Nype73 Skrevet 16. november 2008 #1 Skrevet 16. november 2008 Hei! Planen var ett barn, men.........nå har jeg ombestemt meg. Jeg drømmer om et barn til. Har kjent på dette en stund, men det blir tydeligere og tydligere for meg. Jeg har ikke veldig god tid med tanke på alder. Utfordringen for å komme igang med prøvingen vil nok være å overtale samboeren min. Er det noen som har noen positive og oppmuntrende historier om partnere som har gått fra "nei" til "jaaaaaaaaa" når det gjelder ny baby? Lyst til å dele med meg? Trenger å kvinne meg litt opp.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2008 #2 Skrevet 3. desember 2008 Jeg slet en del med å finne riktig prevensjon etter andre fødsel. Fikk smerter med kobberspiral og ble deprimert av p-piller. Vi ble derfor enige om at samboer skulle ta ansvar for prevensjon en stund fremover. Han fikk aldri somlet seg til å kjøpe inn kondomer, og "glemte" også å hoppe av. På denne måten ble jeg trebarnsmor, hehe. Kanskje en ide å be han ta sitt ansvar en periode? Ellers får du spørre han hva han skal si til det barnet dere allerede har, når han en gang spør hvorfor han ikke fikk søsken. Lykke til:-)
samboer87 Skrevet 5. desember 2008 #3 Skrevet 5. desember 2008 Jeg også drømmer om en til:) Jeg er ikke som deg som har det travelt og holder på å bli gammel. Er bare 21 men det er dilemma også....min sambo ville gjerne ha en til allerede 6 mnd siden men vi har blitt enig å prøve etter sommeren...men tenk da vil jeg mest sannsynlig være 2 barns mamma som 23 åring! mange syns sikkert ikke det er tidlig men høres tidlig ut da...har jo fryyktelig lyst på en til nå jeg og! Å så er det det med all vekten igjen nå som andre mann er snart 2 år og jeg er i form igjen... lite sukk fra meg.. ikek så mye hjelp med hva du skal si men....lykke til!
Rosa på ball Skrevet 15. januar 2009 #4 Skrevet 15. januar 2009 Kan du ikke bare være ærlig å si at du har begynt å tenke på barn nummer to, og alle gledene det vil medføre for dere som familie, og at det med alderen din, gjør at du er redd for at det ikke skal bli så enkelt? Er han klar over at sjansene er for å få fler barn minker med alderen? Du kan jo se på det slik, at tanken på at du ikke gjorde et forsøk, da du hadde mulighet, sikkert vil forfølge deg framover, dersom den eneste grunnen til ikke å forsøke er at dere ikke har snakket ordentlig om dette.. Uff, det var kronglete sagt. Skjønte du hva jeg mente? Ett godt poeng er at alle barn har glede av et søsken å dele livet med, særlig når foreldrene ikke er superunge. Jeg ønsker også et søsken til min 2 år gamle datter. Jeg er akkurat på 4. tiår, snufs, og det er vanskelig å lage det andre barnet. Vi er jo enige hos oss, det er ikke det som er flaskehalsen, men jeg kjenner igjen måten din å beskrive lengselen din på. Våre sterkeste begrunnelser hviler nok på at vi ønsker det beste for ungen vår, og vi er begge vokst opp med søsken. Jeg tenker ofte på alt vi fant på når jeg vokste opp, for en berikelse det har vært i mitt liv! Søsken beskytter ofte hverandre i skolesammenheng, dersom de ser at det skjer noe urettferdig, og de har muligheter som foreldre ikk har, til å begi seg inn i en forståelse for den andre, de andre i mange sammenhenger der man kan lære av hverandre, støtte hverandre og le og leke sammen. Det å krangle med et søsken er noe helt annet enn å krangle med foreldre, for eks. Den følelsen av å være alliert med et søsken når foreldrene synes sære eller strenge, eller bare det å ha små hemligheter sammen. Finne på ting sammen. Ikke bare som små barn, men hele livet. Min søster hjalp meg å finne brudekjole, det er noe jeg kommer til å huske hele livet, for det var en veldig koselig og fin tur vi hadde sammen, og som jeg aldri iverden kunne tenkt meg at min mamma skulle vært med på, ikke fordi hun ikke ville klart å hjelpe meg, men fordi jeg trengte å være selvstendig og likevel ha litt hjelp. Jeg følte meg så ensom i oppgaven på egenhånd, og da jeg tok med noen venninner, så stod de bare å drømte seg bort, eller skravlet eller kom med helt feil forslag osv... Mens min søster kjenner meg og selv om vi er forskjellige, så så hun fort hva som kledde meg. Veldig, veldig koselig!! Det er noen år siden nå. Kanskje ville jeg valgt å gjøre det helt alene nå, men den gangen var det særlig koselig å ha hjelp av søsteren min! Ville bare illustrere at søskenopplevelser kan berike hele livet, og jeg håper og håper at min lille datter skal få oppleve å dele erfaringer og sjanser med et søsken.... Lykke, lykke til med innsatsen overfor samboer og ++ Håper der kommer til enighet!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå