Cat.68 Skrevet 16. november 2008 #1 Skrevet 16. november 2008 jeg leste en gang, noe Astrid Lindgren hadde fått fortalt av ei mor. Fant igjen boken og her skriver jeg i sin helhet hva som stod der. Synes den sier alt om temaet, og er en aldrig så liten tankevekker. Tilater meg å oversette teksten til Norsk så godt jeg kan. "" Så til dere som roper etter hårdere tak og strammere tøyler ,vil jeg fortelle hva en gammel dam en gang fortalte meg. Hun var da ei ung morpå den tiden da når man ennå trudde på "spar på riset og du ødelegger barnet". Eller det vil si, hun trudde egentlig ikke på det, men en gang hadde den lille gutten hennes gjort noe, slik at hun følte han måtte smake riset. HUn sa at han selv måtte ut å finne riset (sk.risbastu på svensk), det første i hans liv. Gutten gikk å var lenge borte. Til sist kom han gråtende hjem og sa: "jeg fant inget ris, men her har du en stein du kan kaste på meg". Da begynte også mamman å gråte fordi hun såg plutselig alt fra guttens øyne. Han åtte ha tenkt at " min mor vil faktisk gjøre meg ille, og da går det vel like bra med en stein". Hun slo armene rundt ham og de gråt en stund sammen. Så la hun steinen på en hylle i kjøkkenet, og der fikk den ligge kvar til evig påminnelse om det løftet hun ga seg selv i den stunden: ALDRIG VOLD!
celodi Skrevet 16. november 2008 #2 Skrevet 16. november 2008 Åh!!!! Dette var til og bli rørt av!!!! Dette skulle ALLE ha lest!!
Gjest Skrevet 16. november 2008 #3 Skrevet 16. november 2008 Denne føler jeg for å dytte opp!!!!!!!!! Ble helt rørt, er nok mange som burde ha lest denne ja!!!!
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 16. november 2008 #4 Skrevet 16. november 2008 Så klokt, hadde bare alle kunnet tenke slik.
tante grusom master of law Skrevet 16. november 2008 #5 Skrevet 16. november 2008 Husker denne fra når jeg var liten. Veldig godt poeng i den. Fikk tårer i øynene når jeg leste.
Hegemor og Marcusgullet Skrevet 16. november 2008 #6 Skrevet 16. november 2008 *dytter* Endelig et fornuftig innlegg!;o)
Eve Dallas Skrevet 16. november 2008 #7 Skrevet 16. november 2008 Den var veldig fin!!! Nei til fysisk avstraffelse!
Myrsnipa-med1blå&2rosa Skrevet 16. november 2008 #8 Skrevet 16. november 2008 Å for en vakker fortelling! Takk for at du delte den med oss.
Snupi27 Skrevet 16. november 2008 #9 Skrevet 16. november 2008 åå ufff.. får helt frysninger gjennom kroppen.. veldig bra skrevet
fjollefrua Skrevet 16. november 2008 #10 Skrevet 16. november 2008 veldig bra skrevet ja.. Tror nok aldri jeg kommer til å få meg til å slå noen av mine barn, men jeg ser ikke helt problemet med at hvis de har vært helt umulige og eller slemme, at man kan ta de litt ordentlig i armen og kjefte litt på de. Ørefik opg klaps på baken hører ikke hjemme, men å holde litt i armen, eller øreflippen kan vel ikke karakteriseres på samme måte? Eller?
fumlis og skrikerungene Skrevet 16. november 2008 #12 Skrevet 16. november 2008 Det var en tankevekker ja!! Fikk helt vondt inni meg jeg:-(
Guttemamma til tusen :) Skrevet 16. november 2008 #15 Skrevet 16. november 2008 Åh, denne var fin!! )
jente 06/06 jente 08/08 Skrevet 16. november 2008 #16 Skrevet 16. november 2008 Den er fin, fikk en liten klump i halsen. En liten time out i hverdagen er mye bedre enn vold...har ikke lest noen andre innlegg her i dag...
Cat.68 Skrevet 17. november 2008 Forfatter #18 Skrevet 17. november 2008 Gir denne en ny dytt jeg. Synes den fortjener det.
jordbær mathilda Skrevet 13. januar 2009 #20 Skrevet 13. januar 2009 Den var utrolig fin..fikk tårer i øynene jeg!!
Twintipp og himmelblå Skrevet 13. januar 2009 #21 Skrevet 13. januar 2009 Begynte å gråte jeg..... Tenk at noen gjør slikt mot barna sine.. De yndige små uskyldige vesnene:-p
*sola ღ Skrevet 13. januar 2009 #22 Skrevet 13. januar 2009 Uff, fikk klump i halsen ved tanken på den lille gutten som leita rundt etter riset.. Får en til å tenke..
Leirha Skrevet 13. januar 2009 #23 Skrevet 13. januar 2009 Dette var veldig fint skrevet, en god tanke! Vold hører ikke hjemme NOEN plass, og spesielt ikke mot et barn!!!!!!!
Gjest Skrevet 13. januar 2009 #24 Skrevet 13. januar 2009 Jeg holder fast gutten min i armen når vi skal snakke ferdig uten at han løper, jeg altså, men øreflippen? Hvorfor det? stiller ikke det litt i samme katagori som den andre påføringa av vondt med vilje..?
Rusketuska Skrevet 13. januar 2009 #25 Skrevet 13. januar 2009 Utrolig flott tekst - av en utrolig flott dame (Astrid Lindgren:), som er verdt å ta med seg for alle foreldre i dette landet!!!!! tenk hva deres barn tenker/tror... selv om dere kanskje mener selv det betyr så lite..... et lite klaps lissom..;// Her et lite barns egne tanker om dette,... - ... utrolig flott!!! ... - ... og vondt.... ;(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå