uff, dette er for jævlig

[jinte1983]

Skulle virkelig ønske at man kunne skru av hjernen og tankekapasiteten til tider... Sover ikke, men burde selvsagt ha gjort det. Men det med å være søvnløs er forsåvidt "greit nok", for har sovet minimalt i måneder... Men å ligge og tenke.. Blæh...

 

Dette er siste natta mi hjemme på en stund... Imorgen tidlig legges jeg inn på sykehuset, og på onsdags morran kommer snuppa mi ut. Selvsagt blir det koselig å møte henne, og få henne ut, MEN måten det skal bli gjort på klarer jeg ikke å godta.

 

Har hatt ks før, og må ha ks nå. For all del ikke frivillig, men har ikke noe valg. Skulle virkelig ønske jeg kunne føde vaginalt, men ingen vits i å tenke på det engang :/ Og prøver å ikke tenke på ks'et, men klarer selvfølgelig ikke Gruer meg no så jævlig, og hater hele opplegget. Gleder meg virkelig til det er overstått, men gleder meg ikke til tiden etterpå sånn kroppsmessig. Men ja, må tenke at det er verdt det, når snuppa endelig er til brystet, men ikke lett å svelge likevel. Tankene bare kverner og kverner, og jeg kunne grått konstant tror jeg.

Og skal vite at natta imorra, på sykehuset, blir enda verre...

 

Unnskyld folkens, må bare få "klage" litt.. Ikke lett å snakke med noen om det, klarer ikke skrive på langt nær alt heller, blir bare overfladisk... Men bedre enn ingenting...

 

 

[my71]

Huff. Det hørtes ikke noe greit ut å være deg nå. Håper at du fikk sove litt i natt. Også er det sikkert lurt å skrive et brev til helsepersonalet på sykehuset om at du gruer deg til ks, sånn at de tar ekstra hensyn til deg.

 

Jeg hadde selv KS med første, og det er en risiko for at det blir det denne gang også. Dette er jo ikke noe ønskesituasjon nei...men prøv å tenk på at KS er en fantastisk og trygg mulighet for oss som ikke kan føde vaginalt. Lykke til med tiden etter KS. Håper du er en av de som kommer deg ganske fort fysisk etter operasjonen, og at du har god støtte i nettverket ditt til å få hjelp til løft etterpå. Tvi, tvi.

[jinte1983]

Ble ikke rare søvnen nei, hehe...

Jeg har prata med dem, så de veit om det nedpå der. Men må gjør det de skal gjøre likevel liksom, hehe...

 

Ja, det er bra at det er en mulighet når vaginalt er totalt utelukket. Men synes ikke det er så trygt og slik akkurat.... Og blir maks provosert av de som sier jeg er så heldig som slipper (!!) å føde normalt... Jah, for arret er jo bare der retsen av livet liksom, og det er mye større sjanse for komplikasjon både under og etter... Og det skal jeg skrive under på, for der har jeg erfaring...

 

Håper jeg kommer meg fortere enn forrige gang hvertfall, men har uansett heldigvid masse familie og venner som vil hjelpe meg når jeg kommer hjem. Gubben har ikke mulighet til å være så mye borte fra jobben, men det synes jeg er helt greit Han er super når han er her...

 

Og attpåtil da, så føler jeg det blir helt jævlig å reise fra guttungen min. Hehe, om man ikke er følsom fra før, så hjelper det lite på at man er gravid og i tillegg underernært på søvn

 

Lykke til når det nærmer seg for deg. Krysser fingrene for at du slipper ks

 

klem

[my71]

Godt å høre at sykehuset er informert om frykten din. Høres ut som du hadde en tøff KS sist. Jeg slapp gangske greit unna sist med min KS, men det er klart det er ingen ønske situasjon, og man er jo nokså hemmet i nesten 2 mnd etterpå. Jeg tenker også på det nå med en 2 åring hjemme.

 

Synes det er dårlig gjort å si til deg at du er "heldig som slipper". Vaginal fødsel er jo absolutt best for både mor og barn. Og du hadde jo ønsket deg en vaginal fødsel. Høres ut som du hadde det tøft sist, Og da er det ikke minste rart at du blir sint av å høre slikt.

 

Godt at du har en fin mann og bra nettverk. Håper du er flink til å si JA til hjelp. Skjønner godt den dårlige samvittigheten til guttungen ja ;-) Det er nok lett slik for mammaer og særlig fullstappa ormonmammaer. Lykke til. Krysser fingrene for at det blir mer rutinepreget KS denne gan for deg.