Barn på overnatting

[Anonym bruker]

Nå sitter jeg her og lurer... Jeg leser at folk mer enn gjerne bruker besteforeldre/tanter/onkler osv. som barnevakt - evt. låner bort barnet for kosens skyld. Dette har jeg ingen problemer med, synes bare det er naturlig.. MEN spørsmålet mitt er: Hvorfor er det forskjell på samvær med besteforeldre/slektninger og samvær med far? Jeg leste her at man ikke skulle sende bebisen til far på overnatting før det hadde gått omtrent et års tid (når mor og far ikke bor sammen selvfølgelig). Det var så viktig at barnet har det stabilt. Ja - enig der også. Men det er da vel ikke mindre stabilt at man sender ungen til far for en overnatting i ny og ne - enn at man sender den til evt. besteforeldre?

[Anonym bruker]

Den der har jeg lurt litt på, også. Og jeg er alenemor;)

 

Men der er noen momenter, som må telle med. I mitt tilfelle hadde ikke faren kontakt generelt i forkant, og det gjorde at barnet kjente han veldig dårlig. Da var det annerledes med besteforeldrene her, som traff barnet flere ganger i uka hele tiden. Jeg hadde heller ikke latt fars foreldre hatt barnet, av samme grunn som med faren.

 

Men ellers, om far(evt besteforeldre) har god kontakt, og en ikke ammer, ser jeg ikke problemet med overnatting før 1 årsalder.

[Anonym bruker]

Kan forstå det i de tilfeller hvor far ikke er tilstede ja Forutsetningen er jo at han deltar aktivt så godt det lar seg gjøre fra første dag.

 

Her har vi iallefall tenkt at han skal tilbringe mye tid med mini hjemme hos meg, og så etterhvert, når ammeperioden er over, så kan han ha barnet på overnatting innimellom..

 

Leste så mye om at man må tilvenne over en laaang periode, men det gjør man jo sjelden om andre familiemedlemmer ønsker overnatting liksom..

 

HI

[mamma`n til nurk]

Ang overnattinger i forb. med samvær med far, så anbefales det ikke FASTE overnattinger før i ett årsalderen. Snuppa mi på 8 mnd, har kun overnattet borte èn natt, og det var hos pappa`n. Liker ikke at hun sover borte uten meg ennå, synes hun fortsatt er for liten (hun er sikkert ikke det) men jeg hadde ikke mye valg, og pappa`n hadde så lyst til å ha henne over natta. Det gikk veldig bra, helt til jeg kom å hentet henne formiddagen etter...da var hun bare sutrete og "klengete" resten av dagen. Om det var fordi hun ikke var klar for overnatting, eller bare savnet mamma`n sin litt, er jo en annen diskusjon. Men hun tok jo ikke skade av det, og det var ganske bra for meg og. Fikk kjenne på hvordan det var å ikke ha henne rundt meg 24/7, noe jeg bare må bli vant til, og det gikk bedre enn jeg trodde:)