Røykeslutt

[Bøtteknott]

Jeg er ganske sikker på at jeg er gravid, ca uke 6. Skal til ul på tirsdag, så vet vel mer da. Men jeg klarer liksom ikke å bli motivert til å slutte å røyke..! Prøver å trappe ned, men det er virkelig ikke så lett som jeg trodde. Tenkte at når jeg først ble gravid, så ville ikke motivasjonen bli noe problem.. Men det er det altså.

Har tenkt på akupunktur hvis det viser seg at alt står bra til på tirsdag. Noen som har prøvd det?

Vet dette er fryktelig tabu å røyke når man er gravid, men det kan da ikke bare være meg som sliter med dette? Noen flere som tør å innrømme det?

Har forresten en samboer som røyker, og jeg har heller ikke tenkt til å be han om å slutte i sympati for meg. Synes ikke det blir riktig.

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Jeg sliter også.. Sluttet tvert på dagen i forrige svangerskap, men denne gangen sliter jeg skikkelig..

 

Akkurat gått inn i min 6 sv.skaps uke, og gjør ikke annet enn å tenke at jeg MÅ slutte..

Skal gjøre et nytt og strengt forsøk på mandag, må prøve å isolere meg i et par dager, for jeg takler ikke å se andre røyke når jeg prøver å slutte selv...

 

Jeg SKAL klare det, hehe.. Håper du også klarer det...

[Bøtteknott]

Tusen takk for raskt svar! :-) Jeg SKAL klare det jeg også! Bare psyke meg opp litt til kanskje.. Jeg håper jeg klarer det uten å bli skikkelig bitch i tillegg.. Hehe.. Flere på jobben som ble det. ( mannfolk, og selvfølgelig ikke gravide, men like fullt sinna som lemmen! :-)

Har du vurdert akupunktur? Tror det er lettere å slutte når man har "en liten hjelper.:"

Lykke til på mandag! :-)

[Stine?]

Hei Kristin=)

har det nok akkurat slik som deg. Har alltid sakt at den dagen jeg finner ut at jeg er gravid, skal jeg slutte på dagen, men når den dagen kom var det ikke så lett som jeg hadde trodd... Er i 7.uke nå, og har funnet ut at så lenge jeg IKKE har røyk tilgjengelig så røyker jeg heller ikke,.. Men er lett og falle for fristelsen og kjøpe en ny pakning.. Kjæresten røyket han også, men han startet med snus igjen, og det hjelper meg iallefall:) Det var langt i fra så lett som jeg hadde forestilt meg, men tar en dag om gangen og hater ikke meg selv hvis jeg faller for fristelsen og ta en røyk av og til.. For hver dag vet jeg at jeg er enda en dag nærmere total røykeslutt! Bra og høre det er flere i samme situasjon.. Vil også tipse deg om eget forum her inne på BIM som heter røykesluttdebatten:) Mange i samme situasjon:)

Jeg har også lest at det er sjelden man finner fosterskader i senere tid hos barn der mor klarte å kutte røyken før 4. mnd! Men fosteret har det ikke godt inne i magen til en mor som røyker. Hjalp meg også å google litt om røyking i svangerskapet der det stod om hva som skjedde med forsteret når moren røyket osv... Lykke til Kristin:)

Stor klem

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Har ikke vurdert akupunktur for røykekutt, men skal ta akupunktur for vond rygg og ankke.. kanskje jeg skal spørre henne om hun kan sette noen nåler for røykeavhengighet også..

 

Håper vel egentlig at jeg klarer det selv fra mandag, men jeg vet at jeg blir skikkelig folkeond, hehe.. Derfor jeg må sende bort kjæresten min, og lukke dørene for besøk i noen dager hehe..

 

Men vet jo fra forrige gang jeg sluttet, at det er bare et par tre dager med smerter og abstinenser, så er alt godt igjen

 

Det gjelder bare å holde ut disse to dagene.. Jeg var så stolt av meg selv forrige gang, kastet bare røyken på dagen, men da hadde jeg ikke røyket mer enn 2 år, nå har jeg røyket i flere år sammenhengende, kanskje derfor jeg synes det er verre nå..

 

MEN - jeg skal, jeg skal, jeg SKAL bare klare det, hehe

[Bøtteknott]

Det kan nok ha noe å si at du har røyka lengre nå enn når du slutta sist. jeg har røyka i 15 år, så det er vel kanskje på tide uansett.. :-)

Men den har liksom vært en del av meg så lenge...

Men jeg SKAL klare det altså!! He he..

Og var jeg deg ville jeg nok spurt om en nål for dette også. Kanskje du ikke blir så mannevond?? :-)

Lykke til!

[Bøtteknott]

Hei Skal Bli Mamma!

Her inne er det jo forumer for alt.:! Helt utrolig.

Men takk for tipset, jeg skal løpe innom en tur, kanskje jeg blir inspirert til å kaste Røyken med en gang. ( selvom jeg må si jeg tviler litt) Men da har jeg jo kanskje litt tid på meg, for det er en stund til jeg er 4 mnd.

Men en positiv tankegang hjelper nok mer enn noe annet. Fpr begynne å spise gulrøtter i stedet! :-)

Takk for gode kommentarer! Og ikke noe hetsing. ( var litt bekymra for det, gitt..)Stor klem tilbake!

[Hemmeline]

Ønsker dere alle lykke til med røykeslutten:) Håper dere klarer å finne motivasjonen.

[Suretær]

Hei, ville bare dele mine erfaringer.

Jeg hadde også røykt i 15 år og sluttet den dagen jeg ble gravid.

Synes det var så forferdelig de første dagene, svettet om natten og var sur hele dagen. Synes også utrolig synd på meg selv da de andre på jobben skulle ut å ta seg en røyk, men jeg hadde bestemt og jeg klarte det. Poenget med denne skrytehistorien er at det var kun grusomt i 4-5 dager (fysisk), og så ble alt mye bedre. Jeg vendte meg sakte men sikkert til at jeg var røykfri og plutselig var det helt naturlig.

5 dager jenter, det klarer dere!!!

Idag er jeg 11+3 og har fortsatt ikke røykt men må innrømme at suget kommer innimellom. Da prøver jeg bare å tenke på at jeg faktisk kan røyke om 6 mnd, selv om målet mitt er at jeg aldri mer skal ta en røyk.

Men det at muligheten er der om en stund er en trøst..

2 venniner av meg sluttet ved hjelp av hypnose og begge sier de ikke kunne drømme om å røyke igjen.

 

Lykke til jenter, bare kast dere ut i det - dere kommer til å være sååååå stolte av dere selv når dere klarer det.

 

Klem

[Bøtteknott]

Hei Luna.

Takk for oppmuntringen! Det hjelper meg faktisk litt å tenkte på at jeg egentlig ikke trenger å slutte, bare holde opp en veldig god stund :-)

Jeg kjenner også ei som sluttet etter hypnose, men det varte desverre bare en uke..

 

Nei, det er nok bare å manne seg opp, og bestemme seg! Gå igjennom et lite helvete og bli skikkelig stolt av seg selv :-)

[Bøtteknott]

Takk, det håper jeg også :-)

[Snikskytteren er storebror!]

sluttet tvert i forige svangerskap, og prøver nå også.. min første røykfrie dag i dag. Men jaggu er det hardt! Og gubben tenker jo ikke engang over at jeg går her å er i dårlig form, og ikke har røyket på hele dagen, også klager han på at jeg er sur, noe jeg føler jeg ikke har vært.. så denne dagen har vært et helvete faktisk! Særlig nå i kveld! Og da er det hvertfall vanskelig å la røyken ligge....

[Mumriken 09 + maibebis 12]

Jeg sluttet den dagen jeg fant ut at jeg var gravid (3+5), og hos meg gikk det IKKE bare 4-5 dager sånn som alle sier at det skal. Jeg har sliti og sliti og vært sur og grinete, og har faktisk kjent tårene presse på når andre har røyka i nærheten av meg. Men i går hadde jeg et gjennombrudd!! Satt på fest hos ei veninne, og alle untatt meg og mannen min satt å nirøyka, og jeg syntes faktisk at det bare var ekkelt, jeg... Lukta fælt, og jeg hadde ikke lyst på i det hele tatt. Det KAN selvfølgelig ha noe med at jeg er utrolig kvalm, da, men jeg velger å tro at jeg bare er over det verste

 

Det jeg egentlig skulle fram til er; Det ER vanskelig... Det trenger så absolutt IKKE gå over i løpet av et par dager/uker slik som mange sier... Men det skal VELDIG mye til for at det ikke -går over-. Og jo lengere tid det tar, jo stoltere kommet du til å bli over at du klarer det. For du kan klare det. Bare ta én dag av gangen. Nå har jeg vært uten røyken i 31 dager, og jeg feirer fortsatt litt hver onsdag, for da har jeg vært uten i én uke til. Men ikke tro at jeg ALDRI har lyst på en røyk, for det har jeg støtt og stadig... Men det går fortere over for hver gang, og det kommer sjeldnere og sjeldnere.

 

En på jobben min sluttet for 7-8 år siden, og han hadde vært uten i FEM år før han aldri hadde lyst på røyk mer... Håper jeg slipper unna litt lettere...

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Jeg røyker ikke selv, men jeg vil bare si STÅ PÅ til alle dere som vil kutte røyken. Dere klarer det!!

 

Hvis suget blir helt jævlig, gå inn på nettet og søk opp en videosnutt som viser hva som skjer med den lille i magen for hvert drag du tar. Kanskje det kan motivere deg? Kanskje blir det mer "virkelig" å se det lille fosteret vri seg når mor røyker, enn å bare tenke på kroppen sin som "gravid".

For spesielt i begynnelsen så oppleves det kanskje ikke så håndfast og konkret det at man bærer et lite liv inni seg, for man kjenner jo ikke noe til det(?). Husk at det lille fosteret der inne er datteren eller sønnen din, og gi nurket ditt en så bra start på livet som mulig:-)

 

IKKE ment som moraliserende. Ønsker dere lykke til!!!!!

[Bøtteknott]

Hei Supermann.

Du har helt rett i at det ikke føles så håndfast.. Jeg vet at testen var positiv, men klarer liksom ikke helt å se på meg selv som gravid enda.. Normalt pleier man å si det til andre etter 3 mnd, mens nå er det liksom helt greit i uke 4.

Og bortsett fra å være litt uggen, så merker jeg liksom ikke så mye. Jeg har en ganske stressende jobb, og lange dager, men håper egentlig det skal være en fordel for meg når jeg skal slutte.

Det var rart når du skrev at det er datteren eller sønnen min! Har ikke helt kommet dit enda :-)

Men kanskje det er det som er tingen! :-) Sønnen min... Eller datter!

Tenk så rart, da! :-) :-)

[Bøtteknott]

Så dårlig gjort av gubben din! Røyker han også? Høres ikke sånn ut, for da burde han lett kunne sette seg inn i din situasjon. Fy han!

Tenk på alt vi går igjennom for noe dem er så medskyldig i! :-)

Men stå på, jeg er utrolig imponert!

Skulle ønske jeg hadde din selvdisiplin. Hadde det vært meg... Stakkars gubbe.. He he..

 

Lykke til!

[Cmoi]

Hei alle sammen.

 

Røyk, røyk, røyk, det er en tanke somm svirrer i hodet mitt opp til flere ganger om dagen.

Med nr 1 så sluttet jeg i uke 11, begynte seff på igjen etter endt amming.

Med nr 2 skulle det bli lettere, men akk nei. Klarte ikke stumpe den før riene satte inn og vi var på tur på sykehuset. Holdt meg da unna røken i 10 mnd.

NÅ med nr 3, har vi slitt i et par år med å bli gravid, prøvd å stumpe den fra EL til IKM, og så klart når tanta dukker opp så er man så deppa at røyken er god å ha.

Denne gangen stumpa vi den et par dager før tanta var fedig, og holdt oss vekke fra den mens vi ventet på IKM.

(Sier vi, for det er 2 om å få barn) Tanta kom ikke denne gangen:)))

Er nå i uke 9+6 og har sinnsykt lyst på, men jobber med meg selv hver eneste dag for ikke å sprekke, mannen min snuser litt, men det er bedre enn røyk like vel. Jeg la om rutinene for at det skulle bli enklere. Drømmer om at det blir røykfritt resten av livet mitt:)

Putt frukt og grønt inn i munnen i steden jenter, det går med litt jobbing:))

Og med tanken på den lille som ligger trygt i magen.

 

 

 

 

 

 

[Oo Miss Sophie oO]

Heisann..

 

Nå sies det jo at hvis partner røyker er det MYE vanskeligere for den det gjelder å slutte å røyke. Dessuten får man jo i seg en god del giftsstoffer om partner røyker inne eller i nærheten av deg. Så synes egentlig ikke det er galt å be han om å slutte i sympati med deg. Det du ber han om er jo faktisk hjelp til å slutte å røyke under graviditeten med deres barn. Så han har jo et visst insentiv der. Det er jo hans lille frø også som vokser i magen din.

 

Jeg røyket en god del når jeg møtte min nåværende kjæreste. Han kunne ikke fordra røyken, så etterhvert sluttet jeg. Det gikk egentlig av seg selv..da ikke han røykte heller. Men sammen med tidligere røykende kjærester var jeg som en skorstein, til tross for astma.

 

Men så fikk jeg påvist matallergi...og jeg måtte slutte med ALT som finnes i normal mat. bl.a. sukker, og man kan godt si jeg var sukkeravhengig. For å være ærlig var det et sant helvete. Sukkeravhengighet er faktisk ikke noe å spøke med...og det tok meg 3 uker for å komme meg ut av abstinensene. Jeg ville ha noe søtt konstant og var fæl å leve med i denne perioden! Men for å hjelpe meg begynte kjæresten min å spise det samme som meg. Det var en helt uvurderlig støtte i tiden jeg trengte det. Nå savner jeg ikke lenger det "vanlige" kostholdet og kjæresten min kan fint spise kake med sukker, gluten, egg og melk uten at jeg blir et monster. Selvom det selvfølgelig er litt kjipt noen ganger. Men jeg er hvertfall frisk som en fisk takket være den støtten.

Jeg mener bare at det er jo til ditt og barnets beste om du slutter å røyke...og jeg vil tro at samboeren din bryr seg nok om dere to til å hjelpe til med røykekutt....hvertfall en periode. Det burde være insentiv nok. Om ikke så synes jeg faktisk ikke du er urimelig om du ber han holde seg til å røyke på jobben, eller kutte helt ut...nettopp fordi du trenger hjelp til å slutte med noe som er så skadelig.

 

Synes du er tøff som står frem med dette problemet jeg... Håper du klarer å slutte!

Vet forresten det var/er en del sykehus som har hatt røykekutt programmer... men dette kan de kanskje svare deg på ved røyketelfonen? Verdt et forsøk.

 

 

 

 

[sjokobaby]

 

I ´Den norske mor og barn-undersøkelsen´ av Folkehelseinstituttet ble det påvist høyere risiko for ADHD hos barn av mødre som røkte, spesielt mødre som røkte tidlig i svangerskapet.....................