Alenemamma, og uføretrygdet.

[Anonym bruker]

 

har en sønn på 5 år. skal starte i skolen til høsten. har fått diagnosen leddgikt for noen år tilbake. gutten min trives ikke i barnehagen. han går i en liten barnehage, og han er den enste gutten som er 5 år. de andre ungene er yngre. er 2 andre jenter som er like gamle.

jeg vurderer nå å ta han ut av barnehagen og la han være hjemme med meg til han starter på skolen. han har kamerater som han leker seg med i nabolaget, og er en sosial gutt. er bare så vondt å levere han i barnehagen når jeg vet han ikke trives, og jeg likevel er hjemme...

 

synspunkt?

 

[Anonym bruker]

Å ta han helt ut av barenhagen siste året før skolestart er nok ikke det lureste du gjør for han. Men kan du ikke kutte ned og ha han hjemme 2 av dagene?

[Anonym bruker]

han går 50%. er virkelig en kamp å få han i barnehagen. i fjord hadde han 2 andre gutter som var like gamle, og da gledet han seg hver dag for å gå i barnehagen. og jeg fikk han knapt md meg hjem.

 

[Anonym bruker]

Uføretrygdet?

 

Som mor og yrkesaktiv så mener jeg det er mange yrker man kan ha hvis man er i såpass fysisk form at man kan ta seg av et barn hjemme...Særlig nåa man er alene...

 

Mange yrker hvor man har minde belastning enn å være hjemmeværende, synes derfor det er rart at man kan bli uføretrygdet 100% når man kan få gå hjemme med barn alene på dagtid, for er man 100% ufør så greier man vel ikke alt som har med pass av barn å gjøre heller,-eller??? Jeg sliter iallefall mer med barnepass hjemme enn på jobb,- for å si det sånn...Både fysisk og psykisk....

 

Vet jo at leddgikt er en smertefull sykdom og at man kan bli meget invalidisert, men om du greier å fungere hjemme alende sammen med din sønn så må du være i satnd til å fungere i en eller annen jobb også,- om enn ikke 100%, synes derfor det er rart at de har latt deg få uføretrygd jeg da..... både du og samfunnet hadde vel hatt godt av at du kom deg "Litt" ut i jobb.....Man omskolerer jo 60 åringer, så rart at du ikke kan få et skikkelig tilbud som kan gjøre at du kommer deg litt ut i arbeid igjen....

 

Men ikke skyt meg for at jeg tenker sånn, ønsker bare å vite hvordan det systemet fungerer:::JEG mener at et barn krever like mye/mer arbeid enn mange jobber man kan ha,-og likevel blir man regnet som "Uegnet" til å jobbe,-men barn klarer man ta seg av uten ekstra hjelp????? Nå har du bare et barn, men det finnes jo uføretrygdede med tre og fire barn som går hjemme,-UTEN avlasting av barna annet en deltid i barnehage.....

[Anonym bruker]

Hun klarer vel ikke en jobb I TILLEGG til barnet å være hjemmeværende pga sykdommen. Men det skjønner TYDELIGVIS ikke anonym. Dessuten kan man tyne seg til det sier stopp. Og det mener nok hun at det er verdt i forhold til sønnens mistrivsel. Det er for en begrenset periode.

 

Får ikke til å forklare meg så godt,men anonym 10.22 er langt ute på jordet nå.

 

Til hi: klarer du å ha sønnen din hjemme til høsten? ...om du gjør det hadde jeg nok tatt han ut av bhg og sosialisert han på en annen måte.Kan ikke bytte bhg?

 

 

[Anonym bruker]

Sykdommen slo til for fulgt da jeg ble gravid. jeg har ikke valgt min tilstand selv, og jeg skulle mer enn gjerne fungert på lik linje med alle andre. slik er det desverre ikke. - og jeg velger å følge legenes råd.

om jeg er 100% uføretrygdet har jeg vel ikke sagt noe om? jeg har både barnets far og mine foreldre til avslastning.

Spørsmålet mitt var ikke om jeg klarer å ta meg av sønnen min, men hva dere ville gjort i en lignende situasjon.

 

Jeg har heller ikke verdens beste økonomi, og jeg har avlastning fra andre kanter. Ergo trenger jeg egentlig ikke barnehageplassen, men har valgt å beholde den fordi min sønn trivdes med å gå der. Når situasjonen nå har endret seg, og det er en kamp for å få han i barnehagen, synes jeg det er vanskelig. det er vondt for meg å vite at sønnen min er ett sted han ikke trives, når jeg som mamma går hjemme.

 

hi

[Anonym bruker]

Til anonym 10.39, takk for sakelig svar.

 

som du sier, en klarer å strekke seg lang når d gjelder barnas beste. han er en rolig og snill gutt. vi koser oss hjemme, og jeg ser det ikke som noen ekstra belastning for min sykdom å ha han rundt meg. han er 5 år, og flink til å både kle på seg osv. vi har lagt opp våre rutiner, som gjør at dagene våre går greit. de dagene jeg er veldig dårlig har jeg mine foreldre her i nabolaget som mer enn gjerne stiller opp. de er gått av med pensjon begge to.

 

det skjerer i ett mamma hjerte når gutten min ikke trives....

 

Bytte av barnehage får jeg ikke. det er allerede undersøkt. (vi bor på ett veldig lite sted. kun 2 barnehager her.)

[Anonym bruker]

Anonym 1022 her...

 

En ting er å få en diagnose etter man har fått barn, men å få 3 barn ETTER man er erklært 100% ufør synes jeg er meget rart...Jeg anklager IKKE hverken HI eller noen andre for å utnytte systemet her,- men foklar meg dere da som evt er 100 % uføre, kanskje vært "Hele livet",-hvorfor da få barn/mange barn?? Skal man da ha rett til å KREVE at man får avlasting dekt til barna?? Jeg synes det blir helt feil...Det er ikke en menneskrett å få barn iallefall ikke hvis man må ha folk ansatt hjemme hos seg for å ta vare på barnet (OG få dette dekt av det offentlige)... (om barnet er sykt og trenger spesialomsorg er noe helt annet. Banret har ikke VALGT å bli syk, men en voksen ufør person har VALGT å få barn, iallefall når det er blitt flere av de...)

 

Igjen, HI virker ikkepå meg som noe snylter av noe slag,- og jeg håper hun finner en løsning for seg og gutten (lykke til, forresten), men da anledningen bød seg til å ta opp et spørsmål jeg har lurt på lenge så tok jeg den sjansen....

[Anonym bruker]

Kunne du ikke da laget ett eget innlegg for spm ditt?? en får ikke dekket barnehage om man er uføretrygdet. som alenemor får man dekket en viss prosent, enten man er syk eller frisk.

[Anonym bruker]

Anonym 10.50 : Hvordan ser du på meg da?

Har mest sansynelig en muskelsykdom+ en skade som gjør at etter en endt dag klarer jeg nesten ikke å gå.

Jeg er ung.Har jobbe Men måtte slutte i akkurat den jobben pga en annen sykdom. Etter det fikk jeg 2 barn og er gravid med nr 3. Det blir den siste. Skal til en revmatisme lege om ikke så lenge for endelig å bli undersøkt. Slik jeg er nå klarer jeg ikke mye jobb. Nok å komme gjennom dagen med hus og unger. Håper selvfølgelig at det blir bedre å jeg kan jobbe. Spørsmålet mitt er; Ser du også ned på "slike som meg"? Som ikke har diagnose enda. Syns det er tungt kroppmesigg å ha barn ,men ønsket 3 alikevel.Selv om det kanskje betyr at jeg ikke kommer meg i jobb,men er hjemme å tar meg av barna. Hm..?

[Anonym bruker]

Anonym 1022 og 1050 her

 

Nei, ser ikke ned på noen...Er ikke perfekt selv så hvorfor skulle jeg det?

Det er bare sånn at for meg og mange med meg så er det å være på jobb mye letter både psykisk og fysisk enn å være hjemme med barna.

 

Gidder ikke lage egen tråd for som sagt, jeg anklager ingen for å utnytte systmet, det er JEG som lurer på hvordan folk kan tilfredsstille et barn sine behov for fysisk stimulering nå de ikke klarer noen som helst jobb.....Bibliotekar, (med litt tilrettelegging) kontorselretærjobber, ren "sitte i kassa" jobber (kortere dager selvsagt),ja det er mange jobber som er mindre krevende enn å passe barn....

 

Jeg ønsker alle lykke til uansett også skal jeg aldri mer i denne verden spørre om ting jeg lurer på her inne,men heller fåen face-to-face prat med noen som kan forklare meg ting og tang..Her blir man sett på som om man ALLTID mener det verste samme hva man spør om...........