Når eks til sambo er psykisk syk. Noen råd??

[april-nurk på vei=)]

Har vært sammen med sambo i snart fire år nå, han har en sønn med eksen sin. Pga dette har vi jo kontakt med henne. Problemet er og har alltid vært at hun er psykisk ustabil, og har arvet psykisk lidelse fra sin mor. Det har vært mye trakkasering fra hennes side med bl.annet tlf-terror og spionering.

Etter jeg fikk første barn med sambo roet det seg, og det har stort sett vært stabil oppførsel i og med at vi bare treffer henne når sønnen skal være hos oss. Vi har valgt å overse tidligere hendelser og heve oss over dette.

Men så putselig kan hun finne på å ringe min samboer, når som helst på døgnet, og kjefte for noe han har sagt/gjort. Da bruker hun også å true med at sønnen ikke skal få være hos oss m.m. Dette kan komme helt ut av det blå.

Dette skaper selvsagt veldig dårlig stemning, og mye stress. Det har det siste året vært hyppig telefoner kjeft fra hennes side og nå begynner vi å bli veldig lei. Jeg er dessuten gravid med vårt andre barn og kjenner at dette stresset ikke er bra for hverken meg eller babyen...

Noen som har råd om hva vi kan gjøre??

[baby ønskes]

Hei! Dette måtte jeg/vi bare skrive et innlegg på!

 

Jeg er gift med en mann som har to barn fra et tidligere forhold, og vår situasjon ligner SVÆRT mye på deres bortsett fra at vi ikke har egne barn sammen. Våre bekymringer og irritasjon har handlet mye om at som pappa har man ingen veier å gå hvis man ikke står oppført som som den med hovedomsorgen, og at hvis mamman ikke lar pappan være sammen med barna sine den helgen som er "hans" er det ingen som har kunna hjulpa oss til å få dem til oss. Vi har ringt til flere instanser og ingen har kunna hjulpet oss. Rettsak er uaktuelt fordi vi mener at det går altfor mye utover ungene. Det er ikke så ofte at hun ikke lar barna dra til oss nå, men alikevel ringer hun og kjefter på mannen min og sier svært mye stygt og usakelige ting og kritiserer han for alt! Dette går selvsagt uten over barna som vi ser det. Vi prater aldri stygt om mamman til barna når de hører på, selv om vi vet at mamman prater stygt om oss til barna. Hun har psykiske problemer, noe som kommer fra en vanskelig barndom med ei syk mor(som behandlet eksmann,morfar til ungene, på samme måte). Så historien gjentar seg....Jeg er helt enig at en slik situasjon skaper mye stress og dårlig stemning. I tillegg er det så trist og vanskelig å se hvor lei seg mannen min blir når han får all kjeftinga og at mamman problematiserer samværet han har med barna sine!

Det er så greit å kunne se at vi ikke er alene! Mamman her er god på å krangle og det er det hun kan hvis du skjønner. Det er det hun er opvokst med. Mannen min lar henne bare kjefte i vei, og gir henne ingen respons.Sier bare "ja,ja, ja.." Da ser vi at det plutselig blir litt kjedelig å kjefte på han. Men jeg/vi har ellers ingen gode råd å komme med...dessverre. Blir litt trist på vegne av både dere og oss at det er så lite man kan gjøre, og at våre snille og gode menner ikke fortjener slik trakkasering. Du har sikkert like snill man du som jeg;-)

 

 

[april-nurk på vei=)]

takk for råd=) godt å se at det er flere som har det slik, selv om det er en forferdelig kjedelig situasjon å være i. Har bestemt oss for å ignorere henne mest mulig, og fokuserer på å kose oss når sønnen hans er her. Er dessverre han det går mest utover med denne oppførselen.

Har dere vært på familievernkontoret? best å ta konfliktene der med en nøytral tredje part.

Håper det ordner seg for dere=)

[Gjest]

du sier hun har arvet psykisk lidelse fra sin mor...kan jeg spørre hva slags diagnose??

har hun er arvelig psykisk lidelse som hun har diagnose på så kan det va greit å komme frem med under møte med familievernkontoret.

 

går dette utover barnet så må barnevernet kontaktes eller at far prøver å få omsorgen...et barn skal ikke lide.

 

utenom det så er det bare å overse henne og det er jo så fin lydløs knapp på tlf;)