Trenger litt tips og råd...

[Gjest]

Jeg er gift med en mann som ikke er far til barnet mitt på 10 år. Han har vært pappa for henne siden hun var 4, og vi har ingen barn utenom henne. Biofar har aldri hatt kontakt, etter eget ønske. (Bor 60 mil unna)

Jeg prøvde mye da datteren min var liten, å få han til å engasjere seg. Null interesse, svarte ikke på mld eller noe. Datteren min sier pappa til min mann, siden hun aldri har sett biofar. De har et nært, godt forhold, og vi 3 har det veldig bra.

 

Er i gang med adopsjon nå, og venter på en liten tass fra Thailand. Hele familien gleder seg, spesiellt jenta mi. Hun skal bli storesøster!! :-)

 

MEN! For en mnd siden ringte biofar. Han vil plutselig opprette kontakt. Han sier han ønske å være pappa, har tenkt på det i mange år, men ikke våget å ta kontakt. Han forteller at han har 2 barn til, Datteren min har 2 småsøsken. Han er ikke sammen med noen av mødrene, altså betaler han bidrag til 3 damer.

 

Han har også spurt pent om jeg kan vurdere å sette ned bidraget om vi går inn i en privat avtale. Han betaler nå 1950, og lurer på om vi kan sette det ned til 1500. Jeg er nå lærling, og vi har det ikke akkurat fett, men klarer oss..

 

Så her er spørsmålene mine:

 

1) Skal jeg la han komme inn i livet til datteren min? Hun sier selv at hun ikke ønsker det, og at hun har en pappa..

 

2) Skal jeg gå med på privat avtale der bidraget settes litt ned?

 

Vet jo at jeg må avgjøre alt dette selv. Men ok å høre hva andre mener... Jeg tenker litt sånn at med tanke på at vi nå adopterer, er det greit å han det sånn som vi har det. Det kan fort bli vanskeli for datteren min å begynne å forholde seg til en "ny" pappa, og at hun i tillegg skal få søsken som hun kanskje føler mannen min er mer pappa til?

 

Og kan det egentlig komme noe godt utav dette? Skal innrømme at jeg er bitter på biofar, men prøver å legge vekk mine følelser. Jeg synes han er en dritt, som ikke fortjener å ha noe med datteren min og gjøre. Hun har det bra som hun har det, og det er ikke takket være han.

 

Uff dette ble langt... Men takk for at du leste!

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Vanskelig..

 

Men siden ho er 10 år, og sier at ho ikke ønsker kontakt med han, så synes jeg det skal respekteres..

Synes det blir helt feil at han etter så mange år plutselig skal ha kontakt..

 

Hadde heller ikke gått med på å sette ned bidraget..

[Gjest]

Takk for svar! Det er litt greit og høre meninger fra andre som ikke er i min situasjon også, så jeg får høre om jeg tenker veldig feil..

[cherry coke]

Hadde repektert 10 åringens ønske. Etter så lang tid kan det bli ganske opprivende og forvirrende for henne.

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Jeg syns ikke utelukkende at jenta skal få bestemme. Hennes ønsker skal respekteres, men hun vet tross alt ikke sitt eget beste i den alderen.

Nå sier jeg ikke at det å møte faren nødvendigvis er det beste, kanskje det blir helt feil - men tenker at forholdet burde få en sjanse.

Det å ikke ha kontakt med faren kan bli fryktelig vondt for henne senere i livet - men trenger heller ikke å bli det.

 

Kunne det gå ann å forklare jenta litt, kanskje snakke med henne om følelser som kan komme senere ? Kanskje foreslå at dere inviterer faren hjem til dere på et lite kaffibesøk eller lignende ? Og deretter se hvordan det eventuelt kan gå ?

[Gjest]

Det er litt av problemet... BF nekter komme hjem til oss, vil ikke møte mannen min. Så jeg synes han stiller for mye krav. Han mener vi kal møte han på et hotell eller noe, helt i starten.

 

Jeg har snakket mye med jenta mi, og hun vil virkelig ikke. Har snakket til HANS fordel, uten at hun jekker seg. Jeg sier sånt som: det kan jo være fint å møte han, se han og snakke med han, så vet du hvordan han er? Men da svarer hun: Jeg har en pappa, og jeg vet hvordan HAN er. Vil ikke ha "Fredrik" som far.

 

BF skrev et brev til datteren min, og sendte med bilde av seg selv. Da hun hadde lest det sa hun: ÆSJ, han skrev Hei jenta mi:-) JEg er ikke jenta hans jeg, har jo aldri møtt han! Han har ei jente der han bor, han kan heller skrive sånt til henne.