulle blitt evig torturert og min mening er at dødsdom ikke er nok, da slipper de billig unna! nei evig tortur, jeg ønsker deg velkommen til dem som skader sine barn både psykisk og fysisk!!!

[Anonym bruker]

Hva slags sak er det snakk om???

 

Det er kjempe tragisk når slikt skjer. Skulle aldri skjedd. Men det beviser at vi lever i en ganske så ond og kald verden. Man vet aldri hva som skjer i nabohuset.

[Anonym bruker]

Signerer denne helhjertet, HI!!!

 

Kjenner jeg får vondt langt inni hjerteroten bare jeg ser en tåre på min sønns kinn, eller når jeg irettesetter han for noe han har gjort galt og han kommer tuslende med halen mellom bena og sier unnskyld med den lille stemmen sin. Tanken på at noen skulle SLÅ han, gjør at magen og hjertet vrir seg så det gjør vondt langt inne i sjelen!

Det er ikke straff NOK for sånne! En ørefik er nok til at jeg vrenger meg!

 

Jeg har nevnt det her inne tidligere, men jeg sier det igjen, for det er en SÅ bra illustrasjon på HVOR galt rettsystemet vårt er!

 

I tiden da Skrik-maleriet ble stjålet første gangen (for ca 15 år siden) var det en stor sak når gjerningsmannen ble dømt. Han fikk noe rundt 3 år. I den nyhetssendingen ble det først nevnt, så direkte etter nevnte de en sak hvor en bestefar hadde seksuelt misbrukt to av sine barnebarn, ble dømt og fikk......3MND!?!

 

Sånn kan vi rett og slett ikke ha det!

[Anonym bruker]

Jeg henviser ikke til side/avis jeg leste dette da ingen har godt av slike detaljer.Du finner det nok om du vil, men som sagt jeg vil ikke "vise noen veien" til slik kvalm lesing...JEg skulle aldri gått inn der selv, men når overskriften "drar meg" til seg så kunne jeg ikke unngå det..... og når jeg først hadde lest det bare MÅTTE jeg få ut litt frustrasjon, også er det så godt å lese at flere bryr seg, at det ikke bare er jeg som reagerer så sterkt på slike ting...

 

Hva kan man gjøre for å vise barn som lider at det finnes folk der ute som bryr seg??...For mange barn ville det kanskje vært en stor trøst å vite at det sitter mødre rundt omkring i de tusen hjem og gråter over deres skjeben fordi vi rett og slett ikke har makt til å gjøre noe annet????

[Anonym bruker]

Dette kan du gjøre:

Sende gamle klær til barnehjem (f.eks Russland, Estland, Irland osv)

Få deg et fadderbarn eller en SOS barneby

Mange barn her i Norge trenger fosterhjem

Du kan jobbe frivillig på barnehjem her i Norge og arrangere julebord, juletrefest, juleverksted, hobbyverksted osv

[Anonym bruker]

Du kan også adoptere et eller flere barn.

Du kan hjelpe gatebarn rundt om i verden

Du kan etablere et barnehjem i en verdensdel der mange barn bor på gata.

[Anonym bruker]

Kom på flere

Du kan støtte kirkens nødhjelp

Leger uten grenser

Bli med på reiser som leger uten grenser arrangerer og jobbe gratis.

[Anonym bruker]

Du kan også starte en teatergruppe som har som mål og oppmuntre barn som har det vanskelig.

Barn som er på sykehus, barn som bor på barnehjem, barn med foreldre som er rusmissbrukere, barn som er handikappet. OSV

[Anonym bruker]

Jeg gir bort klærene etter barna til noen containere som står her, og gir til Redd Barna og Leger Uten Grenser når vi har litt til overs etter det nødvendige er betalt (kan godt skippe en frisørtime om jeg får akutt dårlig samvittighet for alt vi har...) Jeg bor på et lite tettsted og her har vi ikke barnehjem og samboer er ikke interessert i å ha fosterbarn, uansett så har vi jo selv to små barn og det er sjelden de søker fosterhjem med små barn...Det ER jo krevende også vil jeg aldri kunne "gi fra meg" et barn igjen om jeg hadde "fått" et fosterbarn i hus... Tanken på at mor/far kunne komme og kreve hjem barnet når som helst greier jeg ikke for jeg mener at har man mistet barna en gang så bør man ikke få en sjanse til...At de voksne skal få en sjanse til er for meg det samme som at barna MISTER en sjanse til et "normalt" liv.... Vi må også dra inn til en nærmeste storby ( drøy time med bil) om vi skulle vært med frivillig på middag/julefest til fattige/blå kors ol....så vi er litt "stucked"...har faktisk undersøkt litt muligheter, og har foreløbig satt slike ting "litt på vent"; men vet med meg selv at når barna blir mer selvstendig og kan være med på ting og skjønne hva jeg/vi gjør så vil jeg bruke tid på å hjelpe barn... Jeg føler meg litt "Låst" noen gang litt på grunna v at vi var så "egoistiske"å få egne barn når det er så mange barn som trenger hjelp,- men må prøve å tenke at om JEG ikke hadde fått barn så hadde mine barn blitt født et annet sted......

 

Men igjen, håper at jeg en dag får mulighet til å forkynne til alle verdens barn at jeg tenker på de og at jeg gråter sammen med de når de har det vondt og ønsker de god natt hver kveld og håper at de i det minste i søvnen kan glemme alt det vonde og komme seg til en "drømmeverden".... Desverre er vi vel alt for mange som meg som har "unnskydninger" for ikke å gjøre noe, men det er noe med det at jeg OGSÅ får dårlig samvittighet om jeg skal la min samvittighet frarøve barna mine tid med meg fordi jeg skal "redde verden"....