Skal man ta hensyn til sjalu partner?

[Inga Bling]

Hva om dette da blir begrensende på arbeidslivet, at man ikke kan reise på konferanser fordi der er det som regel litt sosialt samvær, ikke delta på kurs, ikke beøske venner på ettermiddagen fordi han ikke vet hvor du er? Min xmann var sjalu, og jeg følte dette som svært begrensende på mitt liv, og som bidro til at jeg kuttet han ut.

 

Hvor går grensa? De fleste som er utro er det med kolleger, nære venner eller naboer, noe som betyr at å sende han på guttetur på byen faktisk er ganske ufarlig.

[Gjest]

Dersom man har valgt å dele livet sitt med noen som er sjalu av natur, skal man inngå kompromiss.

Man skal kunne gjøre det "alle andre" gjør, som en tur på byen og slikt, det skal heller ikke hemme en på jobb, men man må jo også prøve å ha en adferd som ikke gjør at sjalusien får grobunn heller.

 

Så man finner en gyllen middelvei, hvor den ene muligens må gi slipp på noen ting, mens den andre parten må bite i seg litt av sin sjalusi.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg er litt sjalu, som i at jeg gjerne vil vite hva han har holdt på med når han har vært ute/på reise og liknende, men jeg setter ingen begrensninger på ham. Hadde jeg følt at jeg måtte det hadde noe vært galt for da hadde jeg følt såpass sterkt at det var "noe" som gjorde at jeg ikke kunne stole på ham. Og stole på hverandre må man jo for å ha det bra. Akkurat hvor grensa går vet jeg ikke, men så er jeg ikke veldig plaget av sjalusien min heller da, vil heller kalle det "sunn nyskjerrighet", hehe.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Når det gjelder om man skal ta hensyn til den andres sjalusi så kan jeg vel egentlig bare skrive under på det hun over meg har svart )

[Anne-B.]

Inntil en viss grense. Om man ikke kan reise på konferanser, kurs eller dra på besøk til venner, går det for langt.

 

Vi var litt sjalu begge to den første tida. Det er noe vi begge har jobbet med, og det har lønnet seg, fordi man for det første lærer seg til å stole på hverandre, og at man slipper å gå rundt med dårlig samvittighet. Alt blir så mye greiere uten sjalusi, det er slitsomt for begge parter.

[erteposen + 4]

Når det hindrer vanlig sosialt samvær må enten den sjalu part være villig til å arbeide med sin sjaluse og paret bør søke hjelp, ellers hadde ikke jeg tatt hensyn til det. Resultatet hadde vel da blitt et samlivbrudd. Mulig å finne kompromiss for all del.

[Inga Bling]

Jeg skrev faktisk timeplaner til min nåværende mann i starten av forholdet sånn at han visste hvor jeg var til en hver tid. Han trodde jeg var rablende gal. Og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre når han ga meg beskjeden, bli så lenge du vil, kom hjem når du er ferdig. Å bli stolt på var for meg helt fremmed.

 

Galskap.

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Hvis det er normal sjalusi, så synes jeg man kan ta litt hensyn. Men er man sammen med en som er sykelig sjalu, så mener jeg bare at man skal komme seg vekk. Sånn generelt.

 

Exsamboeren din hørtes syk ut, Inga Bling!

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Åhhh glem den siste setningen min Inga, jeg leste ikke innlegget ditt skikkelig!! My mistake!

[Inga Bling]

Det slo meg også.

 

Men jeg mener at man bør tåle at partneren har sine venner, sine fester og sitt liv av og til. Men ikke hver helg, hele tiden. Og man trenger jo ikke gnu seg opp og ned langs en hver av motsatt kjønn for å se om man får noen reaksjoner. Noen digger jo å erte opp sine sjalu partnere også..

 

men man er faktisk to individer i et forhold, og jeg tror at å leve to liv av og til er sunt. Å bare tråkke på hverandre og være sammen alltid ser jeg ikke noen store fordeler med, uten at det nødvendigvis betyr at det må involveres fest og fyll.

 

[Inga Bling]

hm? Han var nok i overkant sjalu, og jeg brøt med han fordi jeg ikke orket at han skulle bestemme alt over meg hele tiden. Jeg kunne ikke feste med mine venner, han festet med sine hver helg gjerne til 7-8 på morningen.

 

For et kupp av en mann.

[Gjest]

Normal sjalusi, som i at man reagerer hvis partneren danser tett med en annen hele kvelden, går over grenser, kysser andre osv skal jo tas hensyn til. Men i de forholdene jeg har vært i har det vært helt normalt at sånn gjør man ikke, og dermed ikke noe problem.

 

Sjalusi som begrenser helt normale sosiale aktiviteter må den sjalu parten jobbe med selv. Eventuelt få hjelp til å takle. Det er veldig urettferdig at man skal forhindres av ubegrunnet og usaklig sjalusi i et forhold

[May-juli07+mai09]

til en hvis grad så ja man skal ta hensyn.....

 

men det har vel jeg egentlig aldri gjort mot mine ekser som har vært sjalu!!!

[May-juli07+mai09]

Teline jeg er HELT enig med deg!!!!

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Ja jeg er helt enig med deg. Det jeg mener er at hvis man er litt sjalu og lever i et sunt forhold, så sier man i fra og løser saken på en måte begge er komfortable med.

Mannen min må gjerne dra på byen med venner en gang i blant og danse og kose seg. Men jeg hadde blitt sur om det var fredag og lørdag HVER helg.

Han må gjerne danse med andre damer, men om han hadde kosedanset med samme berta hele kvelden, hver fredag og lørdag hver eneste helg så hadde jeg blitt veldig sjalu og sur;)

 

Alt med måte:)