Anonym bruker Skrevet 16. november 2008 #1 Skrevet 16. november 2008 Uansett hvor mye min kjære samboer prøver å gjøre hva han kan for meg under graviditeten, til tross for jobb og husbygging, er jeg ikke fornøyd. Jeg vil så gjerne, fordi jeg ser hvor hardt han prøver, men jeg føler meg alene, uprioritert og uviktig i livet hans,- selv om jeg vet jeg ikke er det! Han bygger jo hus til oss, selvfølgelig har han mye og tenke på, hvor egoistisk kan jeg være?! Men har begynt å grue meg til barseltiden, har seks uker igjen og er redd for at jeg blir alene da også. Han har gått gjennom dette før så kanskje derfor han ikke er like engasjert i mine trivielle tanker og følelser, og derfor heller ikke ser behovet for å være der for meg men kan jeg kreve at han skal det, med alt annet han har og tenke på? Føler meg veldig sutrete og urettferdig, fordi jeg har en formidabel mann som jeg vet elsker meg. Kan det være de berømte hormonene alle snakker om? Jeg håper virkelig det, og at dette går over veldig veldig snart og jeg klarer å sette pris på mannen i mitt liv.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2008 #2 Skrevet 16. november 2008 Du er sikkert "bare" på en hormonell utur:) Skal se det retter seg mye etterhvert:)
Anonym bruker Skrevet 16. november 2008 #3 Skrevet 16. november 2008 Du må nok jobbe med dette ja. Men det er jo fint at du ser det. Men her trengs et skippertak.... Om du ikke føler det så kan du spille at du er glad.... Så blir ihvertfall han glad og det fortjener han. Så smitter det kanskje tilbake på deg.
Himmel og hav Skrevet 16. november 2008 #4 Skrevet 16. november 2008 Dette er en klassisk "mann/ kvinne tenker forskjellig" misforståelse! Du tenker at det at han tar vare på deg og bryr seg om deg er at han er hos deg, holder rundt deg, snakker med deg, spør hvordan du har det, steller og pusler litt med deg. Ikke sant? Menn tenker slik: Hvordan kan jeg ivareta min kone og den lille babyen som kommer? Jo, jeg kan bygge hus/ tjene penger/ skaffe ny bil/ snekre vugge/ skyte en elg og slakte en mammut. Menn viser omsorg ved å gjøre, ikke dulle og prate (men de kan lære det). Si det til han du, at du ønsker deg en liten kosehalvtime en gang i blandt, og skryt av han fordi han skaffer dere et hus. Bit i deg litt av følelsene, men ikke alle. Han ser det nok bare fra en annen side en deg, og når babyen kommer smelter han nok som honning i varm te :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå