Likestilling og kameler

[bittelill]

Jeg har vokst opp med en sterk formening om hvor viktig likestilling er og at menn og kvinner skal ha likelønn osv. Halvt om halvt med permisjon høres fornuftig ut, jeg skal i alle fall ha karriere og barn er ingen hindring. Nå har jeg fått mitt første barn, og jeg kjenner mange de "sterke" meningene mine slår sprekker. (Har en mannsdominert relativt godt betalt jobb)

 

- Sambo har mer permisjon enn det som er vanlig, så sånn sett er jeg flink. Men det er ikke med udelt glede, og jeg gruer meg til jeg må tilbake på jobb.

 

- Jeg ønsker nå å ha en jobb som ikke krever mye reising av meg, fordi at jeg rett og slett ikke har lyst til å være mye borte fra barna mine når de er små.

 

- Jeg kan gjerne ha en jobb som ikke betaler like mye bare jeg slipper å ha så lang reisevei til jobben min (Må nå kjøre en halv time hver vei og gruer meg skikkelig til junior begynner i barnehage fordi det blir så lite tid til han i hverdagen)

 

- Jeg og sambo snakker om fremtiden, sambo har lyst til å jobbe på en måte som gjør at han tjener mye penger og lærer masse nytt og da er han borte i lengre perioder av gangen. Jeg sier: Ja det går veldig fint, da kan jeg ha en jobb som betaler mindre, og kanskje til og med jobbe 80% når vi har fått siste barnet. (Jeg må jobbe 100% fram til siste barn for å kunne være hjemme et år med 80% lønn i permisjonstiden.)

 

I det hele tatt er jeg veldig tradisjonell når det kommer til stykket, og jeg skjønner at likestilling er det vanskelig å diskutere før man har barn. Jeg føler ikke at jeg ofrer karrieren min, jeg føler at jeg utsetter den litt bare. Jeg skal jo jobbe, bare ikke så mye som kreves for å ha rakettkarriere. Og det at vi i vår familie får en ordning som gjør alle oss lykkelige er viktigere enn likestilling utad. Flere som svelger kameler?

 

[dritgrei hei hei!]

jeg svelger kameler hver dag, men det handler ikke om likestilling, for jeg er av arten som er mot likestilling jeg :-). Jeg er for lik lønn for likt arbeid såklart, og alt det som likstillingskampen egentlig dreide seg om, men jeg liker at mennene gjør tunge ting og jeg gjør usynlige ting. Jeg elsker å væære hjemme med ungene mine og han koser seg på jobb. jeg liker godt når en mann åpner dør for meg,eller spør om jeg vil ha noe. deter så sjelden at det skjer at jeg jubler overrasket hver gang.

 

likestillingskameler når det gjelder unger og permisjon og arbeidskarriære tror jeg det er mange som svelger, men de som ropte høyt med magen rett ut forran, de har det med å rope litt høyt en stund etter at ungen har kommet ut også, baree for å holde maska liksom. :-) Kos deg med kameler de er ekstra gode med litt is til :-)