Hjelp, jenter! Jeg trenger deres råd!

[*Hønemor81*]

Jeg står plutselig ovenfor noe som kanskje ikke alle vil si er et dilemma, men for min del har det blitt et dilemma nå.

 

For å gjøre en lang historie kort; mannen min og jeg har prøvd å få barn siden januar. Vi hadde en SA i juli, og hele prøveperioden har egentlig vært preget av mye stress og mass. Etter å ha lange og ustabile sykluser etter SA, begynte jeg hos akupunktør for et par uker siden, med det formål å komme i hormonell balanse igjen. Jeg føler at det absolutt har funket, og denne måneden har jeg fått tilbake alle "gamle" EL-symptomer for fullt, og også mye kraftigere enn vanlig, samt at syklusen begynner å bli normal igjen.

 

I sommer gikk jeg inn i en ny jobb (vikariat) som jeg ikke har trivdes 100 % i,og jeg begynte derfor å søke nye jobber i september, selv om vi altså planlegger å bli gravide. Var på et par intervjuer, men ble ikke innstilt som nr. 1. Jeg bestemte meg derfor for et par uker siden bare for å bli i den jobben jeg er i nå, og bare roe meg ned litt. Jobben er ikke superspennende, men det går helt greit.

 

Og så, typisk, fikk jeg en oppringing i går fra et av departementene jeg var på jobbintervju hos som tilbyr meg 1 års vikariat i drømmejobben min. Jeg kunne ikke fått en mer relevant og spennende jobb i forhold til utdanningen min, og jeg ble selvfølgelig superglad. Min nåværende jobb kan slippe meg allerede fra 1.1.2009, så det betyr at jeg kan komme fort over i drømmejobben.

 

Mitt spørsmål til dere er da; ville dere tatt denne jobben når jeg faktisk er usikker på om jeg har blitt gravid denne måneden eller ikke? Selv om det er 1.5 uke ti IKM har jeg bare en følelse om at det har klaffet igjen, men det kan jeg ikke vite før jeg eventuelt skriver under ny kontrakt. Tanken på å gå inn i en ny og krevende jobb og allerede være gravid og kanskje ikke i toppform vil ikke være gunstig for meg i dette tilfellet, pga at det er en såpass krevende stilling at jeg trenger all den energien jeg kan få. Men på den andre siden, jeg ønsker meg jo også et lite barn over alt i verden! ! Hjelp, jenter, hva ville dere gjort?

Takknemlig for svar!

 

[Har to herlige jenter!=)]

Skjønner absolutt dilemmaet ditt men for meg tror jeg det hadde vært enkelt. Baby eller "drømmejobben"......??? Jeg hadde valgt baby, men så er ikke jeg sånn "karriere" opptatt eller noe sånt. Jeg ønsker meg et A4 liv jeg med mann, hus og masse barn!:-) Å det har jeg fått. Har ei nydelig jente på 10 mnd og prøver nå på nr.2.

 

Jeg tenker at når du planlegger å bli gravid er det en fordel å ha fast jobb, man er litt tryggere da. Å dumt å begynne som vikar for så å bli gravid og mulig man også blir sykemeldt. Da må de skaffe vikar for vikaren liksom.. Sikkert ikke vært noe problem det heller, det hadde de sikkert ordnet men jeg ville ikke ha gått inn i en ny jobb som samtidig var et vikariat om jeg planla å bli gravid.

 

Du får sikkert flere tilbud om drømmejobben, tviler på at dette var siste toget! Er jo opp til deg å bestemme dette men dette er slik jeg hadde valgt. Men jeg er som sagt ikke så opptatt av karriere å sånn..

 

Vet ikke hvor gammel du er men jeg er "ung", 21 år. Jeg har i dag en jobb som ikke er særlig spennende i det hele tatt. Men jeg tjener bra og jeg trives sammen med alle de jeg jobber med å jobben er også i grunn helt grei. Jeg har lyst å bli ferdig med alle de barna jeg vil ha så skal jeg satse på mere "spennede" jobber, ta noe fjernundervisning osv... Så her er det hva man velger. Å jeg velger barn først! Vil ha barn mens jeg selv er ung å jeg var/er veldig klar for mammarollen og stortrives!

 

Lykke til med valget og jeg håper du er gravid!=)

[*Hønemor81*]

Tusen takk for svar Veldig bra å få inn et helt annet perspektiv på saken. Både moren min og mannen min sier tommel opp for ny jobb, men jeg har et par skeptiske venninner med barn Jeg må vel innrømme at jeg har litt lyst på pose og sekk, både drømmejobb og barn. Jeg er 27 år, og har studert i syv år, og derfor kjenner jeg at det er utrolig viktig for meg å ha en jobb som gir meg utfordringer på de tingene jeg kan. Ikke lett dette her altså, men skal absolutt ta med tilbakemeldingen din i vurderingen!

 

 

 

[monca*84*j12]

Oi, denne var veldig vanskelig.... Jeg hadde hatt store problemer som deg med og velge...

Men.. jeg ville nok tatt jobben trur jeg.. hadde kanskje vært den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv, men man må jo tenke på fremtiden.. Arbeidsmarkedet er jo allerede ganske presset og vil bli mer presset... Det er den økonomiske sikkerheten man må ta i betraktning, du har sikkert et studielån og betale på samt at du vil få flere munner og mette når du får en liten en... Barn koster... Dette er noe du har jobbet for i 7år.... tenk over det..

 

Samtidig skjønner jeg ønsket om en liten en, det behovet har vi jo alle her inne... Men kan du ikke ta jobben, bruke prevansjon en del mnd og begynne og prøve igjen slik at du vet at ikke event fødsel osv krasjer med jobb... Hva er vel et halvt år?

 

Gjør det DU føler er riktig!!!

Lykke til=)

[*Hønemor81*]

Jeg har tenkt og tenkt nå, og som du sier; jeg tror tar jobben, kniper igjen etter par måneder (hvis jeg ikke er gravid nå da..) og så prøver jeg å time det slik at jeg vet at jeg ikke står gravid uten jobb. Engangsstønad er som sagt ikke kjempegunstig når man har lån langt oppover ørene. Og i verste fall, dersom jeg skulle finne ut at jeg er gravid etter at jeg har sagt ja til jobben, vil det egentlig først og fremst være kjipt for arbeidsgiveren, siden jeg da vil gå ut i permisjon før vikariatet mitt er over. Men det må jo jeg rett og slett drite i! (for å si det litt brutalt). Kvinner får barn, og slik er det bare. Og en til jeg har innsett disse månedene er at barn kommer når de kommer, og ikke alltid når man planlegger det.

Lykke til med prøving til deg også,

og tusen takk for gode tips og råd!

[monca*84*j12]

Ja det er kjipt at man må være så kynisk i denne verden... Men det må man bare være... Man må jo først og fremst tenke på seg og sine og ta renna fart og drite i hva alle andre tenker og mener... Man ønsker jo ikke at det skal være slik, men det må man i dag med de fantastiske ordningene som er for kvinner i fruktbar alder... thats life...

 

Lykke masse til og kos deg MASSE med ny jobb, det fortjener du... (og måtte spira sitte snart.. heheh)

[Lectrix]

Jeg har også 7 års utdanning, og er på din alder (vel, 28), og er ganske sikker på at jeg ville tatt jobben. For som du sier, graviditeter lar seg ikke planlegge på samme måte. Og du vil jo ikke stå på bar bakke om vikariatet skulle gå ut samtidig med permisjon/fødsel - da har du masse ny erfaring og nye kontakter! Men prøv å legge til side litt penger underveis (og mannen din bør vel ha trygg jobb?). Kanskje er det nettopp også et nytt fokus som skal til for at det skal klaffe:-)