Legger det ut her også, siden det er mange sjeler her inne:-)

[Gjest]

Jeg er gift med en mann som ikke er far til barnet mitt på 10 år. Han har vært pappa for henne siden hun var 4, og vi har ingen barn utenom henne. Biofar har aldri hatt kontakt, etter eget ønske. (Bor 60 mil unna)

Jeg prøvde mye da datteren min var liten, å få han til å engasjere seg. Null interesse, svarte ikke på mld eller noe. Datteren min sier pappa til min mann, siden hun aldri har sett biofar. De har et nært, godt forhold, og vi 3 har det veldig bra.

 

Er i gang med adopsjon nå, og venter på en liten tass fra Thailand. Hele familien gleder seg, spesiellt jenta mi. Hun skal bli storesøster!! :-)

 

MEN! For en mnd siden ringte biofar. Han vil plutselig opprette kontakt. Han sier han ønske å være pappa, har tenkt på det i mange år, men ikke våget å ta kontakt. Han forteller at han har 2 barn til, Datteren min har 2 småsøsken. Han er ikke sammen med noen av mødrene, altså betaler han bidrag til 3 damer.

 

Han har også spurt pent om jeg kan vurdere å sette ned bidraget om vi går inn i en privat avtale. Han betaler nå 1950, og lurer på om vi kan sette det ned til 1500. Jeg er nå lærling, og vi har det ikke akkurat fett, men klarer oss..

 

Så her er spørsmålene mine:

 

1) Skal jeg la han komme inn i livet til datteren min? Hun sier selv at hun ikke ønsker det, og at hun har en pappa..

 

2) Skal jeg gå med på privat avtale der bidraget settes litt ned?

 

Vet jo at jeg må avgjøre alt dette selv. Men ok å høre hva andre mener... Jeg tenker litt sånn at med tanke på at vi nå adopterer, er det greit å han det sånn som vi har det. Det kan fort bli vanskeli for datteren min å begynne å forholde seg til en "ny" pappa, og at hun i tillegg skal få søsken som hun kanskje føler mannen min er mer pappa til?

 

Og kan det egentlig komme noe godt utav dette? Skal innrømme at jeg er bitter på biofar, men prøver å legge vekk mine følelser. Jeg synes han er en dritt, som ikke fortjener å ha noe med datteren min og gjøre. Hun har det bra som hun har det, og det er ikke takket være han.

 

Uff dette ble langt... Men takk for at du leste!

FLINKE FLINKEKJERRINGA

 

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

Du har tydelig pratet m datteren din, og det er bra. Synes hun nå kan være klar over at han ønsker kontakt, men at hun bestemmer. Jenta har et solid og stabilt liv, og ser den at nå holder det kanskje å forholde seg til et nytt småsøsken. Men kanskje hun om et halvt år, eller om 2 år har lyst til å ha kontakt. La det synke inn hos henne og la det være opp til henne. Hun vil uansett ikke miste den pappaen hun har, biofar vil kun være et tillegg når hun er klar for det.

 

Hvorfor i all veren skal du gå m på å senke bidrag? For å være grei m han som har gitt blaffen i alle år? Dere får da nok andre utgifter, så ingen grunn til at dere skal slite mer enn nødvendig for at han so,m lever uten av noen av barna skal få det bedre..., Bidraget er for at du skal kunne skape det livet for datteren din som hun har krav på. Hun bor hos deg, da blir det feil i mitt hode at dere skal snu mer på krona for at han skal få det bedre...

 

Mine tanker i allefall...

Lykke til med biofar og nytt barn i hus

[Tweak]

Jeg synes du skal høre på datteren din jeg. Si til barnefar at det er hyggelig at han nå har lyst til å være far, men at jenta har vokst opp uten ham og dersom hun ønsker kontakt så må hun få ta det på sin måte i sitt tempo. Kanskje de kan begynne med å skrive brev til hverandre og sende bilder. Datteren din er stor nok til å uttrykke sine ønsker, og selv om det er du som er ansvarlig så skal du ta følelsene hennes på alvor selv om det noen ganger er noe annet enn hva du selv ønsker. Du må derimot legge det fram til henne på en slik måte at hun ikke vil føle noe press eller dårlig samvittighet, hverken for deg, pappaen hennes eller biofar. Og den beskjeden bør du innprente i biofar også.

 

Bidraget synes jeg dere bare skal la stå inntil videre, men jeg kan ikke nok om slikt til å egentlig kunne uttale meg om det...

 

Pappaen hennes er like mye pappa selv om hun får en bror, men denne problemstillingen får vel alle som skal ha flere barn... Storesøsken må ikke føle seg tilsidesatt av den nyankomne, for da blir det lett sjalusitrøbbel. Det er ikke sikkert at datteren din kommer til å synes det er problematisk å forholde seg til flere ting på en gang. Jeg tror at det avhenger mye av hvordan du legger det fram til henne at biofar vil ha kontakt og hvor mye du gjør ut av det. Hun blir påvirket av foreldrene sine, både med sagte og usagte ord, så vær obs.

 

Håper at dette hjalp litt! Jeg er ingen ekspert, men kanskje meningene mine hjelper deg med å ta en beslutning. :-)

 

[Gjest Odin ♥ Tiril_min♥]

Er enig med elisa her. Datteren din er såpass stor nå,så e syns at det skal være opp til ho om ho vil ha et forhold til bio.far eller ikke. De pengene skal du holde på,det er jo til datteren din..er ikke hennes feil at han har 2andre barn. Lykke til:)

[Gjest]

Tusen hjertelig takk for tilbakemeldinger alle 3:-)

 

Det hjalp faktisk mye!!

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

jeg hadde ikke latt han ha kontakt, det blir sikkert til å forvirre datteren din endel. og når hun har sagt det selv så synes jeg at hun på en måte har tatt valget for deg. det er ikke alltid det er blod og gener som gjør noen til foreldre, men at de faktisk er tilstedet og elsker barnet. det er som hun sier, hun har jo allerede en pappa.

 

jeg ville heller ikke gått med på å senke bidraget, syntes ikke 1900 var mye i utgangspunktet (vet jo at det går på inntekt osv), og jeg lurer på om det er derfor han vil ha kontakt (kun for å få ned bidraget)? kanskje en stygg tanke, men synes det virker så rart etter så mange år å komme å være veldig interessert og i tilleg vil nedsette bidrag?

[Anonym bruker]

Jeg ville sakte og veldig veloverveid latt henne møte han selv om hun ikke føler for det, det har neppe en veldig stor misjon føler jeg ut fra dette du beskriver. og dersom du lar dette skje MÅ du få han til å forplikte seg til henne i form av en skriftelig avtale om møter minst en gang i halvåret, han kan ikke dukke opp etter 10 år, for deretter å forsvinne fra henne. så du må være 100% sikker på at han stiller opp på det han forplikter seg til, ellers ødelegger du bare datterne din. Men ikke la de møtes for ofte heller, en far som kan være borte så lenge fra ungne sin, kan ikke stoles på.

 

Hva angår bidrag, det er bullshit, han skal betale det samme som før!!!!