Når blir ein klar for å føde?

[Novemberknøttprøverigjen]

Eg var nett inne på anonymforun og leste ein tråd om kva innstillinga til fødselen har å seie for opplevinga av fødselen. Der var det ganske så ulike meiningar, og for meg som ikkje har født før, så var det ganske så ubehageleg å lese.

Ser her inne at mange gler seg til å føde. Eg gler meg vanvittig til å ha født, men grur meg til fødselen. Eg grur meg så at eg ikkje orkar å snakke med nokon om den anna enn i humoristiske samanhengar. Eg synast det er ein veldig merkeleg situasjon å vere i, altså å glede meg så til det er over, og vere så utolmodig, og samstundes tenkje at eg aldri kjem til å bli klar for å føde. Skjønar kva jordmor meiner med at det er bra å vere svær og ha ein del ubehag på slutten av svangerskapet så motivasjonen for fødsel kjem av seg sjølv...

Eg vil gjerne ha litt innspel. Gler du deg til fødselen? Kva er det ved fødselen du gler deg til? Korleis handterer du nervøsiteten?

Eg trur noko av det eg grur meg til er å vere i ein så "hjelpelaus" situasjon. Føler nestan det er nedverdigande å måtte ha så ekstreme smerter at ein ikkje har kontroll på seg sjølv på nokon måte. Greier ikkje å forestille meg det (som den "kontrolfreaken" eg er). Andre som har tankar om dette? Hadde vore morsomt å høyre litt både frå dykk som har født før, og dykk som ikkje har gjort det.

 

 

 

[2SønnerSmå]

Jeg er en av de med fødselsangst som ikke har gledet meg til fødselen i det hele tatt!!!

Jeg har bare gått til fastlegen min,og alt han hadde å si var ; Du har født før,så dette går så fint så.

Jeg bestilte meg en time hos en privat jordmor,og fikk ordnet opp i mange av de følelsene jeg ikke visste jeg hadde engang.

Jeg er også en kontrollfreak,og med min forrige fødsel følte jeg at alt gikk rett til H......!!

 

Jeg tror det er meningen at en skal være drittlei på slutten,slik at motivasjonen kommer snikende av seg selv.

 

Denne gangen har jeg fått gjennomgått en del "hjelpemidler" og stillinger med jordmoren,og føler at jeg kanskje får mer kontroll over kroppen min,og større muligheter og kunnskap til å takle smertene jeg vet skal komme.Det jeg er mest redd for er å revne/bli klippet,så hun viste meg de stillingene som er best for å unngå trykket,også snakket vi om varme kluter og finskegrepet o.l.

 

Jeg håper du får ordnet opp i noe av dette før fødselen,og at du forteller jordmor om dette når fødselen starter,slik at de vet at du er redd,da handler de ut ifra det,og tar ekstra hensyn til deg =)

 

Lykke lykke til!!

Klem fra meg

[Novemberknøttprøverigjen]

Takk for svar og tips. Skal skrive litt om dette i fødebrevet også i tilfelle fødselen har kome langt når me kjem til sjukehuset. Me har ein time å køyre.

Følast så rart å seie at eg er redd for dette, for eg er av den tøffe typen, og frå andre får eg jo høyre det, -at dette er ikkje noko problem for deg som er så tøff og sterk... buæææææ.

Skal prente det inn i mannen min også, sånn at han kan hjelpe å foklare jormor, kanskje...

[2SønnerSmå]

Jeg var også tøffere enn toget før jeg fødte førstemann.

Nå varte fødselen min alt for lenge,og etter 34 timer med åpningsrier var ikke jeg særlig tøff altså... =)

 

Ta en prat med mannen din du,det tror jeg er noe av det lureste du gjør,for han kjenner deg,det gjør ikke de du treffer på føden!!

 

Og vær nøye med å forklare deg i fødebrevet,det tror jeg kan være smart.