Er det oppskrytt å bo på landet?

[Anonym bruker]

Hva synes dere? Er det bare idyll å bå på landet, og hva er "landet"? For meg er det å bo landlig å bo omtrent 10-15 minutters kjøring unna en mellomstor by. Det er passe landlig og sentralt for meg. Og hva er best for barna?

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp på landsbygda, på en liten gård. Bodde der til jeg var 19 år. Vi hadde stor hage, stort hus, få -men gode venner innen gangavstand. Vi lærte tidlig om at penger ikke vokser på trær, og at man må jobbe for å få lønn. Vi var med på jordene og plukket stein og poteter, og i sommerferien var vi på nabogårder og plukket jordbær. Vi hadde 2 mil til nærmeset tettsted og ca 5 mil til nærmeste by. Jeg har KUN positive minner fra barndommen, og jeg har veldig lyst til å flytte tilbake til barndomshjemmet mitt den dagen mine foreldre flytter til et mindre hus/leilighet. Hadde vært så utrolig deilig å kunne tilby den samme tryggheten og roen til våre barn.

 

Nå bor vi vel også landlig til egentlig, men jeg synes ikke at vi bor på landet. Vi eier et hus hvor vi bor i leilighet i 2. etasje og det er forretningslokale i 1. Det er 4 km ned til sentrum (samme tettsted som er 2 mil fra barndomshjemmet mitt) og ca 3 mil til nærmeste by. Vi har stor hage (nesten 3 mål), men vi har riksvegen,med mye tungtrafikk rett utenfor døra og kan ikke slippe barna ut uten tilsyn.

 

Jeg kunne aldri bodd mer urbant enn det jeg gjør nå. Ikke med barn i hvertfall. Så NEI, jeg synes ikke det er oppskrytt å bo på landet.

[Meesah og HattiFnattene♡]

tja..jeg bor på landet...1 time fra oslo..

Dårlig kommunikasjonstilbud. Vanskelig å få jobb, vanskelig å bli kjent med folk ("noen nye! SKUMMELT!"), sladrehøl osv..

På andre siden er det ingen krise om bilen står ulåst. Det er trygt for ungene, bedre bhg dekning, og det er her jeg trives.

[Gjest -<<-]

Det er vel øyet som ser.

 

Personlig synes jeg det er grusomt å bo på den norske bygda, og det ville ikke falt meg inn å ønske at ungene mine skulle vokse opp der.

 

Men jeg kjenner mange som stortrives.

[Anonym bruker]

Bur 10 min utanfor tettstad med ca 10000 pers i kommuna. Har budd her heile oppveksten og flytta til storby under studietida. Har no flytta tilbake og er snart ferdig med husbygging ca 5 min lenger ut enn der eg vaks opp.

 

Passe landlig for min del er å kunne legge seg uten å låse ytterdøra, kunne late ungane leike fritt ute og la dei gå og sykle til skulen utan å vere redd for dei. sleppe å låse inn syklar og leiker i frykt for tjuveri. Men også her ser vi problem med narkotika, kriminalitet og gjengar som ungane kan rote seg bort i, så rein idyll er det ikkje nokon plass.

 

Kunne aldri blitt buande i storby, for mykje uro og støy til alle døgnets tider,og det å bu i rekke eller i stor bygard passar ikkje til meg.