Angående Kongo

[___]

Det var en gang jeg kjente en mann. Han var gift og hadde en liten sønn. De kom fra Siera Leone. Et år bestemte kona hans seg for å reise hjem på ferie. Mannen måtte være igjen i Norge for å jobbe.

 

Mens kona og sønnen var der brøt krigen ut. Det var drap, voldtekter og forferdelige lemlestelser av barn. Mannen satt her i Norge, uten å få kontakt med noen i fammilien. Han fikk ikke kontakt med noen i fammilien. Da ting roet seg litt greide han ikke å sitte hjemme og vente lengre. Han måtte finne fammilien sin.

 

I tre månder lette han i flyktningeleirene etter dem han var glad i eller noen som viste noe om dem. Til slutt fant ham dem. Landsbyen fammilien hadde bodd i hadde blitt angrepet som en av de første. De fleste mennene hadde blitt drept. Mange ev kvinnene og barna hadde greid å flykte. De hadde løpt, gått og sneket seg, barbent, uten annet enn klærne de hadde sovet i, to uker gjennom jungelen. Mannens mor hadde vært med dem, men hun døde en av de første dagene. En søster hadde også omkommet på vandringen. Noen av barna hadde forsvunnet.

 

Da mannen fant dem hadde kona og sønnen hans bodd nesten 6 månder i en flyktningeleir. De var svake, men de var i live. Sammen med dem var en 5 år gammel slekning. Da angrepet kom hadde noen kuttet av ham den ene armen. Han hadde sett begge foreldrene sine dø. Søsknene var vekk. Heldig vis hadde mannens kone tatt seg av ham slik at han ikke var helt alene i flyktningeleiren. Han var overlykkelig over denne reddningsmannen som kom fra Norge. Han hadde ikke hat mange trygge voksenpersoner i livet sitt de siste måndene. Et av de første spørsmålene han stilte var "Onkel, når kommer armen min til å gro ut igjen?" Ingen hadde orket å fortelle ham sanheten.

 

Nå fulgte en masse byråkrati for å få fammilien hjem igjen til Norge. Norske myndigheter krevde sterke bevis for å slippe dem ut av leiren og inn i Norge igjen, men etter noen uker lyktes det for mannen å få ut kona og sønnen. 5 åringen måtte etterlates. De fant ham aldri igjen.

 

Slik er det i Kongo nå.

[ANGEL81]

helt jævlige tilstander der..

leste om ei 3 år gammel jente som ble voldtatt,ikke bare av en men flere menne. jeg blir såååå forbanna og skulle ønske jeg var ,superman,spiderman,hulken,batman,ja alt som er av superkrefter..hadde tatt rotta på disse drittsekkene.. så onde skapninger finnes det her i verden.. de kan da umulig kalles for mennesker...

hadde damer styrt verden hadde ting vært mer harmoniske.. kanskje?!

[Mom2Two]

Jeg griner når jeg leser dette, for jeg har en engelsk kamerat som har jobbet mange mange år i Sierra Leone (som hjelpearbeider), så jeg har hørt så mange vonde og sterke historier om dette. Jeg tror det vil være helt uvirkelig å forstå hvordan tilstandene i slike land er, med mindre man har sett det og følt det på kroppen.

 

Enda så mye jeg har hørt, så føler jeg at det er umulig å fatte når man sitter her hjemme.

 

Helt tragisk at 5-åringen ikke fikk være med, men det er nok regler for sånt. Tenk om foreldrene var i live og lette etter ham, og så var han fjernet til et annet land osv.

 

Utrolig sterk historie, Poamin! Takk for at du delte den.

[___]

Hvilke drittsekker ville du ta rotta på?

Det er ikke enkelt å finne tydlige skurker i en slik konflikt, men det er veldig enkelt å finne offra.

[___]

Ja, det er klart det må være regler, men det er vondt å tenke på den lille gutten som måtte etterlates av det han trodde var reddningsmannen, og enda værre er det å tenke på at det er tusner som ham.

[Tante Blås Squaw]

Jeg lurer på hvordan kontinentet Afrika hadde vært i dag, politisk og samfunnsmessig, dersom slavehandelen aldri hadde funnet sted....

[cherry coke]

For en grusom historie, Poamin. Uheldigvis er den nok ikke enestående..Blir helt knust av å lese om urolighetene i Kongo...

[2søtesmåh]

Ja, det blir litt smålig når folk bgynner å syte og klage når regjeringen bevilger ekstra penger til tiltak som skal prøve å begrense skadene og lidelsene til sivilbefolkningen...på det grunnlag at vi må først gjøre noe med veier, skoler og sykehus her til lands.....Blir bare så utrolig feil.....

 

Har gitt litt penger til organisasjoner som enda jobber der nede og håper at mine usle kroner kanskje kan hjelpe et lite barn... Jeg sover LITT bedre naten etterpå iallefall....

 

Stor applaus til Høyre som ville gi 500 kongalesiske flyktninger ekstra innpass til Norge..(er nok ikke høyrevelger av den grunn),- det er så altfor få, men om alle andre velsåtende land gir "ekstrainnpass" til like mange som Norge i forhold til folketall så vil MANGE få hjelp til i det minste å få det trygt....

 

Og å hjelpe bare EN betyr jo alt for den ene som blir reddet, så selv om vi ikke kan redde alle kan vi redde noen..

 

Kvalmest er han mannen som startet det hele...Velutdannet tutsi fra Rwanda tror jeg..Var med i et tidligere tutsiopprør og når det endelig er kommet under kontroll så starter han et nytt. SNakk om å sko seg med krig..Det er jo "bevist" at han er "Hjernen" bak urolighetene, men når han gir "åpne" intervju til flere pressefolk så skjønner jeg ikke at vesten ikke har greid å ta knekken på ham og hans medsammensvoren som gjør seg feite sammen med ham:.MEget sannsynlig at det sitter noen høye herrer her i vesten og skor seg godt på denne krigen,-hvis ikke hadde den vært over for leeeenge siden.Synd de ikke har olje i Kongo....

[Tante Blås Squaw]

 

Jeg "syter" fortsatt over at skolen og sykehuset ikke får nok penger her hjemme. Det FINNS penger til disse tingene, men de blir enten spart eller brukt på andre ting. Ungene våre - er ikke de verdt noe slanter da?

 

Å ha medfølelse med andre betyr ikke at jeg driter i mit eget samfunns tilstand. Vi er jaggu stinne nok til å kunne hjelpe andre OG ta vare på oss selv.

[Gjest]

Det er så ufattelig tragisk :-(

Klarer nesten ikke se på reportasjene på tv lenger. Klarer ikke se barn som har det så ufattelig grusomt.

 

Vi burde slutte å klage og gi mye mer!

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Det er bestialsk. Fins ikke nok ord som dekker følelsene dette vekker.

 

Hadde det bare vært så enkelt at verden kunne stoppe det!!

 

Det er vanskelig å fatte at det fins så mye ondskap i verden. Det går faktisk ikke en eneste dag uten at jeg tenker på hvor heldig jeg er som bor i dette humane, fredelige landet.

[2søtesmåh]

Har mistet mang en natts søvn over slike syn på TV ja... Og selv om både skole, veier og sykehus her til lands kunne blitt bedre så kunne vi brukt mer tid SELV på å innvolvere oss i barnas skolegang og foreldrene sine sykehjem/aldershjemtilbud, og også når det gjelder veier og vedlikehold av disse er det enklere å bidra med andre ting enn penger for å aktivt være med på å bedre lokalsamfunnet rundt seg....

 

Men når det kommer til menneskers lidelser ute i den store verden så er det ofte slik at vi som enkeltpersoner OG nasjon ikke kan gjøre mye annet ennå gi ressurser og økonomisk støtte til folk og organisasjoner som FAKTISK KAN gjøre noe for å forbedre tilstander....

 

Apropos mistet nattesøvn og gråtte tårer,- en bekjent av meg sa en gagn; vi skal ikke glemme krisene ute i verden, vi skal ikke slutte og bry oss om de som lider, men midt oppi alt dette så må vi ikke få så dårlig samvittighet over å være født der vi er og ha det som vi har det at vi glemmer å være takknemmelig for det vi har og begraver oss ned i depresjon over verdens urettferdigheter...For mange der ute er det ikke håp......for dem er kanskje det beste vi kan gjøre å vise at vi tenker på dem (ved å gi til de som enda kan reddes...ol) men samtidig være glad og fornøyd med å faktisk være født inn i gode forhold i et av verdens rikeste land...Om vi lar oss synke ned i depresjonen så har vi jo "kastet bort" de goder vi faktisk har fått samtidig som ingen andre får nytte av de.... Denne tankegangen hjelper meg litt når jeg synes alt virker som verst mtp verdens urettferdighet....

[Espoir]

Å, Poamin, det er for jævlig.

 

 

 

Fins det noe man faktisk kan gjøre?

 

Hva skal fra den enkelte rike slask (som meg) til for å hindre sånt?

[___]

Jeg vet ikke hvordan konflikten kan løses, men jeg tror det er viktig at det sendes mange nok, godt rustede FN soldater for å stabelisere situasjonen. Jeg tror også det er viktig å støtte de organisasjonene som kan være med å gjennopprette samfunnet når ting har roet seg såpass at de kan starte arbeidet.

Sansynligvis trenger landet hjelp ganske lenge. En del mennesker trenger sikkert også et nytt land, men menneskene der er sansynlig vis like glade i landet sitt som vi er. Jeg tror det er viktigere å hjelpe til med gjennoppbyggingen av Kongo enn å satse på at mange mennesker skal flytte hit.

Jeg håper i hvertfal FN klarer å lage en god plan for å få Kongo på fote igjen og at både land, organisasjoner og enkeltpersoner vill hjelpe til der det trengs.

[78'er]

Takk for den tragiske, for mange kvardagslege historien din. Den var ei påminning eg og mange med meg trengte!

 

Og til de som snakker om vondskap; mykje av den vondskapen som vert utøvd kjem frå menneske som kanskje vart verva som soldatar i 8-årsalderen! Det er tragedier på alle sider.