Drittlei og håpløs!

[Gjest]

Jeg har hatt sånn hypermesis eller hva d nå kalles...ekstrem svangerskapskvalme...og dette hadde jeg også i forrige svangerskap...men mistet før uke 12..det har pågått nå i over en måned.Det jeg lurer på nå da er om det er noen her inne som har opplevd d samme? og når gav meste av kvalmen seg hos dere`? Håper så kjempe mye på at kvalmen vil gi seg til uke 12 nå ivertfall...er i uke 10...holder på å bli skrullete av dette...jeg kan godt være kvalm men vil bare slutte å kaste opp! Så vil jeg jo unngå d å bli lagt inn da.Klarer ikke å gjøre noenting ...føler jeg brekker meg bare jeg går til butikken som er 60 meter borti gata!Jeg har prøvd alt som sagt...alt fra akkupunktur til sjømannsbånd og ingefær og masse forskjellig mat og drikke...hele sullamitten..blæh...føler meg håpløs og lat og huset står på hue,men jeg bare klarer ikke å gjøre annet enn å ligge på sofaen eller i senga å "synes synd på meg selv!" Prøvde å snakke med legen og legevakten og alt d dær men d eneste de sa va:prøv den ene og den andre tingen igjen...prøv igjen...så lange jeg ikke var uttørket var d ingen fare...d var vanlig å miste noen kilo i starten...men d er ikke det jeg er redd for! Jeg vet at barnet får d den trenger...jeg holder bare ikke ut mer!Jeg har ikke møtt noen av vennene mine på tre uker fordi jeg er altfor dårlig til å gå ut=( Noen som vil syte litt sammen med meg?

[froeken]

JEg kan tenke meg at du har det tøft ja. Synes du skal tømme deg for frustrasjoner her inne jeg, og få støtte fra oss andre. Jeg slapp unna kvalmen i forrige svangerskap, og dette svangerskapet tror jeg er over, så vi er frustrert fra hver vår kant i dag...

 

Ikke tenk på hus og heim i hvertfall, det tåler å stå på huet et par tre måneder Og har du en venninne som er nær nok, så tåler hun å komme på besøk i et hus som står på hue med en venninne som ligger på sofaen og er kvalm

 

Klem til deg fra meg

[Gjest]

Jeg har akkurat svart på innlegget ditt jeg=)

Jah,d er fint å ha noen å prate med ivertfall! synes dette er forferrdelig slitsomt og er litt sånn " støv på hjernen" typen så jeg får jo helt panikk hvis noen kommer på uventet besøk nå...men du har vel rett i at de får tåle det nå=)Jeg vet jo at vi gravide kan være litt kravstore og ta litt ekstra plass...men huff...jeg blir så flau av å konstant spørre venninna mi ved siden av hær om hu kan handle for meg på butikken rett over gata=S

Men shit au...Jeg håper bare d slipper taket snart så jeg kan bynne å leve litt å nyte å være gravid...jeg tenker...åh---nå kan jeg slippe å tenke så kjempe mye på hva jeg spiser...for jeg er gravid..jeg kan spise nesten hva jeg vil...men jeg synes jo nesten alt som er godt er ekkelt! Hadde d vært vitaminer og like masse mat i en boks juice som i fire måltider, jah da hadde jeg virkelig vært glad nå=D

 

Men,jeg håper virkelig du får deg en time til ul i dag altså....krysser fingrene for deg og for at alt er bra=)

 

Klem fra meg

[2jenter-og nr3 jente*Har født]

Åh... kjære deg, jeg vet så innmari godt åssen du har det. Jeg har vært igjennom akkurat det samme, hyperemsis i 2 svangerskap. Nå er jeg ikke langt nok på vei til å si om jeg får det denne gang eller ei. De to andre svangerskapene mine startet kvalmen og oppkastet rundt uke 7, nå er jeg ca 5 uker på vei. Så jeg håper jo ikke det blir like ille denne gangen. Men jeg er forberedt på det verste! Ikke for å ta motet fra deg, min kvalme og oppkast har ikke stoppet før jeg faktisk skviser ungene ut. Det er siste gangen jeg har spydd, i det jeg faktisk føder. UFF! Men nå er det kun 0,2-2 prosent eller noe som er så ekstremt syke da. For de fleste roer det seg jo ned etterhvert. For meg har ting blitt bedre først rundt uke 16-17. Da gav oppkastet seg litt. Men dersom jeg ikke passet på å bokstavligtalt trykke mat i trynet minst en gang i halvtimen, så kasta jeg opp. Døgnet rundt, spiste til og med mat på natta. Er jo det siste man har lyst til, spise mat når man er så kvalm og man nettopp har kasta opp, men for å unngå sykehuset, tvang jeg i meg mat, helst feit middagsmat. Da måtte magen jobbe mer med å fordøye og oppkastet holdt seg stort sett borte. Magen måtte liksom være full hele tiden, ellers spydde jeg. Helt vilt! Kvalmen var der hele tiden, den ble jeg aldri kvitt. Men å slippe å spy, det hjalp mye. Ellers klarte jeg kun å dritte cola light. Jada, vet det ikke er sundt, men var kun det av veske som jeg ikke kasta opp igjen. Jeg smakte ikke en dråpe vann eller noe på ca 9 mnd. Som min jordmor sa, uansett hva du får i deg, trykk det inn, så lenge du får i deg noe. Babyen har det fint den, og jeg har som sagt fått 2 herlige jenter, og er jammen meg dum nok til å prøve enda en gang, selvom jeg vet hva jeg har i vente.... sukk.... gruer meg skvett i hjel. Vit en ting, du er ikke helt alene. Spis, drikk og slapp av. Det er det som har funket best for meg i alle fall. Masse lykke-til-tanker.... føler meg deg. klem

[Gjest]

HUff realiteten er bitter..Jeg greier ikke å spise ting jeg da....bare enkelte typer mat...og kanskje dagen etter kan jeg sky det som pesten! Jeg tåler ikke lukten av mat heller...da er det rett over do skåla med en gang=/ Jeg greier bare ikke å spise...mat er for tiden d ekkleste jeg kan tenke meg...spiser veldig minimalt for tiden ja=( klarer å drikke mye,men da er det også alt annet enn vann...cola,juice,iste.....men d kommer også opp...huff....hvis jeg skal ha d slik i jula kommer jeg til å bli gal...virkelig=(merker ikke at jeg har gått ned noe spesiellt enda så sånn sett er det jo greit...men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å slutte å spy fordi jeg har konstant magevondt...altså...ikke sånn knip...d føles som jeg har masse masse magesyre som bobbler i mellomgulvet konstant...kjenner d svir og jeg raper mye....d er vel pga av alt oppkastet men likevel...d er også en grunn ti at jeg brekker meg! Jeg aner ikke hvor mange morgener jeg står opp og bare kster opp magesyre...d er skikkelig kvalmt=( Nejånej...jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre jeg altså=( Bare syting på meg i dag:-Phehe