mai mammaen til to Skrevet 16. november 2008 #1 Skrevet 16. november 2008 vi har tre par besteforeldre til våre barn (sambo har skilte foreldre)....disse familiene er VELDIG forskjellige. min familie er VELDIG engasjert. min søster og foreldrene mine skulle helst sett dem hver dag... er det gått en uke uten at dem har set dem blir de helt i fra seg....og stormer huset. hehe... mamma ringer hver dag og hører hvordan det går. om ikke hun ringer så pleier jeg å ringe.. så oppdaterer jeg. når dem lærer seg noe nytt ringer jeg med engang....når vi er med dem er det ALLTID ungene som står i fokus. dem ligger på gulvet og leker og leker.... så har du svigermor... er veldig på å si at hun er så stolt bestemor og er så glad i barna osv.. men engasjerer seg ikke så mye. så dem i dag og da var det gått 2 mnd siden sist. hun bor 20 min unna... kommer ALDRI på besøk til oss... hun ringer aldri osv.. men når vi nå er der så er hun snill og grei med ungene.. hun leker med dem osv. men jeg ser på det som at hun er en bestemor når hun "gidder" om dere skjønner.. hun sier innimellom at hun vil passe eldste på 2.5 år. har gjort det engang men jeg har sagt til sambo at hun får ikke passe henne før hun engasjerer seg mer. at hun må besøke oss og omvendt oftere først... så har dere svigerfar som er en mellom ting. kommer ikke så veldig ofte på besøk til oss han heller men om det går mer enn to tre uker så kommer han. han er veldig engasjert. ligger og herjer på gulvet og han lyser opp når han ser dem. samme med konen hans. hun blir alltid kjempe glad når vi kommer og diller rundt med ungene... hvordan er det hjemme hos dere? føler svigermor er så lite engasjert... men så tenker jeg at det kan jo hende fordi jeg har veldig engasjert familie? mine foreldre har et barnebarn til.. og de er like ivrige med henne. mine barn er første barnebarn på begge sider.... ble rotete dette.. men lurer litt på hva som er vanlig rundt omkring..
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 16. november 2008 #2 Skrevet 16. november 2008 Mamma og pappa får abstinenser om de ikke får se han på 3 dager.. Veldig flinke til å leke med han når de er sammen.. Passer han ofte, det er de som passer han over natta.. Svigers er mer tilbakeholden.. De ringer sjeldent, og kommer sjeldent på besøk uten at vi ber dem.. Men de viser veldig at de er glade i han når de er sammen.. Leker sammen, kjøper leker som han har hos dem.. Passer han stort sett hver gang vi spør om det, men de ønsker ikke å ha han over natta.. Synes det er kjedelig at svigers er tilbakeholdne sånn sett, men det er noe jeg respekterer.. For det er faktisk sånn dem er.. Jeg vet at de bryr seg og er glade i han selvom de ikke ringer hver dag.. Jeg ser det når vi er sammen, og det er det viktigste for meg.. Synes bare det er dumt å gjøre store greier utav slike ting, man må respektere folk som de er.. Selvom de har fått barnebarn, så er det ikke bare bare å forandre sin personlighet..
hit og dit Skrevet 16. november 2008 #3 Skrevet 16. november 2008 Trur det er like mykje som er vanlig som det er besteforeldre der ute. Forholda mellom besteforeldre og barna avhenger jo av begge parter sin personlighet, folka rundt, omstendighetene rundt etc. Så det er nok mange varianter. Mine besteforeldre: Mormor: reservemamma. Ho var veldig oppslukt i meg. Me har eit svært nært forhold, og kan snakke om alt. Men sjølv om ho er slik med meg så har ho ikkje så nært forhold til dei andre. Ho er like god bestemor for dei, men med meg så hadde ho betre tid og var yngre. Farmor: gal, skrudd dame. Eg har kun kontakt med ho når ho oppsøker meg, og det har skjedd ein gang dei sidan eg vart konfirmert. Ho kom for å bli oppdatert på olderbarnet sitt, så ho kunne gå å late som om ho kjente oss på bygda. Ho er forøvrig ei fantastisk bestemor for barna til yngstedattera si. Det er litt tidlig å sei noko om mallo sine besteforeldre. Me bur og i utlandet så det er litt vanskelig for dei å vera å mykje med ho som dei vil. Men eg merker at begge parter vil vera med ho, er flinke med ho, og ringer ofte å spør etter ho.
mai mammaen til to Skrevet 16. november 2008 Forfatter #4 Skrevet 16. november 2008 egentlig så er det vel ikke det at hun ikke er så engasjert som er så veldig negativt. men det er liskom det at hun fremstiller det heletiden som at hun er så utrolig interessert i dem. f.eks så kom hun til oss før vi skulle på ferie. vi skulle være borte i en uke. og hun hadde ikke vært hos oss på 3 mnd. vi hadde vært hos henne en mnd før... så sier hun til eldste at hun kommer til å savne henne sånn. skal du dra bort fra farmor du? osv... kommer heletiden med sånne kommentarer og det irriterer meg for hun gidder jo ikke komme å se oss.. men men.. er vel bare sånn hun er... god mat lager hun iallefall da..
Koseklompen Skrevet 16. november 2008 #5 Skrevet 16. november 2008 Tuppa har bare min mor og min stefar som besteforeldre. Vi ser de ikke så ofte da de bor 3-4 timers biltur unna. Men når vi er sammen så har vi alle sammen det kjempekos Tuppa er sterkt knyttet til min mor og stefar og mine søsken (som er 11, 9 og snart 7 år). Så det blir nok til at vi kommer til å flytte nærmere dem med tiden så tuppa får sett de oftere ja. Moren min ringer, sender meldinger, e-mail osv og vi til dem. Og vi sender til tider pakker oss imellom. Prøver å holde en kos stemning selv om vi ikke sees så veldig ofte.
Honningmelon Skrevet 16. november 2008 #6 Skrevet 16. november 2008 Mine foreldre er veldig engasjerte og vil se barnebarna ofte. Vi er der og spiser et par ganger i uka, også hender det de tar en tur til oss utenom det, hvis vi er hjemme. Svigermor er også veldig engasjert. Hun vil gjerne ha barnebarna på besøk ofte, og ser de ofte. Hun har ikke bil, så kommer ikke så ofte hit da. Svigerfar ser vi ikke så ofte. Han virker litt uinteressert, men når han en sjelden gang er her, så ser jeg jo at han er glad i barnebarna. Synd han viser så veldig liten interesse, for jeg har blitt litt bitter på han pga det. Han er ufør, så jeg mener han bør klare å ta seg tid til barnebarna sine.
twoboys & a girl Skrevet 17. november 2008 #7 Skrevet 17. november 2008 Nå bor besteforeldrene i andre enden av landet, så kontakten er det så som så med. En av de har kun sett lillemann en gang, å han er nå ti mnd. Grunnen til at de i det hele tatt har sett han er fordi han kom på terminen å de overnattet ei natt her da de kom fra ferie. Litt skuffet over at det er slik.
Gjest Skrevet 17. november 2008 #8 Skrevet 17. november 2008 Mamma er god med ungene, men hun er livredd for å være alene med dem. Hun er redd for å gjøre alt feil (enten så sier det mye om henne eller om meg) og det ender med at hun kun ser de sammen med meg, Og jeg synes det er litt dumt, hun burde ha mer mormor-tid med dem. Men hun ringer daglig og spør hvordan det går med dem, om ikke annet:-) Svigers ringer og forlanger besøk om det har gått en uke eller to og barna er ofte på besøk der. De var der senest hele denne helgen, faktisk. De skulle egentlig bare være der fra fredag til lørdag, men svigermor ba så pent om å ha dem en dag til og det er heeeelt greit for oss, selv om jeg har savnet dem masse=)
Gjest Skrevet 17. november 2008 #9 Skrevet 17. november 2008 Tror begge deler er "normalt". Jeg kjenner flere som aldri har fått tilbud om "barnepass" av foreldrene, der det går uker mellom hver kontakt på tross av kort avstand. Mine foreldre ser ungene svært ofte, er kun de ukene pappa er på jobb han ikke ser ungene minst en dag. De har også ungene på overnatting en og annen gang. Svigers bort ca 2 timer kjøring, en bom og ferge unna, de ser ungene nesten hver mnd, enten drar vi innover en helg, eller så kommer de og henter ungene en helg. De ringer ellers jevnlig for å høre hvordan det står til med dem. MIne er også første barnebarn på begge sider. vi kommer begge fra sammensveisede familier.
Dronningen! Skrevet 17. november 2008 #10 Skrevet 17. november 2008 Et tankekors i denne debatten er vel at vi ringer/tar kontakt oftest med våre egne mødre? HI. Ringer du med en gang til svigermor for å fortelle hva som har skjedd med ungen slik du gjør til din mor? (Tror det var HI som skrev det) Nå er det jo en gang slik at de fleste jentene er mest knyttet til sine egne mødre mens guttene har en helt annen type forhold til sine mødre. Jeg tror faktisk det ikke kan sammenlignes en gang.... Så moralen må vel være at vi kansje bør involvere svigermødrene litt mer i dagliglivet i steden for å lure på hvorfor hun ikke tar kontakt.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 17. november 2008 #11 Skrevet 17. november 2008 jeg aner ikke, men mine foreldre, spesielt faren min er super engasjert, han sier til og med natta til småen når han ikke er der. men de vil ikke ha han på overnatting. tror de syns det er digg og få sove. tror de har hatt han to netter på 2 år, selv om jeg var alene med et barn som aldri sov men det er helt greit. småen digger dem :-)
Raych Skrevet 17. november 2008 #12 Skrevet 17. november 2008 Det er omtrent på samme måte hos oss. Mine foreldre er veldig engasjert, spesielt pappa:) Han kommer ofte innom og leker som bare det. (De bor ca 1 km fra oss). Ungene elsker han:) Moren min er også veldig sånn at hun liker å være sammen med barnebarna, leker med dem (kanskje litt roligere leking enn med bestefaren...), leser, synger osv. Det er de som passer dem hvis vi skal være borte om natten. De er veldig opptatt av at barna skal være med på ting som skjer og at de gjerne vil ha dem med på forskjellige ting, reiser, turer osv. Svigers passer dem fast en kveld i uka, men de leker ikke noe særlig med dem. Ikke når de er hos oss eller når vi er til dem (de bor ca 5 km fra oss). Der går det mer på at de voksne skal sitte i sofaen og drikke kaffe, mens ungene får leke for seg selv på gulvet. De kommer ikke innom oss utenom disse dagene, og ringer heller ikke. De har i tillegg gitt uttrykk for at de synes barnebarna og barn generelt er en stor jobb som de blir veeeeldig slitne av og som de ikke orker så ofte.... Hvis de skal på ferie vil de i alle fall ikke reise sammen med familien for da blir det ikke ferie i følge dem. Mest svigermor som gir uttrykk for dette da. Svigerfar er mer nyansert i sine meninger. Vi har vært til syden sammen med mine foreldre og de koste seg like mye som oss og barna i følge dem selv:) Det hadde vært helt utenkelig for svigers å være sammen med oss i syden i alle fall.
Gjest Skrevet 17. november 2008 #13 Skrevet 17. november 2008 Hos oss er det nokså likt som hos dere. Forholdet til mine foreldre er kanskje litt mer moderat enn ditt til dine, men det er ikke langt unna. De ser småen hver/annenhver uke, ringer en gang iblant og vi ringer dem innimellom. Koser oss med alt fra små besøk til at småen er der på overnatting. Svigermor er litt håpløs på sånne ting. Hun forguder lillesnupp og de koser seg storveges sammen, men hun er elendig på å ta kontakt. Og hun kvier fælt for å dra noe sted. Hun tar aldri kontakt med oss, men klager støtt på at vi kommer så sjelden eller aldri ringer. Utover det ... super svigermor og bestemor. Svigerfar er mellomtingen her også. Ringer iblant og spør åssen det går, inviterer oss på besøk eller stikker en tur innom når det er lenge siden sist. Han er kanskje den som er flinkest på små visitter. Han kan komme innom og leke med småen en times tid, få seg en kaffekopp også dra hjem igjen. Ser også at småen synes det er kjekt å få besøk av ham, for da leker de seg godt mens han er opplagt også er de "ferdige" før småen er utslitt :-) Det kan ofte bli litt langvarig og intenst med mine foreldre ... Alt i alt tror jeg alle varianter er normale, men jeg synes det er litt slitsomt med svigermor som må mases på besøk eller vi må invitere oss dit, også klager hun bare på at hun ser oss så lite... Men, hun er av den nervøse typen som ikke liker å kjøre bil og er redd for å trenge seg på, så da får vi bare svelge den kamelen og være den som tar initiativ hver eneste gang.
klg,2 boys now:) Skrevet 17. november 2008 #14 Skrevet 17. november 2008 min familie normalt vil jeg si.mamma jobber 100%å reiser mye har mange venner o.l. så hun er veldig opptatt.men prøver når hun har tid,kun selvsagt være mere men ok. svigerfamilien vært en utrolig telefon mas,de er aldri på besøk.maser om at vi må komme hele tiden.hadde vel syntes det had vært best om vi var der hverdag,tidligere..men de har en fostersønn som går foran alt.han er meget uberegnelig,hissig og voldelig mot vår sønn.å ingen av den adferden får konsekveser.så pr i dag har vi ingen kontakt med de.synd men sånn ble det.
lille sprelle Skrevet 17. november 2008 #15 Skrevet 17. november 2008 finnes vel ikke noe som er vanlig! alle familier og folk er forskjellige hos oss er alle besteforeldrene engasjert, men bestefedrene er litt mer tilbakeholdne. de stiller imidlertid villig opp som barnevakt om det er nødvendig. jeg mener besteforeldrene selv må bestemme hvor mye de vil engasjere seg. viktig at ikke besteforeldre kun blir barnevakt, men også får lov til å ta "bare" kosen med foreldrene i nærheten. er det imidlertid forhold som gjør barna usikre, så er det viktig å være tydelig på det ifht besteforeldre som med alle andre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå