Gjest Skrevet 11. november 2008 #1 Skrevet 11. november 2008 Her vi bor er det en thailansk ung jente,med 3 små barn .Minste ligger i vogn ,1 på rundt 4 og en på toppen 3 år.Hun skulle over veien ,selv strena hun over og den minste tassen dilta etter mens hun ropte FOTELLE GÅ FOTELLE. Bilene måtte stoppe hun stod å ropte på andre siden,da han lille kom over til henne tok hun tak i han å begynte å riste han som en fille dukke.Hva hadde dere gjort??Jeg var på nippet til å ta tak i henne å gjøre det samme med hun .Jeg vet godt hvem mannen hennes er ,kansje jeg skulle sagt til han Det har ikke noe med at hun er utenlansk er bare at jeg synes synd på den lille Skal jeg bare overse sånt??.
Gjest Skrevet 12. november 2008 #4 Skrevet 12. november 2008 Jeg skjønte hva du skriver. Ser du dette ofte ville jeg tatt kontakt med barnevernet...... Har selv en sønn fra Thailand, så jeg er ikke ute etter at hun er utenlandsk. Men når hun gjør sånn ute mens folk ser på, hva kan hun da ikke finne på hjemme??????? Huff, stakkars barn. Siden du kjenner mannen, så kan du kanskje snakke litt med han om det du ser???
Gjest Skrevet 12. november 2008 #5 Skrevet 12. november 2008 Hadde jeg sett at noen hadde gjort det så hadde jeg gått og sagt i fra til hu kjerringa selv! Utrolig at noen behandler forsvarløse barn sånn..
Gjest Skrevet 12. november 2008 #6 Skrevet 12. november 2008 Takk for svar , Hun skriker og gæler på ungene støtt jeg ser ho,Har tatt samme bussen som hun flere ganger. Lugger han og setter han hardt ned på sete. Jeg har bestemt meg for å ta ho skikkelig neste gang.
Eplejuice Fødeklar Skrevet 12. november 2008 #7 Skrevet 12. november 2008 Jeg vet ikke hvordan ting er i thailand jeg, men kanskje det er helt greit å riste barna sine der, at man ser på det som en naturlig del av oppdragelsen? Du kan jo sikkert si det til mannen hennes. For hvis dette er normalt i thailand, så må hun jo få vite at dette IKKE er akseptabelt i norge. Men det må jo bli sagt til henne på en fin måte. For som alle oss andre, så elsker nok hun også barna sine mer enn noe annet. Eventuelt så går det ann å ta det opp med noen på HS. Syns det er bra du ikke sa noe der og da, for i det skjokket, så kunne det som kom ut være lite vennelig. Å det hadde ikke vært noe særlig, når man får sånn kvass kritikk fra folk på gata, tar man det sikker heller ikke noe særlig til seg, man blir bare fornærmet og sint fordi folk blander seg.
Gjest Skrevet 12. november 2008 #8 Skrevet 12. november 2008 ja sant det best å si det på en pen måte ,men ikke lett:-)
Eplejuice Fødeklar Skrevet 12. november 2008 #9 Skrevet 12. november 2008 Tror det er det beste, Hun høres sliten ut. Etter å ha lest et av innleggene dine, så tror jeg at jeg ville ha kontaket helsestasjonen å rådført meg med dem. Kanskje de kan ta det, eller om man bør ta det til barnevernet. Denne moren har nok havnet i en ond sirkel som hun trenger hjelp å komme ut av. Kjempe fint at du har lyst til å gjøre noe, å ikke bare titter bort å later som at du ikke ser det. Men jeg tror det er lurt å få hjelp uten fra i dette tilfellet, tror ikke det er lurt å ta det opp med dem personlig.
sommerbarn09 Skrevet 13. november 2008 #10 Skrevet 13. november 2008 lugger? den dama burde seriøst få seg en skikkeli nesestiver altså. det der hadde eg rett og slett gitt beskjed om til en eller annen i alle fall.. enkelte er bare heilt utrulige, blir så forbanna...
Eplejuice Fødeklar Skrevet 13. november 2008 #11 Skrevet 13. november 2008 Kan du forklare meg hva det ville være godt for? Hvordan ville det bedre sitvasjonen til barnet? Hva annet enn å gjøre ting enda værre ville det ha gjort? Joda, det ville ha føles godt for en selv. Men det er barna som er det viktig her, å de elsker faktisk moren sin, å det ville vært leit for dem å se noen kjefte på moren, det ville gjort sitvasjonen mye værre. Her må man gjøre noe som kan hjelpe barna, å det å kjefte ut moren, det hjelper ikke barna. Som jeg har sagt tidligere, dette må man ta videre, slik at denne moren kan få hjelp til å forandre seg. For det er det hun faktisk sikkert trenger, ikke en eller annen ekkel kommentar.
mortilgutt Skrevet 13. november 2008 #12 Skrevet 13. november 2008 Heng meg på Lypsyl her, ja. Dersom du hadde tatt det opp med henne sjølv så er det garantert i nærvær av borna.. Kva vil det gjere med borna at ein vilt framand står og snakker til mora i deira påhøyr. Så eg tru óg at det er lurt å anten gå til mannen eller via helsestasjonen. Flott at det fins folk som bryr seg! Lukke til!!
Gjest Skrevet 13. november 2008 #13 Skrevet 13. november 2008 Jeg mente også selvfølgelig helsestasjonen. Ikke barnevernet. Det er litt for drastisk.... Og helt enig i at skal du snakke med henne, må det være uten at barna ser det. Barn tar uansett parti med moren, og de blir ødelagt av å se at en fremmed kritisere moren deres, tror jeg. Viktig å tenke på barnas beste, og ikke gjøre det fordi du er irritert over måten hun behandler barna på.
monebj - 111008 <3 Skrevet 14. november 2008 #14 Skrevet 14. november 2008 Må bare si det; jeg skjønner innmari godt at man blir sint når sånne ting skjer. Men det kan jo også hende at hun faktisk var redd for at ungen skulle bli påkjørt, og når han da ikke klarte å gå fort nok følte at det var det eneste hun kunne gjøre? Man gjør jo ting man ikke alltid tenker over når man blir redd.. Men jeg forsvarer ikke sånn oppførsel, langt i fra. Og om du vet at dette har skjedd før, så forsvinner jo min teori..
sommerbarn09 Skrevet 14. november 2008 #15 Skrevet 14. november 2008 ja med å si nesestiver mener eg at hun burde søke hjelp eller noe, kansje at noen kan påpeike og prøve å få ho til å forstå hva ho driver med. uansett hvor sliten og trøtt man er så går man ikkje fysisk til verks på ungene, akkurat der finnes det ingen unnskyldning... og du sier jo at barna e det viktige? da burde kansje noen ta et tak da slik at barna slipper å gå igjennom daglig tilrettesettelse og lugging da... og det at de får se eventuellt moren sin få kjeft ville kansje ikkje vere så uvanlig for dem i og med at dei går igjennom det samme kver dag. og jeg har ikkje nevnt at hverken den ene eller den andre skal slenge med kjeften sin til vedkommende, men her trengs det drastiske forandringer til, akkurat det tror eg hvem som helst kan se..
sommerbarn09 Skrevet 14. november 2008 #16 Skrevet 14. november 2008 det eg meiner me nesestiver er at dama burde virkelig få en påpekelse om hva det er hun holder på med,,, uansett hvor sliten å trøtt man er så går man ikkje fysisk til verks på barna uansett... og det at barna ser at moren får kjeft er vel kansje ikke noe dei reagerer på i og med at dei går igjennom det samme hver dag selv.. eg har heller ikkje sagt at man skal slenge med kjeften til noen, men en hverdag med masse kjeft og sånne ting er ikkje sunt for noen.. det tror eg alle sjønner.
sommerbarn09 Skrevet 14. november 2008 #17 Skrevet 14. november 2008 innlegget kom visst opp 2 ganger i litt forskjellig versjon ser eg, får bare beklage det..
jente24:) Skrevet 15. november 2008 #18 Skrevet 15. november 2008 Vent nå litt , jeg er utenlands , har en sønn som kan iritere meg 24 timer i døgnet , vet du hva det er ikke bare utenlandske som rister , sønnen min løp ut i veien da jeg skulle betale for en is til ham hadde begge hendene fulle og ba ham stå ved siden , han så en rød bil og løp ut i veien jeg hørte bilene brrå bremse , turde så vidt å snu meg . Det kom en mann bort til meg og bærte på sønnen min , da sønnen sto foran meg tok jeg et godt tak og ristet i ham fori hjertet mitt banket så fort at jeg visste ikke hva jeg gjor , jeg ville si det klart og tydelig til sønnen min at det har han ikke lov til , hadde det skjedd igjen hadde jeg nok ristet i ham igjen . utlendinger skriker til ungen på gaten ja , de rister i ungen på gaten ja , men det er det de gjør , selv når de er bak vegger så er det det eneste de gjør . jeg har sønnen min 100% han treffer ikke far en eneste dag i året , jeg er den som er ansvarlig for oppdragelsen hans og jeg mener at han skal vite at han ikke kan løpe ut i veien så ja jeg rister i ham . slår han meg så slår jeg ham tilbake , selvsagt ikke hardt , men han skal ikke lære å slå noen , jeg har altid sagt til sønnen slår du meg så slår jeg deg , vist du slår en av kameratene dine slår dem deg , man skal ikke slå , han slo i en periode da jeg begynte å slå igjen akurat der han slo meg kuttet han det ut i løpet av 2 dager , betyr dette at jeg skal bli tatt fra meg sønnen min som jeg forguder , og som jeg jobber 3 jobber for at han skal ha alt og at han skal ha det bra ? jeg synst ikke det er riktig , barneværnet : de kan kysse meg i ræven , de har ikke peiling på oppdragelse , de har ikke peiling på en drit , med en gang de ikke har noe å jobbe med så tar de seg en luftetur og ser om de kan ta noen i å riste et lite barn så de får noe å gjøre . jeg kjenner mangen norske som gjør akuratt det samme , jeg har sett mangen norske som lugger i ungen uten at noen har komentert det , men jeg var ute på handletur , og sønnen løp inn i lekebutikken fordi han såg en ball med biler på , han har 15 baller hjemme, jeg sa at han ikke kan få en til ball , han hylte og skrek , og jeg kjeftet på ham og sa at han må komme seg opp fra bakken og gå videre med meg , da det kom en dame men jenten sin i hånden og sa gud jeg får ondt inni meg av å se et barn på den måten , du må snakke fint til ham da forstår han , jeg bedde henne ryke og reise til helvete for det var ikke hennes sak . det samme hadde jeg gjort hadde jeg vært denne tailandske dama og du hadde komt i mellom meg og mitt barn. og hadde du snakket til mannen min om det så hadde jeg fille ristet deg og bed deg passe på dine egene saker , det samme hadde sikkert han gjort . dere må åpne øynene litt , man kan ikke la et barn gjøre som den vil uansett hva , og ja man kan bli så bekymret for barnet at det kan gå så langt til at du rister i dem i blandt , men det gjør ikke oss til uansvarlige foreldre . jeg våkner kl 0700 om morgen for å følge sønnen min i barnehage , går på jobb til 1630 henter sønnen går hjem lager middag , setter meg ned og leker meg ham , se barnetv sammen , så bader han menst jeg rydder rommet hans , og så er det i sengen kl 1930 barnevakt kommer , og jeg må være på jobb kl 2000 for å jobbe til 0200 , søndager har besteforeldrene hans ham fra 1000 til 1600 da jobber jeg fra 1000 til 1600 og drar til mine foreldre etter det for å spise familie middag sammen med sønnen . tro meg jeg er ikke en dårlig mor , men ja jeg kan klikke like godt som alle andre .
Gjest Skrevet 17. november 2008 #19 Skrevet 17. november 2008 Til jente24 Det er forskjell på at barn slår tilbake enn at mor gjør det. Tror du virkelig sønnen din lærer å slutte å slå siden du slår igjen? Nei den må du lenger på landet med!!! For meg er det å slå barnet det verste jeg kan tenke meg, så om du prøver å få forståelse fra meg, kan jeg si deg at det gjør du altså ikke..... Om jeg blir aldri så irritert noen ganger, gjør jeg ikke noe fysisk på barnet vårt. VELDIG ofte er det min dagsform som styrer hvor mye jeg takler, og da er det urettferdig å la det gå utover ham. Så, ja, barn skal få vite at de gjør noe galt når de gjør det, men det burde være uten fysiske slag eller risting. Finnes nå 1000 andre virkemidler for å vise at de gjør noe galt. Men at du må jobbe så masse, det har jeg respekt for. Det hadde nok aldri jeg klart å gjøre, gitt.
Eplejuice Fødeklar Skrevet 17. november 2008 #20 Skrevet 17. november 2008 Du er sikkert en fantastisk mor jente24. Man kan være en fantastisk mor, selvom man gjør en ting som er heller tvilsomt, vi har alle våre dårlige sider. Å det å slå barn, lugge barn ol er ikke akseptabelt, uansett hvem man er eller hvor man kommer i fra. Å det bør man bare lære seg, uansett om man er norsk eller ikke. Hvis man slå tilbake, så lærer man jo barnet bare at det er greit å slå tilbake når noen slår. "mamma slår jo meg når jeg slår, så da kan jeg slå Pelle når han slår meg" Barnevernet er ikke onskapen selv. De gjør faktisk mye godt også, de tar ikke bare barn ut fra hjem, De vil jo faktisk helst at barn skal være med foreldrene sine, å prøver å hjelpe familien slik at de kan forandre på det som ikke fungerer. Men det er nok som med barnevernet som med alle andre arbeidsplasser i norge, det finnes noen ræva avdelinger og det finnes noen rævansatte. Men stort sett er det nok mennesker som virkelig brenner for at barn skal ha det godt.. hjemme hos mamman og pappan sin.
zethaline Skrevet 20. november 2008 #21 Skrevet 20. november 2008 Go Yoli,Go;-) Lenge siden jeg har "sett" deg nå;-) Klem
jente24:) Skrevet 21. november 2008 #22 Skrevet 21. november 2008 til dere som svarte på innleget mitt , Det er absulut ikke rett i å lugge et barn , eller slå , som skrevet lenger opp så har jeg aldri slått ham med kraft og kunne aldri tenkt meg det . Men når jeg vet at vi er så lite sammen så vil jeg virkelig at han ikke kommer ut av min hånd der jeg ikke kan håndrette ting , det er vansklig nok å oppdra et barn aleine . Han sluttet å slå , det er et faktum , jeg snakket med pskologen hans fordi det plagde meg veldig at han trodde han kunne løfte en hånd på noen ikke bare meg , sønnen min sier i dag at man skal gjøre mot andre som man vil andre skal gjøre mot meg , han har lært det at det gjør vondt å bli slått og det er ikke bra for noen , ja jeg kunne brukt me lenger tid med å prøve å snakke med ham å sende ham inn på rommet når han gjør noe sånt men jeg ville ha rask resultat for begnner de å tro at det er noermal å slå så kommer de aldri til å lære at det ikke er det . det å fille riste i ham det gjor jeg den ene gangen for jeg var livredd for hva som skjedde når jeg hørte alle biler bra bremse dette var nede med brggen i mai en gang , jeg trodde jeg hadde mistet ham der så ja kansje jeg over reagerte men siden har han aldri sluppe hånden min eller gått vekk fra meg når vi er ute . Det at jeg jobber så mye er ikke noe jeg mente dere skulle respektere meg for , men ja hverdagen kan være slitsom for meg , å når du har fulle ansvar for ungen din så mener jeg at man skal gjøre alt som trengs for at han skal ha det bra , ja jeg kunne sikkert satt meg ned og fått sosial eller trygd men da føler jeg at det er ikke meg som forsørger sønnen min lenger , da ville jeg følt som om jeg ikke gjor jobben min lenger . Mangen tror at å være aleine mor er ok siden de får mye støtte men egentlig så er det ikke så mye , det at ungen ikke har en farsrolle i livet er vansklig nok men å ha ekonomiske problemer samtidig er bare verre ,, så ja mangen kan si at jeg burde tilbringe mer tid med sønnen , men faktisk så mener jeg at jeg tilbringer like mye tid med ham som alle mødrer , han sover når jeg er vekke så han merker ikke en gang at jeg ikke er der . og når det kommer til barneværnet , så mener jeg dem gjør me vondt , de hjelper ikke dem som virkelig trenger hjelp ,jeg er et levende vesen som kan bekrefte det for dem når som helst , venninen min ble voldtatt av faren og hun fortalte barneværnet om at hun ble det , jeg husker vi var 11 år og vi gikk dit sammen , de kontaktet faren han sa at hun har litt problemer med å forestille seg ting , og at hun hadde fått husarest derfor er hun sint på meg å prøver å ta igjen, vi ble 23 år da hadde faren voldtatt henne fra hun var 8 år til hun ble 17 lillesøstrene på 6 og 12 endelig da jenten på 6 var på en lege kontroll merket legene at noe var gale , mannen tok selvmord selvsagt , men hvor var barneværnet da ? burde ikke de sett litt mer inn i saken i steden for å bare sende jenta hjem med faren ? kansje en lege undersøkelse ? de var norsk . Min lille søster er en bortskjemt jente , hun fikk ikke lov til å være ute etter kl 2300 når hun var 16 så hun valgte å gå til barneværnet og fortelle me rare historier, barneværnet kom på dagen selvsagt vi var jo utlendinger det de ikke hadde ventet seg det var vel at alle vendte rgg mot min lille søster og fortalte at hun lyger for det gjor hun , pappa og mamma ble livredd siden barneværnet kom , de hadde gjemt søsteren min i 4 dager uten å gi beskjed til noen i familien om hvor jenten var , jeg politianmeldte dem for dem har faktisk ikke lov til å holde et barn på den måten å la foreldre gå og bekymre seg i 4 dagen før de kom på døren . til slutt så skjønte barneværnet at min søster prøvde bare å skremme foreldrene mine med at hun hadde kontaktet dem , for å få lov til å gjøre som hun ville de beklagde veldig , men herre gud de utsatt foreldrene mine for noe som var unødvendig , Dette er det jeg har sett av barneværnet , så ja jeg har min egen mening om dem , hun fra barneværnet var oppe hos meg for å snakke om søsteren min og hun sier til meg har ikke sønnen et barnerom ? så sa jeg nei , han har sin leke krok men vi sover sammen , så skrev hun noe ned , jeg skjeldte henne ut og bedde henne dra til helvete for at hun var så dømmende , jeg hadde akurat skildt med da og jeg hadde leid en leilighet midlertidig , etter det så startet jeg å jobbe hele tiden for de får ikke en gang sjangs til å kunne dømme meg på noe som helst måte .
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå