Hva sier dere til å la en 13-åring sitte ved et dødsleie?

[Anonym bruker]

Hvordan tror dere det er for en 13-åring å se et menneske dø? Er det for tøft, tro? Hvis en 13-åring er i ferd med å miste sin far eller mor, er det riktig at han/hun får anledning til sitte ved dødsleie eller er det alt for stor påkjenning når man er så ung?

[Mom2Two]

Tror det kommer an på 13-åringen, og hvor "dramatisk" dødsfallet ventes å være (blir det en rolig innsovning eller hva?). Dessuten kan en 13-åring ofte ta informerte og modne valg selv, men da må jo vedkommende få vite omstendighetene som kan påvirke valget.

 

Vi har akkurat hatt med vår 3- og 8-åring på dødsleiet til begge oldeforeldrene (de kommer begge til å dø i løpet av svært kort tid, og er veldig syke). Det har gått veldig fint. 3-åringen skjønner ikke mye, men 8-åringen forstår det meste.

 

Jeg tror det er fint og synes det er naturlig å inkludere barna i slikt. Tror det er verre for dem at de blir snakket over hodet på, og ikke får være med osv. Vi har valgt full åpenhet.

 

Selvsagt noe helt annet med en foreldre, men jeg tror generelt at de hodene som spinner i hodet ens i en slik situasjon er verre enn det som faktisk kommer til å skje. Dessuten kan det føles godt til senere, og føle at man var tilstede osv. Det blir liksom en del av sorgprosessen kanskje.

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk det hadde gått helt fint jeg. Hvis 13-åringen hadde ønsket det. Barn har ofte et enkelt syn på liv og død. Det er når vi blir voksne at vi problematiserer det.

 

Hadde jeg vært 13 år, og blitt holdt borte fra min mor eller min far på dødsleie, så hadde jeg nok sett på det som en større påkjenning.

[Mom2Two]

oops jeg mente bildene som spinner i hodet ens (ikke hoder som spinner i hoder..)

[Anonym bruker]

Helt ærlig så tror jeg det er en større påkjenning å lure på hvordan det er. Tanker og fantasi er ofte verre en virkeligheten.

 

Jeg anbefaler at 13-åringen er med.

 

Jeg har nettopp hatt min 7-åring med på dette, da oldemoren var syk og døde. H*n så oldemoren syk, og etterpå som død. Tror det var det rette, og vi har ikke hatt noen problemer i ettertid.

 

Døden kan lett bli skumlere enn den er, om en blir holdt utenfor. Det er jo en naturlig del av livet. La det være det, også. Barn og unge skal ikke skånes for alt en tror kan gjøre dem lei seg. Å ha sorg må de også få lov til.

 

Vil tenåringen selv, så la h*n være med. La h*n bestemme selv.

[Anonym bruker]

Det er så rart å se hvordan mennesker i det moderne samfunnet oppfatter døden som følge av alderdom og sykdom som skummelt. Det er traumatisk på mange måter, det er vanskelig og det er ikke noe å ta lett på, men det er og blir en helt naturlig ting.

 

En gjennomsnittlig trettenåring kan spørres om h*n vil være med, og så tar man hensyn til hva h*n ønsker.

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

Prat om det på forhånd. Om 13-åringen selv ønsker det, selvfølgelig. Ikke farlig for noen- kan være en god måte for ungdommen og få en mer konkret avslutning og trøst i at h*n var der den siste tiden.

 

At h*n blir trist er naturlig, men det ville h*n jo blitt uansett.

 

Åpenhet rundt slikt mener jeg er viktig. Min datter så sin første døde, da oldemor døde og min datter var 5 år.

[Gjest]

Når det er en av 13-åringens foreldre, synes jeg absolutt at han/hun får være med. Det er nok lurt å ha en annen voksen med, og forberede han/hun på hvordan det er (om mor/far er forandret, er koblet til masse slanger/utstyr, er bevisstløs, puster unormalt etc). La han/hun få holde den syke i hånden og snakke med han/henne.

[Mamsen og lillegutt]

Jeg var 10år når jeg var med på sykehuset til mormor. og da var jeg der akkurat når hun døde.

syns det var en "fin" opplevelse. Det var jo ikke meningen at jeg skulle være der akkurat når hun trakk sitt siste sukk,men det ble bare sånn.

 

 

 

[Anonym bruker]

For all del - ikke hold 13åringen utenfor!! 13åringer er ikke så små barn som man kanskje tror. Vær åpen om hva som skjer og la 13åringen bestemme selv! Faktisk ville jeg "pushet" på litt for at h*n skulle se forelderen sin - ta farvel. Mange angrer på senere at de ikke fikk tatt farvel og kan bli opprørte over at de ikke fikk ordentlig sjansen.

Mulig 13åringen deres er mer reflekert enn dere tror - prat med h*n

Nå har jeg bare sett ett dødt menneske i mitt liv, og han var ikke i min familie - men noe så fredfullt og fint har jeg aldri sett!

[Anonym bruker]

La han bli med ,lettere å takle sorg etterpå.

Sønn min var 10 da han så pappan sin død.Og da min mor døde ifjor ,han holdt henne i hånden ,det siste hun sa var navnet hans før hun lukket øynene sine. Det var sterkt for han men han takler det bra.

Ikke steng han utenfor i alle fall.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke en for stor påkjenning om familien rundt er flinke. Verre å ikke være der om barnet ønsker. Sat der da pappa døde. Var 12 år og det var en fin stundt. Pleierene var så flinke. Vi sang, tenkte lys. Noen trekker rolig det siste sukket. Andre kan kjempe og det er vondt å se på. Det må alle være forberedt på, og pleierene bruker å forsøke å holde den døende rolig.

[Anonym bruker]

Jeg ville vurdert det etter hvordan 13-åringen er. Virker h*n moden nok til å kunne takle det hadde jeg latt h*n bli med. Jeg var selv med da bestefaren min døde, og holdt han i hånda da han trakk sitt siste pust, og angrer ikke på det nå (selv om jeg var "voksen" da det skjedde). Men som noen sa over her, det kommer ann på personen som ligger der, er det kamp om siste pusten kan det nok virke veldig dramatisk også.. Men hvis personen sovner stille inn, synes jeg det er greit. (ikke at man kan vite det på forhånd da..)

[birrisj05.02.09]

Jeg synes ikke det har noe med modenhet å gjøre. Jeg synes det er kjempeviktig å få lov til å bearbeide følelsene, og da er det KJEMPEVIKTIG å få lov til å være med på alt som skjer rundt dødsfallet, begravelse osv. Jeg ville hatt med 3-4-5-6-åringer i begravelse, og hadde de villet, så skulle de fått sett den avdøde også. Det viktigste er jo om denne 13-åringen ønsker å se avdøde. Ønsker han det, så for all del la ham gjøre det! Så kan man heller ta seg god tid til å snakke om det, både før og etter. At det er greit å gråte, at det er greit å vise følelser, at det er greit å ikke ville se, at det er greit å ville se osv. Så snakk med 13-åringen, og lytt!

[Anonym bruker]

Detter jeg helt enig med deg i. Vi har opplevd flere dødsfall de siste årene, og ungene har vært med på alt - sykeleie, dødsleie, syning, bisettelse og begravelse.

Første gang var de 8mnd, to år og tre år, nå sist fem, syv og åtte.

 

Treåringen skjønte GODT at mormor var død, det var ikke vanskelig å se. Hun trodde heller ikke at mormor ville komme tilbake. Jeg tror vi gir ungene en mulighet til å forstå og bearbeide det som skjer, ved å la dem delta. Døden er naturlig, men har blitt "farliggjort" i samfunnet vårt.

At en 13 åring skulle ta skade av å delta ved et dødsleie, tror jeg neppe - men klart det gjør vondt å miste noen!

 

Vi burde ikke være så redde for de vanskelige følelsene vi mennesker har - de hører også med!

[Anonym bruker]

Må bare nevne at jeg ønsket virkelig å se min bestemor da hun døde og jeg var 11 år,men fikk ikke lov... Det er noe jeg sliter med enda den dag i dag-og jeg er i midten av 20-årene.

 

Snakk med 13åringene,hør på h*n's ønsker! Så lenge h*n føler at h*n blir hørt-uansett hva h*n ønsker,så er det det viktigste!