problematisk samarbeid med far vedrørende samvær

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på 6 år, som har samvær med sin far ca annenhver helg.

Dette med utgangspunkt i en muntlig avtale, da far ikke vil signere samværsavtale, eller komme med forslag på samværsavtale.

 

Dette medfører stor frustasjon for meg, da jeg er i full jobb, og har mitt barn på heltid, samtidig som jeg skal løse diverse skoleferier og planleggingsdager alene, uten å vite om jeg får hjelp fra far.

DEt er selvsagt også frustrerende for barnet som ønsker tid med sin far, når til er så uforutsigbart.

 

Når barnet skal ha samvær med sin far, annenhver helg, oppstår det som regel konflikter rundt dette.

Som oftes handler det om hvor og når barnet skal hentes...

 

Jeg har en jobb som gjør at jeg ikke alltid kan bidra med bringing og henting på de eksakte dagene, grunnet kveldsarbeid og div.

Dvs, jeg kan sørge for å bringe barnet for eks. på fredag, slik at far bringer barnet tilbake på søndag, men kan da være avhengig å få bringet barnet tidlig på dagen, på grunn av kveldsarbeid, eventuelt bytte hente og bringe dag...noe som ikke alltid passer far...

 

Far er som regel ikke samarbeidsvillig rundt dette, og det har hent seg at jeg har måttet skaffe barnevakt for helgen barnet egentlig skulle til far, fordi far ikke har mulighet til å hente barnet sitt, ved samværhelg...

 

JEg har skjønt at det er noe uenighet rundt hvem som er ansvarlig for hva, når det gjelder samvær... men trenger sårt tips i forhold til dette??

HVa gjør jeg ?

 

Far tar nesten aldri telefonen når jeg ringer for å avtale eventuelt løse en situasjon, slik at barnet kan få samvær med sin far,så jeg kommer ingen vei, hverken med å være tidlig ute, eller forsøke på en god måte å finne løsninger sammen med far...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei på deg.

Slik har jeg hatt det i mange år. Mye fram og tilbake osv. Aldri faste holdepunkt for barnet eller noe.

Nå etter mange år har jeg satt ned beinet pga attferdsendring på barnet de få gangene barnet er der. Barnet har store forventninger til å være med far, disse blir ikke holdt. Barnet tar ut denne frustrasjonen hjemme og brutt sammen av den grunn, så jeg har fått nok.

Kontaktet advokat og skrevet kontrakt at det ikke blir noe samvær før en samværsavtale er i boks underskrevet. Nå for en mnd siden har advokaten min sendt purring på dette med to uker frist ellers blir det mekling. Kommer ikke meklingen i boks slik jeg ønsker å ha det for barnets beste går dette rett og slett til retten.

Trist men sant og det ser slik ut.

I retten vil advokaten min føre frem saken min og barnets om hvor ustabilt alt har vært. Da kan retten sette fram en samværskontrakt som inkl bøter de helgene dette ikke blir gjenomført, sammtidig kan du legge frem dette med bringing og henting.

 

Enkelte saker så kan advokaten fremlegge å frata far foreldreansvaret hvis det går såpass utover sammarbeidet og barnet. Det skal enkelte viktige ting med på dette punktet men for min del blir dette en del av avtalen i retten.

 

Jeg har skrevet opp i mange år ang helger, hvor mange som er falt fra og hvorfor far ikke har hatt barnet. Jeg har skrevet opp all oppførsel barnet har hatt etter å ha kommet fra far.

Jeg kraver at far er hjemme med barnet de få helgene.

 

Selv trodde jeg ikke at dette skulle gå så langt men ser jo at far ikke er interesert til å komme fram til en løsning da han ikke har kontaktet advokat eller svart på noen hendvendelser som advokaten min har kommet med.

 

Nå blir det inkalt til mekling her hos oss og jeg viker ikke fra det jeg og advokaten har satt opp. Kommer vi ikke til enighet på tre timer, går det til retten.

 

Grunnen til at jeg gjør dette er at far er glad i barnet, men har store planleggings problemer og prioriteringer.

 

Som mor er det mitt ansvar å gi omsorg til barnet, det vil si at når barnet ikke får omsorg av far som han trenger så er det opp til meg å gjøre noe med det.

 

Tøft og utrolig hardt å svelge siden far har vært en god far de første 5 årene til å bli helt udugelig.

 

Jeg kan rett og slett ikke se på at barnet her lider pga han og har tatt det standpunktet å gjøre noe med det.

Lykke til, det er ikke lett men håper det ordner seg for dere.

[Anonym bruker]

Så lenge far ikke skriver under på en samværsavtale, så kan du kreve bidrag utifra 0 samvær. Han må altså betale max.

Det skjedde her. Skal si den avtalen kom fort i boks etterpå:-)

[nick_318053]

kjenner meg igjen.

min løsning på dette er: planlegg som om barnefaren ikke "eksisterer", skaff deg en fast barnevakt, ta det opp med arbeidsgiver slik at dere kan komme fram til en løsning som kan være til hjelp.

jeg kjenner igjen frustrasjonen din og får nesten vondt i magen når jeg tenker tilbake på det styret der.

men slå deg til ro med at han blir ikke bedre, ihvertfall ikke pga at du prøver å få han til det. se hvor lenge det går når du velger å ikke inkludere han. han får seg nok en oppvåkning en dag når han skjønner at verden din fungerer helt utmerket uten han. c",)

lykke til

[Anonym bruker]

ja...enig med henne over...planlegg som om han ikke eksisterer...det gjorde jeg oxo til slutt!! si fra på jobb..og stol kun på deg selv!!!!!!

 

men en ting jeg er oppatatt av er å være åpen med barnet ang problematikken rundt levering og henting og at det er DERE som ikke klarer å finne en løsning på transport og tid...så ikke ungen føler skyld!! jeg sier aldri i fra til jentungen at hun skal til far før dagen før...er ikke så ofte han har trekt seg samme dag..så da kommer jeg over en god forklaringpå at ting ikke blir som planlagt!! jenta mi er nå 7 år og beg å skjønne tid og antall godt så nå blir det en ny utfordring..å forklare hvorfor pappa ikke har tid!

 

Synd at man må "lyve" for barnet men jeg tror det er bedre å forklare på en mild måte...som om at "pappa måtte oxo jobbe...så derfor skal*noen* passe deg i stede,sånne ting skjer vettu jenta mi"

At han sansynelig vis skal på fest og skyllte på at han ikke har penger til å hente eller mat i huset vet ike hun og trenger heller ikke vite det!!

 

jeg la oxo inn søknad på 100% barnebidrag og DA ringte han...skjønnte nok hvorfor jeg hadde gjort det for han har nok litt dårlig samvittighet å for sin oppførsel.

 

nå går ting bedre...for komunikasjonen mellom oss ble bedre etter at jeg besøkte han og fortalte hvor lei seg jentungen ble når han*måtte jobbe" og at hun beg å bli for stor til å gå på at pappa jobber i 2 mnd av gangen liksom..."er ikke meg du ødelegger for men ungen"!!

jeg sa da at skal du være pappa kan ikke det være når du føler for det...

Han takket for at jeg ikke hadde svart malt han og såg problemet...så nå er hun i allr fall mer hos pappa selv om hun ikke er annen hver helg:)