Tøysetipp Skrevet 10. november 2008 #1 Skrevet 10. november 2008 Etter at mamma døde.. Andre julen uten henne.. Flere som føler det sånn? Klarer ikke høre en julesang før jeg begyner å gråte.. Tenker på mamma og stefaren min.. Som er døde.. Og de tradisjonene vi hadde.. Det er jo det som er jul for meg.. Vet jo at jeg må skape nye tradisjoner.. Men, det føles tungt..
Gjest Skrevet 10. november 2008 #2 Skrevet 10. november 2008 uff jeg vet ikke helt om du vil høre dette..... men jeg har det fortsatt slik. Ikke akkurat julesanger osv.... men egentlig en viss uvilje mot å feire jul. Det er nå 7 år siden moren min gikk bort og jeg fikser det fortsatt ikke......
Mom2Two Skrevet 10. november 2008 #3 Skrevet 10. november 2008 Huff, det må være utrolig vondt. Hadde man ikke hatt barn, kunne man reist bort eller funnet på noe helt annet, men når man har barn må man på en måte skape jul for dem. Av og til skulle man jo ønske at det fantes en "fast forward"-knapp her i livet... Du får ta med de fine tradisjonene du hadde med moren og stefaren din, og gi dem videre til datteren din. Så etter hvert, så blir det det som blir jul for datteren din også. Om noen år føles det kanskje godt at du tok med deg tradisjonene videre, selv om det føles vondt og at det ripper opp i ting nå. Mange varme og gode klemmer herfra
Tøysetipp Skrevet 10. november 2008 Forfatter #4 Skrevet 10. november 2008 Forespeiler meg at det kan bli noe lignende her.. Uff, leader.. Jeg vet jo.. Du var en god trøst og støttespiller i den tiden mamma var syk.. Kjenner det vrenger seg mtp. julen..
Gjest Skrevet 10. november 2008 #5 Skrevet 10. november 2008 Jeg er så glad og stolt over at jeg faktisk fikk møte moren deres. Nydelig dame med verdens vakreste og snilleste øyne..... nå en av himmelens stjerner. Jeg synes det er spesielt vanskelig fordi ungene har ingen minner og derfor inget savn. Jeg har ingen å dele tankene mine med og det gjør meg vel ekstra sår tenker jeg.....
Tøysetipp Skrevet 10. november 2008 Forfatter #6 Skrevet 10. november 2008 Takk vennen.. Jeg hat tatt med meg tradisjonene videre. Vi hadde en fin julaften i fjor.. Men, det er jo slik.. At julen er 'til for barna', og jeg ønsker jo at hun skal ha de samme, gode minnene som meg.. Og det får hun.. Samtidig så vil jeg nok kanskje kjenne på dette alene en tid fremover.. Hadde jo ikke regnet med noe annet heller.. Varme gode klemmer tilbake
Tøysetipp Skrevet 10. november 2008 Forfatter #7 Skrevet 10. november 2008 Takk for gode ord.. Det skjønner jeg C.. De vil huske henne gjennom deg.. Du har blitt den du er takket være henne.. Og du vil gi tilbake det du har fått av henne.. Det er så urettferdig.. Du skal nå vite at du var til god hjelp og støtte for oss i den tiden mamma var syk.. Takk skal du ha... Det blir jul for oss også.. Og jeg skjønner.. og er takknemlig for at jeg har T.. Klemmer til deg..
Mom2Two Skrevet 10. november 2008 #9 Skrevet 10. november 2008 Julen er jo liksom familie, tradisjoner og samhold. Det er så vanskelig å styre unna det også, for det skriker mot deg overalt uansett. Skal du ha M. i julen eller deler av julen? Huff, kommer til å tenke på deg, jeg. Flere klemmer
Lisa & lille Noah<3 Skrevet 10. november 2008 #10 Skrevet 10. november 2008 Uff Tøysetipp Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg vet akkuratt hvordan du har det. Jeg blir så trist når jeg ser små jenter hånd i hånd med moren sin i jula jeg, det minner meg liksom så veldig på hva jeg ikke lenger har lenger. God vi har små barn som vi kan vidreføre tradisjonene til:) Ønsker deg masse lykke til med jula og juleforberedelsene, moren deres vil alltid være med dere selv om hun er en søt liten engel. . Mange klemmer:)
Tøysetipp Skrevet 10. november 2008 Forfatter #11 Skrevet 10. november 2008 Det kommer nok til å gå bra.. likevel :-) Jeg skal ha M.. Men, eksen (som har blitt singel for øvrig) skal også feire sammen med oss.. Man får jo bare ta seg sammen.. Og jeg liker jo julen veldig godt.. Klemmelemmer
Tøysetipp Skrevet 10. november 2008 Forfatter #12 Skrevet 10. november 2008 Det blir jeg også Lisa.. Men, vi vet jo.. som du sier at de alltid vil være med oss.. Håper du og dere får en fin jul også.. Klemmer fra meg
Mam&Ama Skrevet 10. november 2008 #13 Skrevet 10. november 2008 Du er absolutt ikke alene om det. Savner alle jeg har mista men selvfølgelig mest pappa. Han døde for 15 år siden men savnet er stort enda.. Prøver å huske jula med ham men husker bare at han var syk.. Uff.. Man må jo bare gjøre det beste for barnet sitt. Min datter ligner veldig mye på min far så finner mye trøst i henne da:)
Mom2Two Skrevet 10. november 2008 #14 Skrevet 10. november 2008 Vet du, det tror jeg blir veldig fint for M:) Blir alltid litt glad inni meg når foreldre som har splittet lag greier å gjøre slikt for barna sine. Men kanskje det blir litt fint for deg også? Selv om det blir et stort hull et moren din. Man trenger ikke alltid å ta seg sammen, samtidig så er det ikke noe kjekt å være trist hele tiden heller. Jeg er jo selv i det triste hjørnet om dagen (you know the story), så skal jammen ikke mye til for å vippe meg av pinnen i hvert fall. Gråter hver eneste dag gjør jeg. Greier ikke la være. Blir nok en litt merkelig jul for oss også.. Klemmelemmer tilbake
Tøysetipp Skrevet 10. november 2008 Forfatter #15 Skrevet 10. november 2008 Vennen da.. Jeg tenker på deg.. Og har tenkt masse på deg.. Det blir nok en spesiell jul for dere.. Nå er det så nærme jul også.. Og det er så trist.. Glad for at du tok turen (.. ja du vet jo) Du vet hvor jeg er.. sier jeg.. Du har lov til å gråte og være lei deg.. Mange varme *holder rundt deg* klemmelemmer og tanker fra meg.. til deg..
Mom2Two Skrevet 10. november 2008 #16 Skrevet 10. november 2008 Ja, det blir nok det, men er forberedt på det da (i den grad man kan forberede seg på slikt..). Ja, er så utrolig glad jeg tok den turen. Nå er det så å si null respons.. Du vet hvor jeg er du også Takk, er ikke så redd for å gråte, men synes det er litt tøft å holde maska ute hele tiden jeg da. Igjen, jeg greier bare ikke å forestille meg hvor vondt dette må ha vært for dere. Det grøsser i meg bare ved tanken. Mange lange og varme holde rundt og trøste klemmer fra meg. Jeg er litt treg med å svare på FB for tiden...
Tøysetipp Skrevet 11. november 2008 Forfatter #17 Skrevet 11. november 2008 Jeg tror nok det var veldig fint for dere alle sammen jeg.. Og nå som det virkelig ebber ut.. Lei meg for å høre det.. Det blir jo gjerne slik. At det oppleves tungt og måtte holde masken ovenfor resten av omverden. Livet går jo sin vante gang, selv om man bærer med seg noe inni seg som er tungt og trist.. Godt å høre at du ikke er redd for å gråte.. Det skal du heller ikke være.. Tenker ekstra på deg i denne tiden.. Vi høres på FB siden.. det må du ikke tenke på.. Godnattaklemmelemmer.. sov så godt.. vennen..
♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀ Skrevet 11. november 2008 #18 Skrevet 11. november 2008 Det blir nok bedre selv om det altid vil være sårt. Jeg mistet en veldig god og nær tante i 1997, og fremdeles klarer jeg ikke synge Deilig er jorden uten at det kommer en tåre eller to. Det var hennes sang, hun sang den altid så fint når jeg var liten og de julene vi feira sammen.
Sunshine med småtroll:) Skrevet 11. november 2008 #19 Skrevet 11. november 2008 Dette blir min andre jul uten pappa. Jeg var vant til at han ikke var hjemme i jula da han jobbet på båt,men vi snakket jo alltid med han på telefonen. Mamma har flytta i en leilighet nå for hun takla ikke å bo i huset lengre + at det var alt for stort til at bare 1 bodde der. Husker alle de fine juleminnene derifra.Det var heller ikke det samme siste jula med pappa da har var veldig syk og vi måtte kjøre han tilbake til sykehuset når feiringa var over. Dette blir vår 2. jul uten pappa men vår første jul med Elias så jeg gleder meg litt alikevel, men det er stor usikkerhet hvor den skal feires da jeg fortsatt er vant med å komme hjem til mamma og pappa. Kjenner tårene presser litt på her nå. Har alltid vært ei pappajente (mitt første ord var også pappa). Vi prøver oss på nye tradisjoner som en liten familie. Bestefar døde brått 14 dager etter jula i fjor og bestemor er blitt (veldig) dement så det har vært litt tøft i famlien vår til tider. Det som holder meg oppe er den lille, gode familien jeg har igjen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå