Tror min mor er svært deprimert, men innser det ikke....

[Anonym bruker]

Vet ikke hvordan jeg skal forklare eller fortelle men hun virker svært deprimert og det tror jeg hun har vært hele sitt liv.

 

Kan ramse opp noe:

 

-Hun er arbeidsky, har jobbet 2 år av sitt voksne liv. Og tjente da skyhøyt.

-Hun vil bare flytte til spania og få sin egen vilje, tar ikke hensyn til barn (13år) og mann.

-Hun er ikke renslig, vasker aldri hender. Røyker.

-Tenker bare på seg selv.

-Klarer ikke å ta vare på hundene sine. Lufter de på terassen.

-Er ofte sur og sint.

-Kjefter mye på allle og enhver for ingenting.

-Lar sine problemer gå utover andre.

-Spør om å låne penger fra oss hele tiden.

-Tar kun hensyn til egne behov og ønsker. Prioriterer aldri mann og barn.

-Kritiserer alle. Inkludert mann og barn.

-Vil helst at mannen skal jobbe utenbys. Blir lei av han.

-Blir sint for filleting. Har null forståelse eller respekt for andre.

-Sitter å røyker, og på data dagen lang.

-Lager middag når det passer henne, om det er 13-eller 19. Aldri middagen klar for mann og barn.

-Blir sint om hun får et nei.

-Gjør ikke husarbeid.

-Er utro mot pappa med kvinner. Og han "godtar" det... gudene vet hvorfor.

-Har smerter i hjerte, og stresser over ingenting.

-Har dårlig kosthold og rører kroppen aldri.

-Overvektig.

-Vil bare bruke penger, tenker ikke på regninger o.l

-Forventer at andre tar opp etter henne...

-Gir ikke kjærlighet til mann og barn. Kun hundene. Alltid vært slik.

-Tenker kun på seg selv. Så vil hun feste så fester hun med hund og barn i hus. Eller ordner barnevakt.

-Går på sterkemedisiner til tider

-Klager over hver minste ting.

-Forventer at alle gjør ting for henne, hvis ikke blir hun sint.

-Dårlig på omsorg.

-Påstår at barna ikke er glad i henne og at hun har vært en dårlig mor rett framfor oss, for å få medlidenhet.

-Manipulerende

-Krevende, kravstor.

 

Ja, det er sikkert mere jeg kunne skrevet men ja huff...

Jeg har desverre et dårlig forhold til min mor, men har klart meg bra tatt i betraktning av en fraværende mor, og lite kjærlighet og omsorg. Men min lillesøster er ikke like "heldig"... og sliter allerede i en alder av 13 år...

For meg har det gått så langt at det er ikke mulig å redde forholdet til min mor... Vi går overhode ikke sammens i lengden.

Hun betegner meg som " et spesielt barn" på en negativ måte. Og det har hun fortalt....

 

Er selv redd min mor, så klarer ikke å ta opp dette eller noe for den saks skyld for det ender opp med krangling...

 

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget men godt å få det ut...

Innerst inn håper jeg hun flytter til spania...pappa bli å pendle, men lillesøster blir med på flyttelasset.