Han har 1 barn, hvor mye forventes av meg ?

[Anonym bruker]

Min samboer er noe eldre enn meg, han har en gutt på snart fem. Han og eksen har god dialog og bor ikke så langt unna hverandre. Jeg flytta inn for 1 år siden, og har grei kontakt med ongen. Men så har det seg slik at samboeren er permitert fra jobb, så han pendler opp til nordnorge (kommer hjem hver 1,5 uke, og er hjemme en helg) Dette skulle bare pågå for en liten periode. Men nå har han fått enda ett tilbud som er mye lengre borte, og kan da ikke komme hjem så ofte.Dette skulle da vare i 3-5 mnd, men han er avhenging av at det er iorden med eksen.Men han sier også at det forventes at jeg skal stille opp, når eksen MÅ på jobb å ikke får andre til å passe guttten. Kan han kreve at jeg skal ha ongen deres? Jeg kan gjerne hjelpe til, men når han "forventer" at jeg skal, er jeg ikke fullt så konfortabel.

Det er snakk om en periode og god lønn.

Hva mener dere ? Er det ikke mor og far som skal finne ordning på dette ? håper noen har kloke svar.

[blond]

Foreldrene har ansvaret og gir ansvaret til deg. Ta det som et kompliment.De stoler på deg!

[Anonym bruker]

JEG mener dette er opp til foreldrene.

det er deres ansvar, ikke ditt!!!

 

selv om du er stemor har du faktisk ingen forpliktelser. barnet er å blir foreldrenes ansvar!

 

 

[Anonym bruker]

Dette mener jeg det er feil å legge på deg.

 

Foreldrene burde lage ny avtale, eller så kan ikke din samboer ta denne jobben.

 

Hvorfor er det viktigere at mor til barnet får avlastning slik at hun kan jobbe, i forhold til at du skal kunne gjøre det samme? Det er faktisk ikke ditt barn. Du kan foreslå at dette er greit, men er det ikke det for DEG, så skal foreldrene finne annen løsning.

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig når samboeren blir "irritert" og sier at jeg burde vite hva slags forhold jeg gikk inn i, at det da forventet at jeg skulle stille oppp slik? Men jeg viiste jo ikke hva jeg gikk til, da han var så dum å valgte en usikker arbeidsplass. Vil jo aller helst hjelpe han må tjene inn "tapte" penger, og for en periode. Men når han sier at han ikke kan reise fordi jeg ikke kan stille opp så blir det urett for min del.

[Anonym bruker]

Forstår det, men han viser seg som en stor egoist som tar mer ensyn til seg selv og sin eks om han blir sur for dette. Hva hadde han måttet velge om du ikke var der? Og hva er det som gjør det rett i hans øyne å "låse" deg til denne situasjonen? Hvordan ønsker han at du skal oppfatte ham?

 

Og det med samvær er jo sånn at det er kun foreldrene som har samværsplikt og- rett. Og de foreldrene har vel foreldre, som er besteforeldre til denne gutten?

 

Du har ingen samværsplikt eller -rett.

 

Det er nok enkelt for foreldrene, men helt feil overfor deg og barnet. Gratis barnevakt som de bestemmer bruken av, for å tilfredsstille sitt eget karrierejag?

[Anonym bruker]

Synes ikke han kan forvente, men spørre. Arbeidssituasjonen og ungen er ikke din sak å løse, men din samboers.

[Anonym bruker]

Jeg prøver å få han til å forstå dette, men da gir han opp og sier "neiveel, da kan jeg ikke reise". Hva oppnår han med det. jeg får dårlig samvittighet, og får skylden for at han kunne tjent gode penger. Moren til barnet har samboer som arbeider ikke-rutinert i nordsjøen, selv har hun vakter om kveld og helg. Og min samboers foreldre er "syke". Jeg vil så gjerne at dette skal fungere, men han gjør seg utrolig sta og vrang.

[Anonym bruker]

Helt ærlig så tenker jeg at noen foreldre ikke skulle hatt barn, når barnets beste ikke kan bli tatt hensyn til, men bare jobben.

 

Jeg er alene med barn. Faren har ny samboer og nytt barn der. Aldri om jeg hadde ventet at hun skulle ta ansvar for mine barn. Aldri. Hadde ikke fått meg til å sutre om slikt. Barna mine er mitt ansvar, og jeg kan ikke forvente at andre skal kaste alt de har i hendene for å ta seg av dem.

 

Da må jeg heller tilpasse min hverdag, så det kan passe for faren deres. At hans nye samboer skulle måtte tilpasse seg, høres sykt ut i mitt hode. Hun har sitt, og selv om hun er sammen med far til mine barn, så har hun ikke ansvar for mine og hans barn. Bare deres fellesbarn, som JEG ikke har noe med å skulle hjelpe til med. Blir litt det samme, kanskje?

 

Så jeg ser det ikke fra samme side som du, og mener likevel at de gjør helt feil overfor deg.

[Anonym bruker]

jeg skulle bare ønske at han forstod dette.

Tusen takk for svar

[Anonym bruker]

Og hva om eksen "MÅ" på jobb, ikke får annen barnevakt, og du har andre planer? Skal du bare droppe det da og være barnevakt?

 

Hva hadde hun gjort om du ikke var samboeren hans? Hva gjør hun når din sambo er hjemme og hun må jobbe? Har de ikke fast samværsavtale da? eller er det sånn at han normalt har samvær når hun må jobbe??

 

Og ungen har krav på samvær med faren sin, IKKE deg..

 

Hvor ofte vil han komme hjem, og hvor lenge er han hjemme da? Kan ikke samværet legges til når han er hjemme?

 

En ting er jo at hun kan spørre deg om det passer, og du stiller opp om det passer for deg.. Men å KREVE det av deg, det blir merkelig..

[Anonym bruker]

Han har samvær onsdag - fredag 1uke, torsdag -søndag neste uke. Han vili være borte 3-4 uker om gangen. hjemme en helg + +. Dette skulle vist pågå i maks 5 mnd. Hadde ikke jeg vært samboeren hans hadde hun nok "Nektet" han å ta dette oppdraget.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at dere klarer å tenke sånn jeg. Har du gått inn i et forhold der det er barn fra før, så sier det seg selv at det fører med seg mer ansvar enn i et forhold uten barn. Jeg har vært stemor i over 6 år nå, og det kunne ikke falle meg inn å fraskrive meg alt ansvar for den gutten. Når han er hos oss, så er han like mye mitt ansvar som mannen min sitt ansvar. Jeg henter og bringer til de aktiviteter han er med på og lager mat og pakker gymbag, på lik linje som mannen min. Den som er hjemme og har anledning gjør det. Jeg ser på det som en tillittserklæring at mor og far til denne gutten faktisk mener jeg er egnet til å være med å oppdra sønnen deres.

 

Synes dere er lite ansvarsbeviste med de uttalelsene deres. Kan dere ikke være med å lage en skikkelig familie der alle tar ansvar, så får dere finne dere mannfolk uten barn fra før.

[Anonym bruker]

så når jeg sier at når han er borte alle disse mnd så vil jeg reise å besøke søsteren min som bor langt borte, så sier han at da kan ikke han reise på jobboppdraget for da er det ingen som kan passe barnet til han og eksen ?

 

jeg spør bare

[Anonym bruker]

Men her er det jo faktisk snakk om at far ikke er hjemme og KUN samboeren hans som skal ha samvær (mer eller mindre..) Hadde det vært en kveld eller natt av og til, men..

 

Eneste er jo at mor her kan kreve mer i bidrag, ettersom samværet blir kraftig redusert denne perioden..

[Anonym bruker]

Til NN 18:02

 

Det er jo far som skal ha samværet, og ikke fars nye samboer, da. Det er jo logisk.

 

At du finner det greit å ha det som du har, er ditt frie valg. Regner ikke med at noen har sagt du SKAL, og at der ikke er noen vei utenom, og som surmuler seg til at du skal gjøre dette. Du gjør det med glede. Og bra er det.

 

MEN - ikke alle har samme ønsket som du, og når det blir snakk om mange utvidede samvæshelger, bare for at mor skal få fri fra barna, så blir det feil.

 

HI her gjør nok de daglige tingene med barnet, men hele helgesamvær for en som egentlig blir påtvunget et ansvar som føles mindre bra, og gir følelsen av å bli utnyttet, er feil, samme hva en ellers skulle mene.