(Ufrivillig??) nedlatende holdning til keisersnitt...

[Tjukkebolla hjelper deg!]

På en tråd her sier noen at de ville følt seg, eller føler seg snytt for det største i livet hvis de ikke fikk føde vanlig. Det må de jo få lov til å føle, men jeg vil likevel si:

Tenk dere om, damer, for dette kan virke ganske så arrogant overfor de som faktisk MÅ ta keisersnitt. Må man ta ks er man ikke interessert i prat om at dette ikke er bra nok osv. Noen snakker litt bittert om sitt ks som om det er noe man ikke kan komme over o.l. Jeg mener det er en negativ holdning som det er fullt mulig å bearbeide og komme over. Hva er vitsen med å gå og ruge på så negative følelser i lengden?

 

Jeg vil videre si at ks-opplevelsen blir i svært stor grad akkurat det dere selv gjør det til. Hvorfor dyrke misnøye når dere kan være hoppende glade for at det gikk bra, for at barnet faktisk overlevde nettopp fordi ks er mulig! Den størset opplevelsen i livet kan da like gjerne være at barnet faktisk kommer til verden - uansett på hvilken måte?! Snakker om å konstruere problemer...

Det viktigste er jo at fødselen går bra - uansett hvilken form den tar.

 

Skulle ønske at de det gjelder slutter å rangere ks som en mindre verdig eller bra fødselsopplevelse! Hva sier det forresten om dem som personer at de har behov for å rangere fødselsopplevelsene? - Tenk litt på det...

Den dagen det er din tur (ingen har forhåndsgaranti for at ikke akkurat de må gjennom det), så er du ikke interessert i at noen klassifiserer og rangerer fødsler...

 

Til sist: jeg foretrekker vanlig fødsel (om noen overhodet er interessert i å vite det), men jeg kan ha to tanker i hodet samtidig:

Det er nemlig bare til å være glad for at ks finnes i de situasjoner hvor det trengs. Mer komplisert behøver det da ikke å være!

[Anonym bruker]

på den tråden står det faktisk "hvis man kunne velge"....

Hvis man MÅ så er det jo ikke et valg lengre...eller hur?

[Anonym bruker]

Jeg bare ler av sånne damer som føler seg snytt, og håper de får en skikkelig fødsel neste gang. Så kan vi snakkes! Noen har en fin opplevelse og ære være de for det, men de bør være litt mer ydmyke. Hvis du ikke føler deg som skikkelig kvinne før du har født bare ler jeg.

Men det er ofte kvinner som har en forestilling om saker og ting og de har større sjangs for depresjoner senere i livet... det trøster jeg meg med. Det er ofte livet ikke blir akkurat det vi trodde, men ta det som det kommer.

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Ja, du er inne på noe viktig, nn 12.37:

hvis man har veldig bestemte forestillinger om hvordan noe MÅ være for at det skal være bar nok, så blir man veldig fort skuffet når det viser seg at ting ikke blir slik. Jeg mener det er en holdning man kan jobbe med. Har man en mer fleksibel innstilling, så takler man ting lettere

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Var flere der som snakket om situasjoner hvor de faktisk ikke kunne velge.

[Tjukkebolla hjelper deg!]

..for at det skal være BRA nok, skulle det jo stå...

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Dessuten er det ikke det å kunne velge eller ikke som er tema for min tråd. Jeg setter fokus på HOLDNINGEN til keisersnitt. Flere snakker om ks på en måte som degraderer det.

Og jeg spør: hva er nå vitsen med det da? - Å konstruere negative opplevelser er ikke særlig meningsfyllt i min verden. Dessuten kan sånne holdninger ha innvirkning på andre, som kanskje begynner å sette spørsmålstegn ved om den type fødsel var bra nok osv.

 

Selv er jeg trygg nok til å vite at det er bare til å være hoppende glad om det går bra - uansett om babyen kommer den ene eller den andre veien

 

Men spør noen om mitt valg, så er vel den vanlige måten greiest. Det synes jeg i hovedsak fordi ks jo er en større operasjon som bl.a kan føre til at man ikke er pigg på en god stund etterpå. Vanligvis er det store smerter kun under fødselen når det er "vanlig" fødsel. Men ks fro noen kan føre til store smerter i lang tid etterpå. Noe å tenke på for de som ser ut til å rangere vanlig fødsel høyt fordi man lider seg gjennom smerter og man må finne ut hvordan man skal takle dem?

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

når man ligger med hue til ungen mellom beina i en time uten at ungen kommer ut ivl jeg si at jeg føler meg snytt ja. Hver sin smak...

Og som sagt forskjell på de som MÅ av medisinskegrunner.. Som jeg skrev på den andre tråden. Og de som velger for at de rett og slett ikke tørr og føde

[Anonym bruker]

jeg hadde akutt keisersnitt med min første.

det var helt forferdelig fordi jeg var og fortsatt er livredd for operasjoner.

jeg har jobbet med dyr og sett så mange naturlige fødser og når min kropp ikke klarte belastningen å bli gravid må jegf inrømme at det var et forferdelig nederlag... JEG klarte ikke det ei dum ku kunne klare.....

at ammingen gikk rett i dass etterpå hjalp heller ikke...

derfor var det en utrolig seier for meg når det neste svangerskapet endte i en naturlig fødsel. selv om den måtte settes igang...

 

nå har jeg prøvd begge og fysisk, etterpå, er jeg ikke i tvil!

en vanlig fødsel er det JEG vil foretrekke neste gang. det var mye lettere å komme seg etter en vanlig fødsel fysisk. kroppen min er mye mer tilbake til sånn jeg var før barn nå enne i mellom de to...

å ikke ha et svært sår på 11 sting å forholde seg til hele tiden var en kjempelettelse.

 

jeg ser ikke ned på de som tar keisersnitt, for det er mange gode grunner til å ta det, men jeg vet hva jeg vil foretrekke neste gang ja....

[Anonym bruker]

I tillegg kommer denne holdningen svært ofte fra kvinner som ikke engang har tatt KS noenganger! "Jeg ville følt meg snytt for..", ja, for det vet man da på forhånd at man ville følt.

 

Men det er vanlig her inne - du har vært her lenge nok til å se det Tjukkebolla. Samme om det er epidural, lyder under fødsler, følelser, keisersnitt eller barneoppdragelse: mange her inne mener, føler og synser om situasjoner de aldri har vært i. "Jeg synes epidural er 'den lettvinte veien'", "Det er bare tull så skrike under fødselen, det er bedre å føde uten", og så denne om keisersnitt.

 

 

[Gjest]

Jeg er en av de som har skrevet at jeg ikke ville tatt ks om jeg hadde kunnet velge. Det ble hastesnitt på meg etter 14 timer.

 

Jeg var ikke forberedt på hva et ks innebærer. Jeg kjente alt de gjorde, selv om smertefølelsen ikke var der. Jeg lå og hoppet på operasjonsbordet fordi de dro sånn i meg. Da de måtte flytte på ting for å trekke han ut med tang gjennom keisersnittet ble jeg så uvel at jeg spøy som en gris, liggende på ryggen mens tre stykker holdt meg nede fordi jeg ikke skulle røre på kroppen midt under operasjonen. Det hele var stressende, fryktelig ubehagelig og en litt sjokkartet opplevelse.

 

Siden jeg hadde rier og pressrier i 14 timer, ville jeg helt klart foretrukket å fullføre en vaginal fødsel fremfor den veldig ubehagelige opplevelsen et keisersnitt var. Det er ikke en nedlatende holdning for jeg føler meg ikke snytt for noenting. Babyen min kom til verden han, men pga ubehaget rundt forløsningen skulle jeg ønske det hadde vært en normal fødsel

[NormaJean]

jeg er enig med teline.

jeg hadde akutt keisersnitt og har vært veldig lei meg for dette. Mest fordi jeg har hatt masse smerter i ettertid. Og ja, jeg føler meg snytt. snytt fordi jeg ønsker å ha en positiv opplevelse av fødselen, snytt fordi jeg ikke fikk truffet barnet før etter noen timer,

Keisersnittet var en ganske fæl opplevelse og jeg skulle så gjerne ønske at jeg fikk født vaginalt.

så som teline skriver, kjempe takknemlig for at muligheten for keisersnitt er der, uten det så hadde ting gått fryktelig galt, men ønsket var jo å få ett barn den måten JEG ville, nemlig vaginalt.

de som velger planlagt KS har sine gode grunner til det, på lik linje med de som velger vaginal fødsel. så får man være glad når det blir slik man ønsket, men da må det og være lov å bli skuffet når ting ikke går som det skal.