Blir man like glad i nr. 3 og 5 som nummer 1 og 2?

[Anonym bruker]

Blir man like glad i nr. 3 og 4 som nummer 1 og 2?

 

[Anonym bruker]

jeg har nr 3 nå, og er like glad i han som de andre 2

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

selvfølgelig..)

[Anonym bruker]

Jeg tror nok at man kan føle forskjellig for barna sine. Har selv tre barn som jeg elsker like høyt, men pga aldersforskjellen har de forskjellige behov. Dermed får nok minstemann mest kos, uten at det betyr at jeg er mindre glad i de eldste barna.

Selv er jeg midterste jente av tre, med ett år i mellom oss. Jeg VET at mamma og mormor er mest glad i den eldste søsteren min, fordi hun kom først. Og det legger ikke mamma skjul på heller. Min yngste søster har vært "lillejenta" bestandig, og fått mye oppmerksomhet av den grunn. Selv har jeg vært den selvstendige og mest rolig/snill. Og det har da resultert i at jeg har havnet litt utafor.

Jeg har ofte dårlige dager og er lei meg, og skulle ønske så inderlig at mamma og mormor (mormor er død nå) hadde vært like glad i meg.....

[Anonym bruker]

Det velkjente skitten i midten-syndromet, ja...

Jeg kjenner flere som føler seg forskjellsbehandlet av foreldrene, og noen kan også vise til fullstendig skjevfordeling, så et eller annet må det jo ligge i dette her med å ikke bli like glad i alle barna? Eller...?

Selv har jeg to og kan med hånden på hjertet si at jeg er like glad i begge to. Er uansett redd for at nummer to skal føle seg som en nummer to, for det er jo faktisk ikke like stas og jubel i heimen når nummer to gjør sine framskritt. (Nå tok det heller av med nummer en, da.)

Men følelsene er like for begge to, vil bare forsøke å vise det også. For det er jo det som er viktig for barnet, ikke hva jeg sitter her og føøøøøøler.

[Gjest]

5 kan jeg ikke uttale meg om, men er like glad i nr 3 som de to første i hvertfall :-)