mer redd denne gangen.... noen andre??

[mammatilleander ogPatrick]

er 7+4 i dag.. og denne gangen er jeg så livredd for å miste, mitt forrige svangerskap gikk helt fint (bortsett fra bekkenløsning) og jeg fikk en sunn frisk gutt.. da streifet tanken meg noen ganger, men overhodet ikke sånn som nå.. kan ha noe med at det har vært flere tilfeller av dødfødsler og spontanaborter rundt oss idet siste... men huff.. kunne ønske jeg gledet meg mer i steden for å være så redd....

 

tanker til de som har mistet gir dere en klem..

 

er det noen andre som har det sånn??, har dere noen tips??

 

[lutefisk]

Jeg er også gravid igjen, men første gangen endte i en spontanabort.

Tenker derfor en del på at det er fare for å miste denne gangen også.

Men samtidig har jeg en liten følelse av det sitter denne gangen.

Uff, det er ikke særlig gøy å ha sånne triste tanker, og ikke klare å nyte graviditeten helt. Skjønner hvordan du har det.

Har vel ikke noe bedre tips enn at det hjelper å tenke positivt, og prøve å glede seg over den lille i magen. Og så får man heller prøve å dytte de negative tankene vekk. Det hjelper også å ha en travel jobb slik at jeg blir distrahert ;0)

 

[mamma`n til Amalie og Albert]

heisann

 

har det litt sånn som deg, kjenner etter hele tiden, er 5 uker. har en jente på 3 år, hun ble forløst med akutt keisersnitt, pga lite tegn til liv på slutten, ble født 12 dager før termin. De snakket om morkakesvikt, men utifra journalen min var det ikke noe gale med morkaken. i etterid var jeg veldig glad for at det endte med keisersnitt, men var redd og skuffet og forbannet like etterpå, har tenkt på det mange ganger siden at vi fikk aldri pratet nok ut om det skjedde den natten, er vel den redselen/tanken som sitter hos meg nå. Fikk aldri noe ordentlig forklaring på hvorfor det ble handlet så fort den natten, lå et døgn på observasjonen, med 2 modningstab, og lite tegn til liv, drakk ren solbærsaft til slutt, men ingenting hjalp, samboer fikk beskjed om reise hjem om kvelden i 22tiden, pga de mente de skjedde ingenting i løpet av natten, ny lege kom på vakt og hun bestemte at akutt keisersnitt skulle taes, og jeg fikk akkurat ringt samboer og sagt at han måtte skynde seg, han var akkurat lagt seg, han kom for sent til å være med, kom fram når jenta vår var ferdig påkledd. Alt er bra med henne idag, men var en tøff periode etter fødsel, ville ikke være på sykehuset heller jeg, følte de jobbet imot meg hele tiden, mulig det var jeg som var i fødseldepresjon, men følte meg ikke trygge hender, var en dame der som jeg følte meg trygg på heldigvis, men hun var jo ikke der hele tiden. Dette er noe jeg vil snakke med jordmor/lege om på kontrollene mine i dette savngerskapet. ble langt dette her, men jeg skjønner deg veldig godt, og jeg tror at ting vil roe seg når jeg/ vi får livstegn:)

[Mor di!]

Hei =)

 

Vi er omtrent like langt på vei, jeg er 7+3 i dag ) Jeg har det akkurat slik som deg...for det første har jeg lite svangerskapssymptomer, og med en travel hverdag i ny jobb får jeg ikke tid til å kjenne på gravidfølelsen. Jeg hører jeg sier jeg er gravid, men likevel føler jeg meg ikke slik...samboeren min er helt i hundre, men dessverre klarer jeg ikke glede meg på lik linje med han denne gangen.

 

På fredag fikk jeg blødninger, og det gjorde ikke saken bedre. Har grått hele helga, og det gikk egentlig litt opp for meg hva som skjer, og at jeg har en liten der inne. Ble livredd, og er det fortsatt. Skal til legen i morgen, og er livredd for resultatet. Har vært litt kvalm i det siste, og det er for meg et positivt tegn, og jeg "nyter" det å endelig kjenne litt på gravidfølelsen. Så satser på at det er liv i spira, og at gutten vår blir storebror sent i juni. Det at jeg fikk blødninger kommer nok ikke til å gjøre meg mindre nervøs, men jeg får bare tenke positivt. Var veldig lite bekymret forrige svangerskap da hele svangerskapet gikk som en drøm... så det er litt anderledes denne gangen, ja! =)

 

Men lykke til videre, du må bare tenke på at i de aller fleste tilfellene går det bra!

[Lillevenn33]

Jeg er 7+3 uker i dag og også veldig bekymret. Har hatt lite symptomer, mye mindre enn ved forrige svangerskap. Fikk også blødninger på fredag og var innstilt på spontanabort. Ringte legevakten og spurte dem hva jeg skulle gjøre, de bare sa at jeg må vente å se. Så jeg satt der, hentet ut bind og tamponger, ventet på aborten. Men heldigvis gikk det greit, ingen blødninger etter det. Skal på UL på onsdag. Er livredd for å miste, men prøve å leve livet best mulig, ta meg av det barnet jeg allerede har. Har så lyst til å gi han et søsken da. Klarer ikke å vente til jeg er 12 uker på vei. Synes dette er skikkelig pyton. Husker ikke at det var sånn med førstemann, var jo bekymret, men ikke SÅ bekymret. Skulle ønske tiden kunne gå fort. Blir så redd av å lese om SA her på forumet.... Har ingen råd å gi, bare en "trøst" at du ikke er alene!!

[meandmylittle]

Ja,jeg skjønner deg godt! Jeg er selv 7 uker på vei og er redd for at jeg får vite på ultralyden at fosteret er dødt... Har selv en del symtomer,bortsett fra kvalmen,så jeg burde vel egentlig nyte graviditeten:-) Men jeg tror det er veldig dumt at vi går inn og leser diverse innlegg her om spontanaborter og liknende altså..Setter mange tanker i sving da vet jeg!

Skal prøve å holde meg unna:-)

 

Men tenk positivt og dette går nok så bra skal du se:-)

[mammatilleander ogPatrick]

tusen takk for alle svarene, gjør meg godt å vite jeg ikke er alene.. er ingen god følelse dette her.. krysser fingrene for at alt går bra..

lykke til alle sammen, håper det går bra for oss allesammen

 

 

 

[Snikskytteren er storebror!]

Føler det slik jeg også. siste svangerskap gikk helt fint, men denne gangen er jeg livredd fr at noe skal skje!!! Huff... vi får holde sammen og håpe på det beste!

[susa1]

Hei:) Er selv i uke 7+3 dager i dag. Er mer redd denne gangen enn før. Er vel kanskje fordi jeg er eldre nå å lenge siden jeg gikk gravid.

Har en del symptomer som jeg har hatt før, såre bryster og kvalmen har bare blitt værre de siste dagene. Trodde jeg slapp unna denne gangen men neida:)

 

Vi må bare ha glade tanker så kommer det til å gå bra:)

 

Hilsen Susa