En skikkelig stakkars stakkars meg post!

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Jeg har bittelitt kvaler med å skrive dette ikke-anonymt, fordi det er ekstremt lett å gjenkjenne folk her inne, men jeg kjører nå på allikevel.

 

*Warning. Dette er bare syt!*

 

 

Jeg har alltid hatt ekstremt mange bekjente.

Telefonlisten på mobilen har alltid vært full, listen på facebook er overfylt av bekjente osv.

Men, jeg har aldri hatt de virkelig nære vennene.

Eller, det vil si, jeg har hatt et par.

Men nå, etter jeg ble gravid, har de og forsvunnet.

Hun ene er av den oppfatning at kvinner ødelegger kroppene og livene sine ved å bli gravide / får barn, så hun har jeg overraskende nok ikke stor kontakt med nå.

Det kjennes vel ut som jeg var 'vokst vekk' fra de aller fleste som tidligere var i min omgangskrets.

Jeg har alltid vært den som har ringt folk for å finne på ting, men er aldri den som aldri blir ringt av andre.

Jeg er som oftest hjemme etter jobb, og har lite å finne på.

Sikkert litt min egen skyld og. Jeg er bare så lei av å alltid være den som tar kontakt med andre, men som aldri blir kontaktet.

Men, jeg har alltid hatt jobben. Da har jeg i allefall kommet meg ut for å møte andre mennesker.

Men, nå sitter jeg har da 100% sykemeldt, og jeg kjeder livet av meg.

Jeg er alene hele dagen, og jeg blir gal.

Spesielt nå, når jeg i tillegg er skikkelig forkjølet. Da er det gruelig lite å finne på.

Sambo drar på jobb halv 8, kommer hjem halv 5. Halv 6 drar han på øving tirsdag og torsdag, da blir han borte til elleve.

Mandag og onsdag jobber han som regel overtid til klokken 8.

Og det er trist å si det, men hva gjør jeg?

Jo, jeg sitter hjemme. Alene.

Jeg blir gal snart. Jeg er utsultet på sosial omgang med andre mennesker, men jeg har ingen idè om hvordan jeg skal få det til.

 

Bah.

Syte syte syte. Stakkars meg!

Hvor jeg ville med dette innlegget spør du deg?

Nei, gudene vet!

[Mamma's trolljenter]

Huff føler med deg altså! Har det ganske likt selv!! Som du og skriver så er dette noe min skyld også- jeg orker rett og slett ikke sosialisere meg så mye heller!

Det er i grunnen ganske vanskelig å gjøre så store forandringer i livet vårt syns jeg! Selv om dette er veldig ønsket og alt er det en stor overgang å gå fra barnløs til foreldre- og rett og slett trenge nye og andre type venner! Det er jammen ikke lett!!

Hvis jeg var deg altså sosialt utsultet og fortsatt i stand til å komme meg ut ville jeg brukt denne og andre lignende sider til å komme i kontakt med likesinnede i nærområdet ditt!

Kanskje det til og med fører til nye vennskap?

Lykke til videre!!

[2SønnerSmå]

Er det ikke BIM treff i nærheten av deg?

Høres ut som om det kan være noe for deg =)