mamma til Oliver Skrevet 12. november 2008 #1 Skrevet 12. november 2008 Hei! Trenger noen synspunkter av dere mødre:) Har en gutt på snart to år med en far som eg hverken er sammen med eller som er så veldig engasjert... Har nå en fantastisk kjæreste som er mer far for min sønn, enn hva hans virkelige far noen gang har vært.. Han har ingen barn fra før og vil gjerne ha snart.. Når bør vi begynne å prøve? Hvor stor alders forskjell bør det være mellom søsken med tanke på sjalui osv..? Vi planlegger å flytte sammen om ikke så veldig lenge men han bor bare 15 min vekke fra meg og min sønn og er her stortsett hver dag etter jobb.. Noen råd ? Tenker sånn på hva venner og ikke minst familien min vil si når jeg evt blir gravid med mann nr 2....
Anne-B. Skrevet 12. november 2008 #2 Skrevet 12. november 2008 Dere må kanskje finne ut om dere kan bo sammen eller ikke, så jeg ville ha prøvd samboerskap først, et års tid, for å se hvordan det utvikler seg. Lykke til, og så fint at du har en snill kjæreste. Hvor lenge har dere vært sammen?
Galskapens overhode Skrevet 12. november 2008 #3 Skrevet 12. november 2008 jeg fikk barn nr 2, 4år og 4 mndr senere med mann nr 2.. Ingen som har sagt noe her i gården i hvertfall. Er det noe de snakker om så er det kanskje at ting har skjedd litt fort. Vært sammen i 2 år og 4 mndr, Lillegull er snart 10 mndr, vært gift i 3 mndr, huseiere sammen i 5 mndr..
mamma til Oliver Skrevet 12. november 2008 Forfatter #4 Skrevet 12. november 2008 Ja er jo helt klart noe annet å bo sammen enn at han er her hele tiden, værtfall med tanke på økonomi og husarbeid hihi:)) Har ikke vært sammen ett halvt år engang, men temaet om barn kom opp rimelig kjapt.. Har jo ikke lyst å bli aleine igjen, så vil jo være litt sikker på at forholdet holder.. men er jo ingen garanti for noe her i verden..
mamma til Oliver Skrevet 12. november 2008 Forfatter #5 Skrevet 12. november 2008 Okei. høres jo veldig greit ut det da:) Er redd ting går litt fort i svingene her skjønner du... Redd for å brenne meg igjen...
Gjest Sekretøsa Skrevet 12. november 2008 #6 Skrevet 12. november 2008 Jeg har 2 barn med 2 forskjellige... Ble gravid 3 mnd etter at vi ble kjærester (hadde styra i 6 mnd da). Ingen som sa noe, alle var mer enn glad for at jeg hadde funnet en mer normal mann enn x'n ) Det er nøyaktig 3 år mellom eldste og minste her, fungere så fint atte
mamma til Oliver Skrevet 12. november 2008 Forfatter #7 Skrevet 12. november 2008 Fint å høre at det går så bra:) Har heldigvis funnet meg en normal mann eg også. Pappaen til min sønn drikker, betaler ikke bidrag besøker han kanskje en helg i mnd..( eller mindre).. Litt frusterende må eg si... Bor dere sammem og hvordan fungerte det etter så kort tid?
Gjest Sekretøsa Skrevet 12. november 2008 #8 Skrevet 12. november 2008 Skjønner... sats heller på en oppegående mann! jeg ble gravid i desember, og vi kjøpte hus sammen i februar Her bor vi enda, med tanke på flytte da.. (men det er av andre grunner). Fungerte igrunn veldig greit, nå føler vi at vi er godt gifte!! Haha.. Kun forlova, men god Har gått strykende altså! Første gang jeg snakka med svigermor var når sambo ringte å sa ho skulle bli bestemor.. så har gått noget fort i svinga... Men man vet når det er riktig )
Anne-B. Skrevet 12. november 2008 #9 Skrevet 12. november 2008 Nei, man har ikke garanti for noe her i verden. Om du er litt i tvil, så venter du. Jeg har ofte hatt en opplevelse av at folk som ikke kan vente med å få barn, de som helst ville hatt dem i går, er på en måte forblendet av et slags ideal som de ser for seg, at sånn og sånn kommer det til å bli, også har de ikke tenkt på at det også innebærer mye slit. Å få et to år gammelt barn som bonus når man blir sammen med noen, er ikke det samme som å være med helt fra starten. Men som du sier, man har ingen garantier for noe som helst. For min egen del ville jeg vært sikker på at jeg trivdes sammen med denne mannen til daglig. Man vet jo ikke om man blir lei av hverandre om 1, 3 eller 10 år. Om dere har det fint, og dere føler at tiden er inne, så er det ingen som har noe med det.
mamma til Oliver Skrevet 12. november 2008 Forfatter #10 Skrevet 12. november 2008 Så kjekt da! Vi tenker jo litt høyt om å flytte ilag til neste høst.. Men det finnes jo ikke bedre måter å finne ut om man passer å bo sammen før man faktisk prøver:) Ja man føler nok selv når ting er riktig å ikke,men frykten for å plutselig bli aleine med 2 barn er verre enn å bli /være aleine med 1 barn. Hvertfall for meg:) Har og spiral (hormon), har hørt at man kan slite å bli gravid etter man har fjernet den?...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå