Slitsom veninne...Trenger råd.

[Anonym bruker]

Jeg er 26 år, har barn, hus, mann, bil og jobb. Har slitt halve livet med dårlige venner. Såkalte "party-veninner" som bare har "blitt" med på lasset fra ungdomstiden. Jeg er som venn veldig lojal og generøs. Stiller alltid opp og gir ærlige råd. Dette har flere utnyttet seg av. De fleste har aldri gitt, bare tatt og et par har gjort meg skikkelig vondt. Jeg valgte å avskjære disse vennene.

 

Nå har jeg 2 gode venner, en barndomsvenn som bor et annet sted i landet og en veninne jeg ikke møter så ofte. Jeg vet at jeg kan stole på dem alle.

 

Men:

 

Jeg har også ei som svirre rundt. Hun har jeg kjent siden jeg var 15 og har alltid vært forferdelig å krangle med. Hun er innerst inne ei helt grei jente og kan være hyggelig å være sammen med, men hun er fryktelig dømmende og fæl hvis hun blir sint. Hun bruker alt hun har imot en og selv om jeg aldri krangler med henne så er jeg hele tiden offer for å høre dritt ned på fjortisstadiet om alle dem hun er sure på som hun ønsker død osv. Dette skriver hun på facebook og msn. Hun har et barn på 3 år som hun fikk etter en one night stand. Det er kaos og intriger hele tiden med barnefar og hans familie og gutten hennes kommer midt oppi dette. Først får han se faren sin, så skal han aldri mer få se ham. så får han se ham, så får han vite at han har ingen pappa.

 

Jeg orker ikke dette i livet mitt jeg. Er ikke 16 år lengere. Jeg har en respektabel jobb og et liv som ikke engang ligner hennes. Hun lever på alenmorspenger(og det er jo greit) men hun orker ikke skole eller noenting. Hun fester hver helg også på ukedager, og maser på meg om at jeg skal bli med. Er rett og slett møkklei, men jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på at hun er jo ikke slem. Hun har jo ikke GJORT meg noe.

 

Hva ville dere gjort? Føler meg så dømmende.

 

[Anonym bruker]

Dropp henne hvis du kan. Ikke ta kontakt, du trenger ikke avvise henne kontant eller bryte kontakten helt med mindre hun maser mye. Da blir det sikkert bare sure fjortisminer mot deg også. Har ei sånn "venninne" selv. Vi er riktignok yngre og hun har ikke barn. Men hun skravler og gneller om fjortisintriger hver gang vi prater sammen (om de hun hater, faens nav, bla bla) Og jeg er lei.

 

Men er jo ikke så greit å reise henne en viss plass heller, for hun har jo ikke gjort meg noe (akkurat som venninna di) heldigvis har jeg flyttet langt bort, så møter henne kun i ferier og prater på tlf. Men jeg har sluttet å kontakte henne noe særlig og heller begynt å gi henne ærlige tilbakemld. på tullet hennes. Gidder rett og slett ikke jatte med på all dritten hun kommer med, og det virker som om hun ikke liker akkurat det noe særlig.

Vi får mindre og mindre til felles og jeg har kommett til et punkt der jeg syns hun er en forbanna taper, rett og slett.

 

Tror nesten alle har en sånn venninne jeg. Det er faktisk ganske slitsomt.

 

Var sikkert ikke så masse hjelp i dette, men du er i alle fall ikke alene om å ha ei sånn ei..

 

 

[Anonym bruker]

Den eneste grunnen til at du har beholdt henne, er at hun får deg til å føle deg bedre enn henne.

 

Når noe er tungt eller skuffende i livet ditt, kan du alltids trøste deg med at "i forhold til XXX har jeg det veldig bra".

 

Våg å kutte henne ut. Du vil oppdage at du klarer deg helt fint uten å ubevisst sammenligne deg med henne. Selvtilliten din vil bli enda sterkere.

 

Been there, nemlig!

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Men jeg har opplevd mye og jeg har selvinnsikt nok til å vite med 100% sikkerhet at det IKKE er tilfellet.

 

Jeg vet godt hvorfor jeg ikke har kuttet henne ut. Det er fordi jeg har dårlig samvittighet over at jeg vurderer å kutte ut et menneske bare fordi hun ikke er som alle andre. Og fordi hun ikke har gjort meg noe. Det er grunnen, ene og alene.

 

Det har vært mye tungt og skuffende i livet mitt. Men en person som trøster meg selv med at jeg er bedre eller har det bedre enn andre, har jeg aldri vært. Når det er sagt, har jeg etter alt som har hendt i livet mitt en stor selvtillit og tro på meg selv. Jeg behøver ikke sammenligne meg med noen annen for å oppnå enda mer.

 

 

[Anonym bruker]

Det snakkes så fint om at man skal ta vare på det unike og annerledes - at det nesten alltid er bra og fint. Det er jo helt feil! Det unike og annerledes er slitsomt, skummelt og irriterende.

 

Du syns at du er den eneste hun har som ikke ennå har satt henne der hun hører hjemme - på hylla med venner man ikke kan bruke. At du er den eneste hun har her i verden. Men du har ikke respekt for henne, du beskriver henne som ei egoistisk og billig partyløve - noe som du, med din respektable jobb, føler deg lite komfortabel med.

 

Kutt henne ut, for hennes del og for din egen. Hun FINNER noen andre å jamre seg til, sånne folk gjør alltid det. Du slipper å slite, og hun kan finne et nytt publikum til stuntene sine, et publikum som ikke har gjennomskuet henne ennå.

[Anonym bruker]

Ja altså.. Ikke at jeg er bedre enn henne, men jeg kan ikke gå ut og feste når det passer meg. Ei heller kan jeg ha henne med for å treffe arbeidskolleger. Hun snakker jo bare om hvor full hun var sist helg, eller hvor full JEG var for 5 år siden på en fest og hvem jeg rota med dengang. Kanskje slenger hun med hvor "horete" jeg kledde meg også.

 

 

Det går bare ikke.

[Anonym bruker]

Kutt henne ut - du kommer mye bedre ut av det med venninner som du slipper å skamme deg over henne kuttet jeg ut for fire år siden eller noe sånt. Og vet du hvordan jeg gjorde det? Haha, nå skal du høre:

 

Hun snakket også (høyt! veldig høyt!) om full - klær - fine klær - fæle klær - så dum du er. Så hun dro den vanlige

 

"husker du den fæææle jakken du gikk med på skolen?"

"haha, ja den husker jeg, for den forteller du om hver gang vi er på vorspiel! Husker du at du pleide å ha for trange bukser og for korte topper, sånn at magespekket ditt tøyt ut? Det var også på nittitallet."

 

... og guess what: hun husket det. Ikke bare hun, men de andre på vorspielet også. Etter det har jeg ikke hørt en dritt, og jeg savner det ikke heller. DEILIG!

[Anonym bruker]

Å herregud!! Dritbra!

 

Min er litt annerledes da. Hun kommer med dem så fort at du ikke rekker å tenke engang. Som en gang da hun tilfeldigvis kom forbi på en cafe hvor jeg satt i lunchen med 2 fra jobb. Jeg håpet at hun ikke satte seg ned, men det gjorde hun jo såklart. Samtalen gikk en stund før hun sa: " Herregud gjett hva jeg gjorde på torsdag da? Jeg gjorde akkurat som du pleiER(ikke pleide men pleier). Jeg drakk meg DRITIIINGS på champagne og dreit meg totalt ut på byen. Brukte så så mye penger, enda jeg hadde ikke råd. Dansa på baren og klina med dørvakta. Falt ned av baren.hahaha og så dro jeg videre til neste sted og jeg kom faktisk inn der! Ja der hvor du tissa i garderoben den gangen vetdu og måtte vaske opp og ble kasta ut etterpå. Ja og så fikk jeg spandert der da og ble med DEN fyren hjem da. Og jeg greide ikke engang å stå opp å levere XXXX i barnehagen! Så jeg måtte ringe mamma da som kom nedover.......".... Trenger jeg si mer

[Anonym bruker]

HAHAHAHAAAA! Er det muuulig! Snakk om nek! Du burde vurdere å beholde henne, sånn bare for å ha noe å snakke om i jobbsammenheng... nei, huff. Men det er sant altså; har du henne med i omgangskretsen din, så fins det alltid noe å prate om det kommer jo med en pris da, at du aldri vet helt hva hun kan finne på... men pytt!

 

Nei, alvorlig talt: kvitt deg med henne, før nye bekjentskaper tror at du også er sånn. Det kan sette deg i et merkelig lys. Selv om det virker poshy og nedlatende, så er det sånn verden virker. Trist, egentlig...