Har dere et godt nettverk rundt dere??

[mamma-07]

Jeg studerer pedagogikk og fikk nylig en a-ha opplevelse da jeg skjønte at jeg har et veldig lite nettverk rundt barnet mitt han er som regel hos mamman min eller pappaen hans. Men samtidig går han jo i barnehagen og treffer ulike rollemodeller der. Mitt spørsmål er burde jeg skaffe flere som kan passe ham eller er det ingen hast?? Han er snart 2år. Er redd jeg ikke er så veldig sosial av meg har bare 2 1/2 time på meg etter skole og gutten er sliten etter bhg frister ikke så mye å dra på besøk da.

Hva med dere er dere supersosiale eller hjemmekjære og har dere tenkt på hvilken innvirkning dette har på barna våre???

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg savner litt å ha hverdagssamvær med venner med barn. Vi har et par vennepar utenom familien som har barn, men i hverdagskjaset så blir det så sjeldent at vi treffes med barna, dessverre (er jo seff en prioritering man sikkert kunne fått til dersom alle var motiverte). Utover det er datteren vår mye sammen med begge bestemødrene (som er veldig ulike) pluss en "filletante" (en barnløs venninne av meg som er ganske mye eldre enn meg). Utover det er det mest svogers (med to barn) vi "henger" med. Og så har hun vennene sine i barnehagen.

[erteposen + 4]

Vi har et godt nettverk, og har vel aktivt søkt andre barnefamilier siden våre venner ikke har barn og familie ikke bor her. Jeg hadde ikke stresset med den sosiale biten når barnet bare er 2 år. Mine gutter hadde ikke behov for sosialisering etter barnehagen før det var nærmere 4, og nå vil de heller ikke ha så mye opplegg på ettermiddagene. I helgene derimot prøver vi å få inn en dag med ulike familier og aktiviteter.

[3b@rnsmor-30*]

Vi er ikke supersosiale på ukedagene egentlig... men vi har et stort nettverk rundt oss fordet... Vi treffer folk i helgene... Ungene er vant med å bli passet av alle besteforeldrene og tanter og onkler. I tilegg har vi flere vennepar med og uten barn vi er en del sammen med i perioder, så ungene kjenner dem ganske godt.

[Honningmelon]

Vi har et godt nettverk føler jeg. Mye familie.

 

Det jeg savner er mer samvær med venner, både med og uten barn. Bestevenninna mi som har to barn flyttet i sommer Er heller ikke så lett å omgås andre med barn, for alle er jo så opptatt. Og venninnene min uten barn har visst nok med seg sjøl merker jeg.

 

Begge mine går i bhg, og det virker som om det får sosialisert seg godt nok der. Selv om jeg kunne ønske at eldste på snart 5 år hadde hatt et par han kunne lekt litt med på fritida.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Ja det vil jeg si..

Han er ofte hos min mamma og pappa.. Svigers passer han også når det trengs, vi besøker dem også..

Besøker også hans oldefar.. Pluss hans oldemor som er VELDIG opptatt av han..

Min tante og onkel, og søskenbarn treffer han også.. Tante har også passa han..

Min bror/svigerinne/nevø ser han ikke sååå ofte, men han er veldig opptatt av dem..

 

Vi er også ofte sammen med venner som har barn..

 

Så jeg vil si at vi har et godt trygt nettverk rundt oss =)

[meg & to små vampyrer]

Vi har ingen venner her vi bor, med eller uten barn.

 

Vi har 3 stykk besteforeldrepar da. De bruker vi ofte.

 

Vi føler uansett at vi aldri har tid til å være sosiale med evt venner på ukedagene. Når skal man det da? mellom middag kl. 18 og leggings kl 20? knapt med tid.

[Mamma til to tette]

Vi har tre stk besteforeldrepar som lengter etter å stille opp og det er vi utrolig takknemlige for. Ellers har vi tanter og "filletanter" (mine venninner). Vi har bosatt oss litt borte fra venner så skal det møtes så må det planlegges. Vi har ofte besøk og eldstemann elsker når det ringer på dørklokken. Samtidig skal man jo få hverdagen til å gå opp så synes ikke det er så nødvendig med fullt program for to barn under 2 år. Eldstemann har fått gode venner i barnehage og minste skal jeg gå på babysang med til neste år så hun får truffet noen jevnaldrende. Vi var sent ute i vennekretsen med barn så de aller fleste har skolebarn nå. Eldstemann får jeg ofte høre at er utrolig trygg og tillitsfull til nye mennesker så tror han har fått nok impulser fra andre mennesker.

[Den heldige eier av ett barn]

Vi er vel ganske så sosiale av oss. Har masse familie rund, en barnehage med få barn, venner med barn og er ofte på sosiale ting. Pappaen er vel den aller flinkeste iom at han har fri når han er hjemme, da er de sammen med hans venner og barn i lekeland, badeland, på gårder og finner på mye gøy.

Har vært hjemme med lillemor til hun ble to, men har aldri tenkt på at vi ikke er sosiale nok. Da vi som regel var med andre hver dag:)