Er dette litt frekt eller helt greit?

[cherry coke]

Er alene med jenta mi og barnefaren har aldri vært involvert. Men har hatt god kontakt med foreldrene hans og de har hele tiden ytret at de vil gjerne stille opp. Men det har seg slik at det er alltid jeg som tar kontakt, alltid jeg som inviterer og alltid jeg som tar initiativ til saker og ting. Nå har jeg unnlatt å ta noe som helst kontakt bare for å se hvor lenge det går før de skjønner tegninga...Frekt?

[Gjest]

Ikke frekt, men litt dumt kanskje? Det kan jo tenkes at de lar deg ta initiativ fordi de er redde for å blande seg for mye oppi ditt liv eller noe. Eller er du tviler du på at de er glade i barnebarnet sitt?

[~sjiraff~]

Frekt er vel uansett feil ord her? Jeg synes kanskje det er litt dumt, men så kjenner ikke jeg hele historien heller. Kanskje besteforeldrene synes det er vanskelig å være de som tar kontakt i og med at sønnen ikke gjør det? Er det ikke fint å ha besteforeldre som er villig til å stille opp da barnefar ikke vil/gidder Ikke minst er det jo viktig for jenta di så lenge besteforeldrene er oppegående mennesker.

[cherry coke]

De er veldig glad i henne og jeg er veldig glad for at de er i livet hennes. Men jeg har gitt de hundre beskjeder om at de må ta kontakt når som helst og at de kan stikke innom når de ønsker. De sier alltid at de skal gjøre det, men de gjør det ikke alikavel...det er kanskje litt dumt, men er litt lei av at det bare skal gå en vei..Får vel svelge nok en kamel da..=)

[cherry coke]

Og vi har allid hatt en åpen dialog ang sønnen og hans fravær. Og de er enige i at det må være slik.

[erteposen + 4]

Du kan jo bare vente å se hva som skjer. Om de da tar kontakt og sier det har gått så lang tid så kan du kanskje si at du er redd for å mase. Jeg vil tro at de er redde for å mase på deg siden de ikke har noe "krav" på samvær på noen måte.

 

Naboen vår har en litt lik situasjon. Barnefar bor i utlandet og har minimal kontakt med barnet. Nå har besteforeldrene barnet fast en helg i mnd, enten en eller to netter. De har samarbeidet fint hele tiden, men det gjorde situasjonen enklere for alle parter. Kanskje en ide?

[cherry coke]

Tja..kanskje? Men problemet er litt det at jeg er redd for å mase for mye på dem også. De kjenner meg så godt at det ikke burde vært et problem.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Tja, frekt er ikke riktig ord synes jeg.. Synes heller det er unødvendig å gjøre det på den måten..

 

Hvorfor ikke bare respektere at de er sånn? Samme hvor kjedelig du synes det er..

 

Jeg synes det er viktigere å respektere familien sånn den er, enn å gjøre slike unødvendige ting..

[erteposen + 4]

Da kan du si når de endelig ringer at du er redd for å mase:)

[cherry coke]

Ja men, Fantasiløs, jeg repsekterer at de er slik. Men om jeg er redd for å mase og de er redd for å mase...da blir det jo null kontakt da? Og det er jo ikke ideelt for jenta mi...De er voksne folk og av og til må man ta seg selv i nakken for saker og ting.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Da må dere bare sette dere og snakke om det kanskje?

Du fortelle at du er redd for å mase.. Selvom du kanskje har sagt det før, så trenger de sikkert å høre det flere ganger..

[Gjest]

Enig, snakk med hverandre. Fortell dem hvordan du føler det. Verre er det ikke!

[Gjest]

Nei, det syns jeg ikke. Jeg har gjort det samme med både mine foreldre og svigerforeldre når jeg blir lei av at det stadig er meg som tar kontakt. Da kommer det en melding til slutt... ;-)

[meg & to små vampyrer]

Mine foreldre er sånn mot meg.

 

Jeg har testa hvor lang tid det tar før de tar kontakt tidligere. De tarkontakt til slutt. Men tror nok de er redd for å mase litt for mye osv.

[Alba44]

Ikke frekt, men synd for ditt barns del.

Si heller i fra på en vennlig måte at de også gjerne kan ta kontakt med dere.

[cherry coke]

Ja, skjønner det. Og jeg vil absolutt ikke at vi skal miste kontakten med dem, men jeg har gitt regelmessig beskjed i 3 år, og jeg kan ikke være mer klar på det...Hmm...snille og flotte folk, men de bor kun 10 minutter unna her og jeg ser dem tilfeldig ofte, uten at de tar kontakt. Det blir et lite irritasjonsmoment=(

[Gjest]

Må si meg enig med kaklehøna ... det kan ikke være noen enkel oppgave for dem å være besteforeldre når pappaen ikke er med i bildet.

 

De har rollen sin "på nåde" fra deg, og da synes de kanskje det er mest riktig å la deg ta kontrollen på det hele. De er sikkert redde for å trenge seg på, og at du synes det hele er ubehagelig med tanke på at pappaen har "meldt seg ut".

 

Så lenge de takker ja til invitasjoner og koser seg sammen med barnebarnet når de treffes synes jeg godt du kan fortsette å ta initiativ.

Også kan du jo passe på å presisere at de bare må ta kontakt om de har lyst på besøk osv. (så sant du mener det da...)

[cherry coke]

Bare så det er sagt også; jeg er veldig glad i dem og jeg ønsker virkelig at vi skal ha et nært og godt forhold.

[Gjest Sekretøsa]

Du høres ut som mamma, for 20 år siden. Hun hadde det sånn med min farmor og farfar.. alltid hun som tok kontakt, alltid hun som måtte spørre om de ville ha besøk av meg, alltid hun som spurte om de ville komme på besøk, eller om det passa at hun tok med meg og kom.

De sa det samme, at det var bare å komme, å at de skulle komme på besøk til oss, hvilket de ikke gjorde...

 

Vel, nå som jeg er 23 år, samboer og har 2 barn, så ser jeg like lite til de. De tar ikke kontakt, de kommer ikke på besøk (bor 20 min unna) klager på at vi aldri er der, bla bla bla...

 

Så JEG mener du bare kan la de vente, og se om de gidder.

 

Jeg prøvde det en gang, det tok 2 år før jeg ringte de igjen... JEG ringte...

[erteposen + 4]

Jeg har tenkt litt og er igrunnen enig med de over som sier at du ikke skal ta kontakt. Hvor lang tid kan det ta før de tar kontakt? Da kan du fortelle besteforeldrene det du skriver her. Du og jenta setter veldig stor pris på dem og du er så takknemlig for at de vil være en del av jentas liv, men du er redd for å mase på dem siden de ikke tar kontakt. Hadde jeg vært besteforeldrene ville dette blitt tatt godt imot. Det er snart jul, og det er jo ikke lenge før de uansett tar kontakt. Det går ikke utover barnet. Du kan selvsagt si det uten å la være å ta kontakt, men lar du det gå litt tid har de kanskje tenkt litt på dette selv.

[velger nick en annen dag]

Med mindre det er et veldig stort offer for deg, synes jeg du skal fortsette å holde kontakten, om ikke annet så for barnet ditt sin skyld.

 

Besteforeldrene koser seg jo med henne, og jeg anter du også synes det er godt at hun har de i livet sitt.

 

Av og til bør man droppe den holdningen om at man skal få folk til å skjønne tegningen.

Den eneste DU styrer er deg selv og din holdning til saken.

 

 

[cherry coke]

Det er i grunnen ikke et stort offer, men det blir litt irriterende. Iallefall nå vi kjenner hverandre så godt og når begge parter er klar over hva de ønsker. Og det er jo selvfølgelig barnet mitt jeg tenker på..For tenk om de egentlig vil ha begrenset kontakt, og jeg maser på de? De ringer aldri, spør aldri hvordan det går med henne, viser ingen interesse for hverdagen hennes, men alikavel sier de at de VIL stille opp. Får veldig blandet signaler fra de. Vi har sagt hele tiden at vi må være ærlige med hverandre og spille med åpne kort siden forholdet er litt spesielt (mtp at bf ikke er tilstede). Jeg har vært den eneste som hat tatt kontakt (med unntak ett par anledninger) i løpet av 3 år! Synes jeg gir og gir, men får ingenting tibake. Er det slik et godt forhold skal være da?

Men siden det er så mange av dere som mener at jeg burde fortsette å ta kontakt, så kanskje jeg tenker litt feil...Men sett dere litt i min situasjon; om deres foreldre/svigerforeldre aldri tok kontakt, hadde dere virkelig orket å gjøre deres ytterste til å vedlikeholde et forhold?

[Gjest]

Jeg forstår deg veldig godt. Man går skikkelig lei tilslutt. Når man aldri hører et pip, annet enn når man selv tar initiativet, og ikke alltid da heller, da blir man lei. Ord hjelper lite tilslutt, når man aldri får en eneste respons som tilsier at slekta er interessert, og man blir lei seg på ungens vegne. Hvor lenge skal man holde på? Bli frustrert? Bruke tid, krefter, penger og følelser på et prosjekt som aldri blir noe av?

 

Tilslutt sier man, dere er velkomne, døren står alltid åpen. Også sender man hilsener, oppdateringer, bilder og gaver til spesielle anledninger. Også er det opptil dem