Anonym bruker Skrevet 11. november 2008 #1 Skrevet 11. november 2008 Mistenker at mannen til ei veninne av meg er utro...Men har ingen "beviser" Grunnen til at jeg tror det er at jeg kjenner denne mannen fra før av og VET at har vært utro mot alle sine tidliger kjærester og eks kone. Denne mannen er svært glad i og gå på pyn og flørter vilt rundt seg, har selv sett ham i aksjon og det er ikke en oppførsel til en gift mann for og si det slik. Min veninne er av den veldig naive sorten, men hun har innrømmet at hun har svelget en del kameler (hun hat tatt ham på fersk gjerning i og flørte med andre damer MANGE ganger). Men hun tilgir ham hver gang og hun sier at han aldri ville ha vært utro mot henne... Nå er det tid for julebord og denne mannens firma skal ha julebord på et høyfjellshotell, han har fortalt min veninne at de ikke får ha med seg følge, å det vet jeg ikke er sant for søskenbarnet mitt jobber i dette firmaet og hun skal ha sin mann med. I tillgg går det et rykte om at denne mannen har et forhold til en av damene på jobben (i følge søskenbarnet mitt). Jeg er faktisk ganske fortvilet for min veninne sitter hjemme og stoler blindt på sin mann...hvordan i all verden får jeg åpnet øynene hennes??? Denne mannen er også av den sjarmernde typen og klarer alltid og sno seg unna.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2008 #2 Skrevet 11. november 2008 Det er din venninnes liv, hennes ekteskap, og du skal bare holde deg unna. Vær heller der for henne den dagen hun eventuellt trenger deg. Du fremstår som ganske nedlatende, det er sikkert ikke sånn du mener det, men tenk deg godt om før du legger deg oppi voksne menneskers liv på denne måten. Det er faktisk ikke din sak.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2008 #3 Skrevet 11. november 2008 Da er det bare å ansette noen til å spionere på han med kamera, ta bilder, og få bevis. Og ta ut skilsmisse etterpå. Var gift med en sånn mann, og han driver på sånn enda.
Jenta_00_ Skrevet 11. november 2008 #4 Skrevet 11. november 2008 nå har ikke samboer vært fysisk utro, men det var nok fordi jeg var kjapt ute med å "ta han". Han trakk seg lengere unna, tok ikke tlf når eksen ringte når jeg var i nærheten, og ble borte opp mot 1 time for å kjøpe melk og brød(vi bor tre etasjer over butikken) Til slutt fikk jeg nok, sjekket utgående telefonsamtaler på netcom sine sider og konfronterte han. Viste seg at han var usikker på følelsene sine og det ble et helvete uten like for oss begge i tiden framover. Nå sliter jeg med å stole på han, men vi fortsetter videre en stund framover. Hvis du ikke har konkrete bevis så la det ligge. Min samboer har barn med sin eks og at han var usikker på meg innser jeg nå er naturlig og kom av min oppførsel mot han(i tillegg til mye annet). Jeg sliter med å stole på han og er ennå såret. Han prøver hardere for hver dag som går å overbevise meg. Ikke lag unødvendige problemer for din vennine.. skjønner at du mener vel og ønsker henne alt godt men...! Det er vondt!
Anonym bruker Skrevet 12. november 2008 #5 Skrevet 12. november 2008 Det er absolutt ikke meningen og være nedlatende. Men vi kommer fra en liten by og denne mannen er "kjendt" for sine damebekjendtskaper. Og i tillegg går det en del rykter om at denne mannen er utro mot minn veninne og det er bare snakk om tid før hun sikkert også får høre om ryktene...Men aner ikke hvordan jeg skal klare og se henne i øynene når ryktet når henne og hun spør om jeg visste det....For jeg har hørt om disse ryktene lenge og jeg kjenner denne mannen fra før av....
Anonym bruker Skrevet 12. november 2008 #6 Skrevet 12. november 2008 Da svarer du vel bare at rykter er rykter og slik er det. Vær forsiktig så du ikke støter henne fra deg. Dette er ikke gode nyheter, og mange vil nok heller skyte budbringeren enn å høre hva h*n har å si. Det er ubehagelige, ydmykende og svært, svært private ting vi snakker om her.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2008 #7 Skrevet 12. november 2008 Be søskenbarnet ditt om å følge med, og hvis han er utro så sier du det til henne. Har vært den bedratte part selv, og alle visste det men sa ingenting til meg. og sånt gjør ikke venner mot hverandre..
Anonym bruker Skrevet 12. november 2008 #8 Skrevet 12. november 2008 Det er faktisk kjempe grusomt å sitte å se på at en man er glad i blir lurt. Men voksene folk må ta egne valg, selv om de skader seg selv i prosessen. Ofte er det jo slik at selv om retten er på din side og du ønsker hennes aller aller beste kan du drive henne bort fra deg med å sverte han. (Kanskje du burde troppe opp hjemme hos henne kvelden det er julebord, ikke fortell henne noe på forhånd- da blabber hun til han. Også reiser dere opp til dette hotellet sammen. Sørg for å være der ved 3 tiden, få henne til å iføre seg noe litt raffinert og late som om hun er der for å overaske han. Ta ta... så får hun vite hvilken utro tulling han er). Du må også ta med i beregningen at noen mennesker ikke vil vite at partnerne deres er utro. De har rett og slett bestemt seg for at det ikke er så viktig, men kan ikke være åpne om dette fordi folk er fordømmende til slike avtaler.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2008 #9 Skrevet 12. november 2008 jeg oppdaget det ved en tilfeldighet på nettbanken - skulle overføre fra hans konto til felleskonto - da oppdaget jeg et beløp som gikk ut hver mnd til en dame.... Viste seg å være barnebidrag
Anonym bruker Skrevet 12. november 2008 #10 Skrevet 12. november 2008 Mine venninner og jeg har avtale om at dersom noen vet at mannen/ samboeren er utro skal man gi beskjed!! Uansett.... Vil heller vite om det enn å gå rundt som en stakkar som alle snakker om.
Gjest Skrevet 12. november 2008 #11 Skrevet 12. november 2008 Hun har tatt ham på fersken - i å (ja, faktisk "å") FLØRTE?? Oj, det hørtes skikkelig alvorlig ut.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2008 #12 Skrevet 12. november 2008 Synes ikke du skal si noe om utroskap, det er mellom dem. Det jeg ville gjort, var å begynne å snakke om julebordet hans, og spurt hvorfor hun ikke vil være med. Når hun sier at det ikke er med følge, ville jeg sagt: 'å, det var rart, for søskenbarnet mitt skal nå ha med mannen sin'. Da er det opp til henne om hun vil konfrontere mannen sin eller ikke.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2008 #14 Skrevet 12. november 2008 Du kan jo bare spørre henne om hun skal på julebordet. Sier hun at hun ikke skal pga at de ikke skal ha med følge, så sier du at det var merkelig, for ditt søskenbarn skal ha med sin mann. Eller noe i den duren der. Kanskje det vekker henne litt, uten at du forteller direkte. Det kan også være at hun rett og slett ikke VIL se realitetene i øynene, fordi hun er redd for å miste han og for hva som da vil skej med henne. Kanskje hun har det greit i sin lille boble av virkelighet, og ikke vil endre det. Da blir det helt feil å gi henne slike stikk og sår. Hun må selv våkne fra denne boblen når det passer henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå