Stakkars barn som bor på "feil" sted...

[Anonym bruker]

I min egentlig ganske så bekymringsfrie hverdag (sett i et større perspektiv), kjenner jeg at gravidhormonene og mammahjertet mitt gråter for alle barna som er på flukt i Kongo.. Barn som opplever livet som veldig traumatisk, som har mistet foreldrene sine, som enten ender opp som sulteofre eller voldtektsofre...

 

Mine problemer blir så små, og jeg kunne ønske jeg kunne gitt disse barna trygghet, varme og kjærlighet.. Og jeg blir så takknemlig for at jeg bor i Norge, at vi har et godt hjem og familie som jeg elsker over alt på jord!

 

Tenkt om mitt barn hadde vært på flukt fra hjemmet sitt og hadde mistet alt de hadde av trygghet og varme, mistet familien sin - foreldrene sine...

 

Huff, det er helt tragisk!!

 

 

[prekæs]

Nå trodde jeg først dette var ett tulleinnlegg om hvor synd det var på ungene som ikke bor på beste vestkant e.l. Kan heldigvis signere uten graviditetshormoner:)

[Musemor med tre søte små]

Man trenger ikke gravid hormoner for å føle det slik. Føler meg rett og slett maktesløs.

Våre problemer blir så utrolig små, og våre barn så utrolig heldige.