Vi sliter veldig for tiden, og trenger deres tanker

[Anonym bruker]

Vi er en familie på fire som har hatt noen hektiske år med mye sykdom, lite søvn osv. Dette har blant annet rammet oss som par, og vi har et veldig anstrengt forhold på alle plan. Vi har hatt lite/ingen tid alene, og ungene vokner ofte om kvelden og iløpet av natten. Det gjør det vanskelig å jobbe med forholdet, for det krever jo også overskudd. Løsningen for oss er at vi gjemmer oss i hver vår verden, og kommunikasjonen oss i mellom er ganske fraværende.

Selv om vi prøver å gjøre det beste for barna på 3 og 5 blir ikke familielivet sånn som jeg skulle ønske. Av materielle ting mangler de ingen ting, og vi tar ofte ungene med på større eller mindre reiser. Men i hverdagen er vi slitne og det blir mye kjefting. Ungene trasser og pappa'en har gått helt i lås. Han er irritabel og har et elendig forhold til ungene om dagen, samtidig som han blir dårlig av sin egen oppførsel. Hvis jeg prøver å komme med forslag til hvordan ting kan gå lettere føler han det som personlig kritikk, og blir sur nærmest uansett hva jeg sier.

Jeg er sliten og sannsynligvis litt deprimert. Utad lever vi et strålende liv med "pene rammer", god økonomi og vi fremstår nok ganske annerledes enn sånn som det føles på innsiden. Jeg er flink til å fortelle ungene at jeg er glad i dem, men har ikke så mye overskudd til å være så mye tilstede for dem, leke osv.

Har merket en endring hos ungene den siste tiden hvor de har blitt mer trassig, og naturlig nok svarer de igjen og er mer oppfarende. Når vi kjefter bare ler de, og bryr seg ikke hva vi sier til dem. Jeg har forsøkt å ta rolige prater med dem og forklare ting, men jeg har problemer med å fange oppmerksomheten deres. Vi har forsøkt å gjøre tingene riktig, men nå føler jeg ikke at vi får noen ting til lenger. Jeg er veldig lei meg, men trenger å mobilisere noen krefter slik at ikke hele familien min går over styr.

[Anonym bruker]

Skulle neste tro at du beskrev vår familie. Sliter med de samme tingene selv!

[blond]

Jeg tror de fleste har det slik, mer eller mindre, i perioder. Det som har hjulpet meg i tøffe perioder er å tenke at det er en periode som er tøff, men at det går over. Jeg tenker på det som er bra, som vi ikke sliter med lenger, f.eks hvor deilig det er å slippe bleiene, hvor godt det er med barn som kan snakke og gå selv. Slike små ting hjelper meg til å se hvor mye enklere ting har blitt. Selv om det stadig kommer nye ting og vanskelige ting så hjelper det meg å vite at jeg/vi klarte oss gjennom den vanskelige tiden.

 

Sett av noen minutter til hverandre hver dag. Det skal ikke så mye til alltid, bare være på kjøkkenet sammen mens dere lager middagen, få tid til en klem og se hverandre inn i øynene når dere snakker. Krev at barna er stille når dere voksne snakker sammen.

 

Noen ganger tenker jeg at vi gir ungene for mye, at noe av tiden skulle vi brukt på hverandre i stedet.

 

Barnevakt er en fin ting som gir dere tid til hverandre.

 

Husk at forholdet ikke er ditt ansvar alene, men noe dere må være sammen om.

 

Vil bare gi deg en klem og si at jeg vet hvordan det er (selv om vi sikkert har ulik situasjon også)! Ingen god følelse når man ikke mestrer ting.

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen i dette du beskriver. Enig m hun som skriver at du må se på dette som en periode. Nå er det tungt, men ting vil snu seg! Høres muligens ut som om hele familien lider av søvnmangel?! Hvis jeg ikke får nok søvn i en periode blir "alt bare tull":irritabel,tiltaksløs,litt trist,vondt i kroppen,lyst på usunn mat etc.etc.Barn som er 3 og 5 sover vel vanligvis ca 10-12 timer sammenhengende i døgnet? Såfremt de er friske og har en aktiv hverdag m frisk luft og sunn mat.

Når det gjelder å hente krefter og få energi har jeg et godt råd til deg: trening!!!!!! Det er nesten magisk spes. når man er sliten og deprimert! Setter fart på endorfinproduksjon som gir "lykkefølelse",følelse av velvære og overskudd. Jeg kan love deg at ting ser lysere ut etter en treningsøkt! Dersom du ikke ønsker å være på treningsstudio kan du starte m en joggetur. Hvis du ikke er vandt til å jogge start m( gode joggesko ca.1000kr.)rask gange, løpe et par minutter. el hva du føler du klarer. Neste dag legger du til noen minutter m løping. Gjør det til en slags "timeout" for deg selv. Du trenger ikke være ute så lenge, 15- 30 min. de første ukene. Hvis du ikke gir deg så kommer formen sakte men sikkert og med den øker overskuddet. Du vil også merke at du sover bedre etter å ha brukt kroppen. Anbefales selvfølgelig også for mannen din!

Når det gjelder depresjoner er dette også noe jeg har personlig erfaring med. Mange grader av de.... Men de tunge, lammende kan behandles m antidepressive og/el samtaleterapi. Høres ikke ut som om du er der, det kan bare du og fastlegen/psykologen finne ut av.

Mange opplever jo også denne årstiden som den vanskeligste( mørketiden.....)

Har selv barn på din alder. For min del har jeg jobbet m å innfinne meg m at parforholdet er satt litt på vent...Det er en tid for alt. Nå er det trening jeg holder fokuset på, fordi det gir meg noe som jeg tydeligvis behøver , et behov som ikke blir dekket på andre måter...gevinsten blir bra for meg og familien i akkurat denne perioden av livet. Men uansett oppturer og nedturer , trening er bra!

LYKKE TIL til deg og familien din

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[mkm77]

Vi er også i samme båt som dere, høres veldig kjent ut. Det er jo greit å vite at man er flere som sliter litt. Der sikkert mange rundt deg som også sliter, men som gjør som dere ; viser en annen side utad.

Det som er så vanskelig med sånne perioder , føler jeg, er at det blir en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Man må først erkjenne at "nå sliter vi". Så må man ta små grep, og prøve å forandre på litt av gangen. Det er bare vi voksne som kan begynne å endre oss for å få familiesituasjonen til å fungere. Barna senser veldig fort dårlig stemning!! Dersom man klarer å tvinge seg til å være positiv, og gi ros og tulle og herje litt, så kommer etter hvert godviljen hos ungene også, tror jeg.

Vi har vært i flere slike perioder, men det har vist seg at det er mulig å komme på rett spor igjen. De dårlige periodene kommer oftest når jeg og mannen min har det hektisk på jobb, og når det er sykdom i heimen.

Jeg ønsker dere all lykke til. For meg hjalp det litt i dag og se at det er flere i samme båt!

[Mette Christina]

jeg har vert der - for et år siden - untatt at barna våkner omkvelden og natten. - så vi hadde god til å pleie parforholdet

 

begynne å jobb med ett problem ad gangen - kanskje med noe som ikke er så stort sånn at dere får en god start og vilje og motivasjon til å fortsette.

 

f.eks. tiden med barna - begynn å les for dem hver kveld - trenger ikke ta mer en 10 - 15 minutter. - eller dere kan ha dem meg å lage middag eller rydde av - eller se barnetv sammen. da får dere voksne også en pause - hvor dere kan sitte ned med barna på fanget - dette tar bare en halv time - (du kan også duppe litt av og få mer energi til senere)

 

sovingen - dette kan være helt enkle ting - som ikke er lett å se når man er sliten og frustrert - prat med barna - i allefall 5 åringen kan kanskje si hva som plager han. vil han/hun kanskje ha lyset på eller trenger et eksta teppe. (ekstra teppe var løsningen da jeg stadig våknet med en liten barnetå i nesten, hun frøs i sin egen seng og kom til oss) kan også hende dette med sovingen ordner seg om de føler de får nokk tid med mamma og pappa

 

og om alt blir for mye - be om hjelp - dere kan få veilednig til metoder og verktøy for å komuniserer med barna og til å få dem til å høre etter og slutte og være frekke tilbake, og til å kontrolere deres følelser og hvordan dere viser dem - dere kan få hjelp i parforholdet - prate om det som er galt sammen med en annen kan ofte hjelpe

 

Lykke til - håper det går bedre snart