Min fødselsshistorie - obs - ingen drømmefødsel

[Girlygirl83]

Det begynte egentlig om morgenen den 10.11. Jeg kjente regelmessige sammentrekninger med nøyaktig 11 min mellom hver. Gikk over etter en stund. Hadde legetime senere på dagen. Var da 2 dager på overtid og veldig lei... Lite visste jeg at fødselen skulle starte samme kveld...

 

Jeg lå på sofaen, og kjente disse sammentrekningene igjen..svake svake..men likevel der. Spiste sjokoladekake og begynte å se på Top Model. Men jeg ble så trøtt så trøtt og sovnet..følte på meg at jeg bare måtte sove, for nå trengte jeg energi. Jeg våknet innimellom av disse sammentrekningene..ble bare sterkere og sterkere og kom oftere.

 

Begynte å lure på om noe var i gang, og pakket de siste tingene i bagen. Sambo var ute en tur, og da han kom tilbake forberedte jeg han på at vi kanskje måtte dra på sykehuset.

 

Fikk vondere og vondere rier... prøvde å ta tiden.. litt varierende men ca 5 min mellom hver. Sambo hjalp meg å puste rolig.. Vanskelig, for nå begynte det å gjøre skikkelig vondt. Slimproppen gikk, og det var masse blodig slim som rant og rant,

 

Vi ringte føden og forklarte situasjonen. Som forventet sa de at de ville at vi skulle være hjemme så lenge som mulig, og vente med å komme til de var heelt regelmessige.

Da kl var ett på kvelden ca. begynte jeg å få nok..nå ville jeg dra. Riene var så og si 5 min mellom hver...jeg turte ikke være hjemme mer for jeg hadde voondt.

 

Så vi satte oss i bilen og kjørte...leverte hunden vår hos mammaen min. Da vi kom til KK (haukeland sykehus) ble jeg så skuffet. Vi stod utenfor hovedinngangen som var låst, ringte på..og ingen som kom. Jeg frøs og frøs i regnet og vinden og klarte såvidt å stå oppreist av smertene... Det var ikke en ønskelig velkomst..følte meg så lite viktig. Omsider kom det da noen å åpnet. Hun spurte om jeg skulle på Storken... Sa ja, for det var bare der det var ledig. Var babyboom på sykehuset... men ledig var det nok ikke... Vi ble plassert i noen harde stoler på gangen. Da ble jeg så utrolig lei meg også...trodde jeg skulle bli behandlet som en dronning der jeg kom å skulle føde mitt barn. Hehe... Har full forståelse for at det var fullt da, men ..det var dumt alikevel. Etter en stund..som føltes som en evighet... fikk vi komme inn på et undersøkelsesrom. Hun skulle sjekke åpningen. Den var på 2 cm.. og fødselen var egentlig ikke begynt sa hun..men hun skulle da skrive meg inn så fikk vi se. Jeg ble så overrassket. Hæ? Ikke begynt? Hvorfor har jeg da så sterke smerter?! Ble ganske fortvilet.

 

Fikk så komme på fødestue. Dempet belysning, en seng uten pute og dyne....lite fristende. Jaja...her var det bare å overleve tenkte jeg..og konsentrerte meg om smertene.

 

Etter kort tid ble jeg sjekket igjen...jeg hadde hele 5-6 cm åpning allerede. Det gikk med andre ord knallfort. Jordmor ble temmelig overrassket.

Nå begynte det å bli uutholdelig..jeg skrek og hylte og bar meg. Skviste hånden til sambo og hylte at han måtte hjelpe meg før jeg døde. Han ble jo så fortvilet..hva skulle han gjøre?!

 

Jordmoren var en idiot. Hun satt å maste om vær og vind... kanskje hun prøvde å berolige meg..men jeg følte meg så usett. Hun hadde ingen medfølelse følte jeg,,bare maste om at hun hadde 5 barn så smerten den glemte man fort. Jada jada...

 

Riene kom i ett..jeg hadde ingen pauser. Det var et helvete. Jeg begynte å hyyle etter smertestillende for nå klarte jeg ikke mer sa jeg. "Du er jo på storken, her får man ikke epidural" sier jordmor. "Det var faaaen ikke mitt valg å være her" hylte jeg. Telefondama sa at om jeg trengte epidural så skulle jeg bli flyttet til Føden.

Jordmoren blir drittsur og sier surt til samboer "Ja de vet å forlove seg!".

Så sier hun at hun må sjekke åpning først for har det blitt for stor åpning er det for sent.

Ganske riktig, jeg hadde 8-9 cm åpning. "Du kan ikke få noe epidural du er kommet altfor langt" sier hun med en sur stemme.

Men da så jeg et slags mål i tunnelen... "Men da er jeg snart ferdig da?? please si det er sant"

Joda...pressriene kom nok til å komme snart.

 

Plutselig kom det to mennesker inn døren. Jeg husker jeg tenkte, hvem i helvete er det som kommer inn nå mens jeg ligger her å spreder og holder på å daue"

"Nå er det vaktskifte" sier jordmoren.

 

Eh, jaha ja..litt av et tidspunkt tenkte jeg.

 

Men det skulle vise seg å være det beste som kunne skjedd. Jordmoren som kom inn viste seg nemlig å være en ENGEL på jord. Her var det medfølelse og støtte til de grader. Jeg følte hun var sendt fra himmelen.

 

Jeg hadde begynt å presse... men de fant plutselig ut at babyen ikke lå med hodet rett..jeg husker ikke detaljene, men den hadde ikke snudd hodet riktig vei eller noe. Så jeg måtte bare slutte å presse med en gang og komme meg opp i en gåstol fortere en svint. Jeg suste opp..all bekkenløsningssmerter var forduftet inn i det andre smertehelvete så her ble kroppen presset til de grader.

 

Nå gikk jeg inn i slags dyrisk tilstand. Jeg var ikke lenger meg selv... jeg var et hylende vesen som kjente en kraft inni meg jeg aldri hadde kjent...Pressrier er helt utrolig... det føles som om noen kjører en tømmerstokk gjennom deg og du bare mååååå presse for å få den ut. Du har ingen valg. Smerten er annerledes enn åpningsriene.

 

Noe ble gjort..plutselig var det veldig mange folk i rommet..men plutselig var det ok å presse igjen. Jeg ble hjulpet opp i en fødestol.

 

Nå var det bare til å presse av all kraft..jeg brølte og hylte...sambo hadde gått ut på gangen før pressriene for han takler ikke blod. Like greit. Han sa at hylene mine hørtes gjennom hele gangen og han var drittttredd der han satt stakkars.

 

Fosterlyden ble plutselig dårlig, så det ble veldig hastverk...babyen måtte ut, og da fikk jeg panikk og presset som en gaaal. Avføring kom og jeg følte at jeg presset ut hele tarmen...helt jevlig, men jeg brydde meg ikke...alt jeg tenkte på var å få denne babyen ut, jeg brydde meg ikke om jeg kom til å revne fra a til å...alt jeg tenkte på var baby.

Jeg fikk beskjed om å puste ordentlig med magen og ikke få panikk, for babyen trengte surstoff. Det stod mange folk rundt meg...en jordmorstudent på venstre side, som jeg er sikker på jeg knakk armen på, en engeljordmor på høyre side som forklarte meg hvordan jeg skulle puste, og som sa jeg var fantastisk flink. Enda en engeljordmor stod å passet på åpningen... Nå så de hodet...

 

Jeg glemmer aldri hvor lettet jeg ble da de sa , ja nå står hodet i åpningen og kommer ikke til å gli inn igjen...

Det gjorde overhodet ikke vondt da kroppen kom...den bare gled ut...

 

Det gikk noen sekund..noen laaange sekund...så hylte babyen min. Jeg var i himmelen. En nydelig vakker skapning med vidåpne øyne ble løftet opp på magen min. Jordmorstudenten brast i full gråt, det samme gjorde jeg.

 

Nå var det over, babyen var her og jeg var verdens lykkeligste.

 

Jormorenglene sjekket meg nedentil. Revnet ganske mye bak til endetarmen... ble sydd, men kjente iiiingenting...lå bare å koste meg med babyen. De stakk en fing i endetarmen, den bulte ganske mye..de var usikker på rift. Legen ble tilkalt, men nei...bare veldig overbelastet men ingen rift.

 

Sambo satt fremdeles på gangen... dette høres kanskje rart ut for noen men det funket helt fint for oss. Er glad han ikke så meg i den tilstanden. Han ble hentet inn... noen sekunder for tidlig følte jeg der jeg fremdeles lå å sprikte og ble sydd. Men han så en annen vei da han kom inn og la øynene på babyen i stedet. Og han sa det var en lettelse og rart og se meg som plutselig lå der å bare smilte. Minutter før hadde det sett ut som jeg skulle dø. Jeg ble hjulpet bort i senga, og lå der å ammet babyen min.Lykkelig.

 

Jeg ble fortalt at jeg hadde en meget rask fødsel...veldig uvanlig for førstegangsfødende.

De hadde jo så klart gitt meg smertestillende om de visste at det skulle gå så fort...

Men så klart, det var jo også positivt...fort ferdig...Men SINNSYKT inntest mens det stod på.

De sa til meg at neste barn kom til å komme fort den også, men mye lettere for nå hadde jeg lagt grunnlaget for de andre.

 

Nå i dagene etterpå har jeg hatt MYE vondt. Jeg har hatt gangsperr i hver eneste muskel i kroppen... så vidt klart å gå oppreist.. Bekkenløsningen ble jo presset til de grader også...

Underlivet er et kapittel for seg....klarer ikke å sitte.....her går det i badering

 

Babyen er vidunderlig. Ammingen går nå strålende..etter noen startvansker. Hun sover og ammer og er så nusselig. Elsker henne. Stor baby var det også, over 4 kg og 51 cm lang. Hardt for en spinkel jente som meg;)

 

Jeg er skremt av fødselen, men herregud det var verd det. Så gled dere alle som ikke har født enda - jeg kunne faktisk gjort det igjen.

(Om en del år riktignok!!!! hihi ; )

 

 

[Gjest]

Gratulerer så mye med jenta!!

 

Utrolig kjipt å lese om at du møtte ei slik heks av ei jordmor, men var godt du fikk ei, eller fler, jordmorengler etterhvert, som du så fint kalte dem:)

 

Hørtes ut som en tøff fødsel, men er godt å høre at du har det fint nå, og at du ikke ble skremt til å aldri ville føde igjen..

 

Masse lykke til videre med den lille!!

[mooch]

Gratulerer med babyen! Det høres ut som at dere hadde det virkelig tøft ogdet var godt det gikk bra til slutt!

Merkelig opplegg på Haukeland (men det er jo ikke noe nytt).

Kom deg til behandling med bekkenet så fort du er litt mer hel nedentil, så slipper du mer vondt enn nødvendig. Og sjekk at de har skrevet ned at det gikk veldig fort i papirene dine, slik at det er godt dokumentert til neste gang.

 

Og neste gang dere kommer dithen at du er gravid så banker du papirene dine i bordet og krever at varsellampene lyser på skjermene deres når du ringer inn og sier at fødselen har startet. Epidural vil du sikkert ha stor glede av, da slipper du de smertene du opplevde denne gangen.

 

Håper at du får en fin barseltid!

[:*lillefru*:har født*:]

Gratulerer så mye med jenta & velkommen til verden "store" Prinsesse ) Ønsker dere masse lykke til videre!

[Gjest elissa2]

gratulerer så masse med liten baby og overstått fødsel:)

den hørtes rimlig hard ut..................

[M79+♂08♥+♂12♥]

Gratulerer så masse:-)

[2SønnerSmå]

Gratulerer så mye med overstått fødsel =)

[UnaH]

Gratulerer så masse!! Tøff fødsel! Mange likhetstrekk til min egen fødselsopplevelse med førstemann. Den var veldig kort og intens, mistet nesten kontrollen, og trodde jeg skulle dø. Til slutt ble baby tatt med tang pga dipp i fosterlyd.

 

Tenkte bare fortelle deg at min fødsel nr. 2 ble noe helt annet. Den var helt fantastisk i forhold. Den var kort den også (5 timer fra første rie), men alt gikk veldig planmessig og rolig for seg. Uten dramatikkHadde ikke epidural med noen av dem. Nå er jeg spendt på fødsel nr. 3.....bare 5 uker igjen. Lykke til videre!

[NUNNO]

Gratulerer så mye med den lille! Flott at en så dramatisk fødsel endte så godt! Lykke til videre!