Jeg er så usikker :s

[Desemberbarn09 :)]

Dette ble litt langt, men setter utolig pris på hvis noen tar seg tid til å svare

 

Jeg er en jente på snart 20 år. Jeg har tatt et "friår" etter videregående for å jobbe og spare penger. så har en fast jobb, hvor jeg tjener greit nok.

Tenker å begynne å studere sykepleie til høsten 2009.

Kjæresten min er også 19 år, han driver lønnet toppidrett og skal gjøre det hvertfall frem til sommeren. Det er relativt dårlig betalt. om han ikke forsetter med idretten tenker han også å begynne studie til høsten 2009.

det har seg sånn at begge er så utrolig verpesyke. Begge ønsker seg barn, men tenker at vi økonomisk ikke er klare for det. Er det veldig dumt å planlegge å bli gravid før man er ferdig med studiene? vi har så utrolig lyst begge to og prater nesten ikke om noe annet. Jeg forsetter nesten motvillig å ta pillene, fordi jeg tenker at vi er for unge.

Men kan man ikke klare ting hvis det er virkelig det man vil? Har et veldig stabilt forhold og er trygge på hverandr.

Har en leilighet som vi bor gratis i så lenge kjæresten driver toppidrett.

 

setter pris på å få noen for og imot -argumenter samtidig som et barn er alt jeg drømmer om så kan man jo vente for jeg er jo så sikker på forholdet, men har sååå lyst på barn og vil ikke vente selvom jeg vet at det sannsynligvis er det mest fornuftige.

 

 

[Veslaa]

Hei Sarajenta!

 

Dere er jo fortsatt unge (det er jeg og, så ikke noen dømmende meninger her), så hadde jeg vært dere ville jeg tenkt meg nøye om. Ikke fordi jeg ikke tror dere kan ta vare på ett barn, har fast forhold eller noe, men er jo tydelig endel ting som stresser dere, og som gjør at dere ikke bare hopper i det.

 

HVIS dere skal ha barn, og det funker iløpet av de første mnd nå, så kommer jo barnet til å komme på høsten/vinteren 2009, og det vil bety at iallefall du må utsette skoleplanene dine.

 

Du sier din kjære skal være lønnet idrettsutøver iallefall til ut sommeren. Det er fortsatt mange mnd igjen av svangerskapet etter den tid, og siden dere nå bor gratis i leilighet, OG tjener penger, tror du ikke det blir en for stor omveltning med plutselig å være TO studenter, INGEN lønn OG plutselig måtte betale for leilighet som må være stor nok til en liten en og?

 

Vedsiden av dette kommer jo strøm, mat, ekstra utstyr, skolebøker osv.

 

Jeg tror at hadde jeg vært deg (dette er min situasjon også), så hadde jeg (dersom ønsket var stort nok), jobbet opp sånn at jeg fikk foreldrepenger, og ventet med utdanningen til ETTER barnet har kommet, men heller latt din kjære begynne sin skolegang.

Jeg ville selv aldri fått ett barn som jeg visste måtte leve på studielån, og ikke noe annet enn det.

 

Det er bare tanker fra meg.

Jeg er selv 21 og har en samboer på 22. Vi jobber begge, har gjort i mange år, tjener godt, har biler og leilighet, og har jobbet oss opp svangerskapspenger og har satt av penger til babyting. Samboeren skal begynne på skole til høsten igjen, men jeg skal gå hjemme ett år før jeg begynner på skole når babyen har kommet!

 

Lykke til! Det handler bare om prioriteringer med fornuft!

[stinemor87]

Hei, sier meg enig med Veslaa jeg... Jeg tror det ikke blir så enkelt hvis begge skal studere samtidig hvis dere planlegger å få et barn. Da er det nok bedre at en av dere får en jobb og utsetter studiene litt.

 

Jeg og samboeren min er faktisk like gamle som Veslaa og hennes samboer og vi har veldig lyst på barn snart. Jeg har skrevet her før om våre planer, men det blir ihvertfall slik at jeg utsetter studiene og begynner å jobbe over jul, mens han gjør seg ferdig med studiene (blir ferdig til våren). Så begynner vi å prøve til sommeren, og jeg kommer nok til å begynne å studere igjen etter å ha vært hjemme med babyen ca et år. Da vil jo barnefar ha fått seg en jobb så vi ihvertfall har lønna hans å leve på.

 

Jeg har alltid vært så opptatt av hva alle mener og har nesten glemt hva jeg selv vil fordi jeg har vært så opptatt av å gjøre det "riktige". Men nå har jeg og samboeren kommet fram til hva vi vil gjøre og da kan andre få mene hva de vil!!! Jeg synes vi er fornuftige samtidig som vi tenker på oss selv og hva vi vil:)

 

Håper dere kommer frem til hva som kan være riktig å gjøre for dere, og hva dere synes det er riktig å prioritere først slik at dere kan få et barn når dere vil:) Lykke til videre...

[Desemberbarn09 :)]

Tusen takk for gode svar!

 

Jeg er enig med dere begge. Skulle vi fått barn måtte jeg ha utsatt studiene og han burde kanskje ha drevet merd idretten enda et år slik at vi hadde beholdt leiligheten, men samtidig vet jeg at han helst vil komme i gang med studiene sine.

Vi hadde klart oss greit på min lønn, men spørsmålet er jo om det da ikke er bedre å bite tennene sammen og tenke, at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves:) Jeg ser veldig tydelig hva som er det mest fornuftige her. Ønsket om barn er så stort for oss begge, så det blir ikke mindre med årene. sykepleierstudiet tar 3 år, så er jo ikke akkurat gammel mor som 23.

 

Skulle vi valgt å få barn nå så vet jeg at vi hadde klart oss utmerket, det handler om prioriteringer med fornuft, som du sier Veslaa.

Men fornuften min sier at forusetningene er så mye bedre hvis vi begge er ferdig med studiene, har fast jobb og egen leilighet/bolig. Så jeg tror nok vi venter noen år til, til vi er mer avslappet på det og vet at vi er 100% klare på alle måter.

 

Da får vi forsette med å drømme om barn noen år til, så kommer tiden for det etterhvert!

 

Takk for at dere fikk meg litt ned på jorda igjen