VELDIG usikker! Råd mottas med takk.

[Ei¤lita¤spire!:)]

Jeg er en jente på 20 år, som går 2 året på allmennlærer på høgskolen i hamar, dvs jeg har igjen 2 år. Jeg har vært sammen med min nåværende samboer i 5 år. Han studerer idrettslærer og har igjen 1 år etter dette her. Vi har blitt enige om å prøve nå, og går det etter planen vil vi få barnet i til sommeren altså i sommerferien. Dette er noe som vi har snakket mye om, i hele 2 år. Ingen av oss jobber nå, men vi har lån og stipend samt vi jobber om sommeren. Vi har utgifter på ca. 12000 i løpet av en mnd. (vi har lån og stipend som intekt) Vist vi blir gravide nå, vil jeg fortsette på skolen neste år, men at vi veksler på hvem som er på forelesning, samt at vi (særlig jeg) studerer en del hjemme, mellom når baby'n sover, og matlaging, husvask, søvn osv. Om det ikke går så kan jeg vel også ta ut permisjon i 46 uker?

 

Har noen av dere gjort det samme, eller har noen gode råd, både økonomisk og praktisk sett?

[Globox]

Hei =) Har vært i din situasjon, når jeg ble gravid med lillegutt, jeg var bekymret for alt, økonomi spesielt, men det har gått så fint. Syns det er fint at dere har snakket grundig om dette, et barn gir mange forandringer og utfordringer i hverdagen, men har man planlagt og tenkt over dette på forhånd slik dere har så går ting bra. Jeg ble gravid med lillegutt når jeg hadde gått ferdig 1. året av 3-årig utdannelse, permisjonen passet bra tidsmessig slik at jeg begynte rett på 2. året når permen var ferdig. Syns det gikk veldig bra å kombinere baby, studier og deltidsjobb, men det er klart at det var tøft i perioder, men vi var godt forberedt og innstilt på at dette skulle vi klare, det var jo ikke for evig. Fikk fødselsstipend av lånekassen under hele permisjonen, samt fødselspenger fra arbeidsgiver. Jeg var sykemeldt mesteparten av svangerskapet pga kvalme og oppkast og fikk da sykestipend fra lånekassen. Ift planen om å fortsette med studiene bare en mnd el to etter fødsel så er kanskje dette lurt å tenke nøye gjennom, syns det høres litt tøft ut. Kanskje se an situasjonen når den kommer om det kanskje er lurt å ta permisjon, du vil jo få de samme pengene fra lånekassen likevel, men som stipend. Har du en liten deltidsjobb ved siden av studiene vil du få engangsstønad/ fødselspenger av nav. Er du født i 88 er du jo veldig ung enda og har vel ikke noe hastverk sånn sett ift studier enda?

 

Ønsker deg masse lykke til med planlegging og prøving =)

[Anja83]

Hei!

 

Høres ut som dere er fornuftige mennesker som har tenkt gjennom mange ting på forhånd.

Jeg fikk datteren min veldig tidlig (18 år) og tok tre år videregående og tre år høyskole etter hun kom til verden, og de 3 første årene var jeg alene med henne. Og dette har gått veldig fint! Jeg har hatt det så utrolig bra sammen med henne gjennom disse årene, og for min del har hun gitt meg en motivasjon til å klare de tingene jeg hadde sett for meg. Og dere er i en mer stabil og god livssituasjon enn jeg var i, i tillegg til at dere er to. Jeg syns mange venter altfor lenge med å få barn, fordi det liksom aldri passer hele 100 prosent. Hvis dere ønsker barn nå, og tror dere kan gi barnet en trygg og god oppvekst, syns jeg det bare er å sette i gang. :-)

 

Og bare så det er sagt; det er mye verre å gå på videregående skole mens man har små barn enn det er å gå på høyskole. :-) Høyskolen er ihvertfall litt mer fleksibel og forståelsesfull, og det er mye mer studietid som du selv disponerer som du vil.

 

Lykke til uansett hva dere går for!

[tuninna ♥ 2pp]

Jeg ble uplanlagt gravid da jeg gikk på vgs. Gikk veldig fint. Fikk barn i høstferien og hadde perm i 6 uker. Etter det gikk jeg på skolen og hadde tanten min som passet på jenta mi og kom på skolen sånn at jeg kunne amme og sånn. Og så pumpet jeg meg sånn at de hadde ekstra melk om det var nødvendig. Hadde ikke fulle dager da, hadde delt året opp i to sånn at jeg hadde 25 timer i uka ca.

Fullførte med toppkaraktere og alt, fikk liksom enda mer motivasjon etter jeg fikk barn.

 

VIrker som dere har tenkt godt igjennom situasjonen og er klar over hva dere gjør. Så jeg ønsker dere lykke til, det går sikkert kjempebra