Barn som ikke leker..

[Anonym bruker]

Jeg trodde ikke dette fantes.

 

Jeg har vært stemor i 2 år og har aldri sett på maken. Stebarnet er bare 3 år, men nekter å leke, har ikke evne til å leke med andre barn og tråkker i fotspoene til voksne (hun bryr seg ikke om hvilken voksen det er, bare det er en voksen).

 

Da jeg og far flyttet sammen lekte barnet så fint og vi lekte sammen osv. Men de siste 3-4 gangene hun har vært her nekter hun å leke. Det ender med at jeg sitter og leker alene og hun tråkker etter en annen voksen. Hvis vi voksne ikke har tid til å prøve å få henne til å leke, går hun bare frem og tilbake i stuen og lager humrelyder og småhyler. Hun klarer ikke ta i mot beskjeder og om vi ikke snakker med henne lager hun masse lyder. Hun sitter aldri stille, vrir og vrenger seg på sofaen og står ved siden av stolen og spiser og lager også da masse smålyder. Får hun det ikke som hun vil, hyler hun og om hun vil ha oppmerksomhet (noe hun absolutt ikke mangler) slår hun hode i veggen til det gjør vondt og kommer gråtende og sier hun falt og slo seg (far "tok henne på fersken" med dette). Hun sier at mamma slår henne og sparker henne skikkelig, noe vi vet ikke er sant.

Problemet blir jo at hun krever så mye plass (kanskje feil valg av uttrykk) at våre to felles (en på 1 1/2 år og en på 5 mnd) ikke får noe oppmerksomhet over hodet annet enn ved mat og bleieskift fordi vi begge prøver å tilfredsstille hennes behov for oppmerksomhet (noe som blir feil).

 

Vi vet rett og slett ikke hva vi skel gjøre. Vi får så vondt av henne. Mor sier hun ikke har tid til henne, men vi har 3 tilsammen og må lage tid til til barna. Jeg blir å ta meg av de to små og far tar stebarnet. Men hun har i det siste (som sagt) nektet å leke. Vil heller bare surre rundt, hoppe, løpe, kaste ting rundt og drive med disse merkelige lydene sine.

 

Kan noen være litt rådgiver for meg?

[januarsurprise]

Går hun i barnehage? I såfall bør dere "bestille" en foreldresamtale så snart som mulig og snakke med dem i bhg om atferden hennes der. Der har de (skal ha hvertfall) pedagogisk utdannede ansatte som kan hjelpe og veilede dere i dette. Kanskje oppfører hun seg annerledes i bhg, eller kanskje helt likt? Viktige spmål det er lurt å få svar på. Sammen kan dere legge en plan for å hjelpe henne med adferden hennes. (Dersom dette ikke er tilstrekkelig etter deres mening kan dere koble inn PPA (pedagogisk-psyk.avd) i kommunen for å få råd og veiledning.)

 

Er hun ikke i bhg vil det kanskje være lurt å bruke litt tid på å sosialisere henne med gjevnaldringer. Hun savner kanskje noen å leke med, ikke bare en voksen som skal sette henne i gang med leken el som ikke kan tre inn i hennes "verden" - det er tross alt ganske vanskelig for oss voksne Kanskje trenger hun litt hjelp til å samhandle med andre barn på sin egen alder - kan jo hende hun blir frustrert hvis hun opplever det som vanskelig og noe hun ikke mestrer.

 

Dersom dere synes adferden hennes er avvikende i forholdsvis alvorlig grad bør dere ta kontakt med BUP (barne og ungdomsspsyk.) i kommunene deres. Du kan få henvisning dit av fastlegen.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for gode tips:-)

 

Vi har venner som har barn på hennes alder, men hun vil ikke leke med de. Hun går bare rundt de og lager disse lydene.

Hun går i barnehage, men vi blir aldri invitert på samtalene (jeg forventer ikke at jeg som stemor skal bli invitert, men far blir heller ikke invitert.)

Mor sier at hun er slik i barnehagen også, men det er visst ikke noe galt med henne. Hun skylder på at vi ikke gir henne nok oppmerksomhet.

Finnes det en "pen" måte å legge frem for mor (og faktisk far også) at dette ikke ser normalt ut? Det er jo litt vanskelig å fortelle de at det kanskje er noe galt med barnet deres. Mor kommer til å hate meg mer enn hun allerede gjør om hun får vite at det er mitt forslag.

 

Synes du, sistemann, at dette er vanlig atferd?

 

Kan du råde meg igjen (gode råd får en aldri nok av) :-)

[Anonym bruker]

Må også legge til at dette virker litt rart i og med at det er de siste par mnd dette har startet. Hun lekte fint med andre og alene og hang ikke på voksne og lagde ikke disse lydene før.

 

HI (15:32 er også meg)

[Anonym bruker]

Har far foreldreansvar? Hvis ja; så er det ikke snakk om å bli invitert på foreldresamtale, det er en PLIKT bhg har at han skal ha samtale også. Det er bare å kreve.

 

Hvis nei; få det umiddelbart, ingen som kan nekte en far som har samvær foreldreansvar. Og så krev foreldresamtale.

 

 

[Anonym bruker]

Ja de har delt ansvar, men vi har aldri hørt noe fra hverken mor eller barnehagen om dette.

Er det slik at det er mor eller barnehagen sin oppgave at far får beskjeden om samtalen?

 

HI

[januarsurprise]

Det er far som må ta initiativet til å avtale en ordning ang foreldresamtalene i bhg - han må "komme på banen". Han bør ringe i morgen og avtale en time han kan komme til samtale, han er ikke avhengig av invitasjon av mor, han kan få sin egen time. Det beste i forhold til situasjonen med barnet er kanskje at de kan klare å gå sammen dit og snakke om dette, hvis det er en mulighet. (Hvis han ønsker å bli innkalt, slik som mor tydligvis blir uten å si i fra til han, gir han bare bhg beskjed om det , så gjør de det - enten sammen m mor, eller han får egen time.)

 

Det er vanskelig å skulle si noe om det du beskriver er normal el unormal adferd utifra det lille inntrykket man får her, men generelt skal man være svært oppmerksom når barn endrer adferden sin radikalt. (Man skal til gjengjeld være klar over at de fleste barn går igjennom faser, så noe forandring fra tid til annen vil det jo være - helt naturlig.)

 

Har hun opplevd store forandringer i det siste?

Har mor fått kjæreste?

Er det kun trygge voksenpersoner i livet hennes/som omsorgspersoner?

Spørsmål som dette er verdt å stille seg.

I barnepsykiatrien ser en at barn som har vært igjennom traumer ofte (som regel) har en markant endring i adferd. Jeg sier ikke at det er tilfelle med stebarnet ditt, men det er greit å vite om.

 

Hvis det er vanskelig å skulle ta dette opp med far kan det være lurt å tenke gjennom hvordan du skal vinkle det på forhånd. Ha barnet i fokus og fokuser på at du er bekymret for henne og ønsker hennes beste.

[Anonym bruker]

hun er jo liten, og disse små går jo igjennom ulike faser, som kan drive enhver sprø. har selv en treåring, og han kan få meg totalt GAL til tider. da er det jo bare å si fra til faren at nå får du ta han, hva skal vi gjøre med han, jeg blir gal av han! vel det kan ikke du gjøre.

det er sikkert ingen grunn til å bli bekymret, ungen kommer sikkert til å vokse seg normal, når hun kommer ut av fasen. jeg ville ikke sagt noe, for de er ofte så utrolig vare på alt mulig om ungene sine, også disse som har stratet på nytt, når det kommer noe nytt fra den nye partneren. helt urimelig, men det er et faktum en måforholde seg til.

 

ville heller ha krevd mer av faren når det gjelder hjelp med de to andre barna, så får han forklare hvorfor han ikke kan det. om hans forklaringer går på at det er ok å ta seg av et barn til fortrengsel av de andre da må han jo bare selv se hvor galt det er. for det er jo aldri rett.

 

har selv to, og fordi om treåringen kan være stri og rar og ustyrlig til tider, kan jeg ikke la det gå utover stimulering, kontakt og tid med det andre barnet. en skal jo ikke gi etter all mulige annfall, sinne, sutring, rar oppførsel, lyder og bråk. må bare passe på at de ikke skader seg selv eller andre, eller dyre ting.

 

begynner man å mette disse oppmerksomhetsbehovene på feil måte, vil de bare øke og aldri bli normale, dessuten blir ungen usikre av det. de liker rettferdighet og rammer og rutiner, ikke at de skal styre og vokne som dilter etter deres pipe.

[Anonym bruker]

Hei på deg:) off denne kjente jeg igjen..Har opplevd denne situasjonen selv....Denne ungen trenger faktisk oppmerksomhet....(ps jeg tviler ikke på at hun får masse av dere) men her har jeg snappet opp et par ting som vi selv har vært igjennom i vår situasjon..Til ettertanke liksom:) Årsaken til at hun henger seg på de voksne kan nok være at hun ser at de andre to små og spesiellt den minste får masse oppmerksomhet av voksne besøkende o.l.. babyer er jo så søte og små osv . Man kan lett bli opphengt i babyer og kanskje hun på 3 også vil bli hørt og sett og vil høre hvor søt hun er...Er nok mulig derfor hun henger seg på de voksne . Hun vil synes hun også Du sier jo at det er noe som har kommet nylig det der med at hun ikke vil leke osv men bare henge rundt de voksne...som du sier er jo bare den lille 5mnd og kanskje er det her det ligger med tanke på oppmerksomhets behovet til hun på 3.hun var for liten til å kreve noe og forstå forrige gang dere fikk barn men nå er hun større og forstår mye mer...Hun høres litt utagerende ut i måten hun oppfører seg når det gjelder å få denne oppmerksomheten.Hun er redd for å bli "glemt" og vil derfor synes og høres gjennom å som du her sier oppføre seg merkelig og fjase rundt og lage lyder o.l.hehe..Og slår hun seg vanker det jo kos og trøst ikke sant...Hun er nok mer lysten på dette enn å leke...Vil nok sitte på fanget og bli Dullet med hun også Skjønner at dette er tøft med fordeling av tiden osv men det vi gjorde var å ta med hun som var 3;5 år med på å skifte på de andre og mate de.(tvillinger) Vi lot henne få være med og gjøre nytte for seg og fortalte henne hvor flink hun var til å hjelpe til osv og jeg skal si den hun forandet seg fort. Hun blomstret av stolthet og glede Og hun måtte "passe" på den ene når jeg skulle noe med den andre i ett par min... Da bladde hun i en bok og viste bilder til småen og gud hvor stor og flink hun følte seg.Og når de små hadde sovnet fikk hun sitte litt på fanget og vise meg boken hun hadde "lest" for lillebror... Deretter gikk hun og lekte selv...På denne måten fikk jeg gitt litt tid til alle samtidig og slapp å bli stresset når hun ville ha oppmerksomhet når jeg ikke hadde tid...Og etter ett par uker avtok dette... Da var krevde hun mindre og mindre oppmerksomhet og ville heller leke eller gjøre andre ting ..Da var det ikke så stas med den oppmerksomheten de andre små fikk allikevel for da synes hun det var kjedelig..Men jeg var også veldig bevisst på at de som kom på besøk først gav henne på 3,5 år oppmerksomhet når de kom inn døren slik at ikke hun skulle føle seg forbigått "glemt" til fordel for de små..Så om dere klarer å gjøre dette også en stund så tror jeg hun roer seg..Nå mener jeg ikka at alt skal dreie seg om henne på 3..missforstå meg rett skal jo ikke glemme de andre små.Og hun på 3 skal seff lære seg å dele på de voksne hun også . Men jeg bare forklarer hvordan vi "løste" dette her i huset etter råd fra barnerådgiveren på helsestasjonen...Og tro meg....det hjalp.... Hun er nok bare inne i en fase:) og det går nok fort over skal du se....er iallefall verdt å prøve ut da...dersom dere ikke allerede har gjort dette da....Vi fikk ialleall en lettere ny hverdag her:) lykke til uansett.

[Anonym bruker]

Hei. HI her igjen.

 

Takk for alle gode innspill og vinklinger.

 

Jeg tror saken er så enkel som at mor har fått kjæreste. Så hun gikk hånd i hånd med en fyr og de hadde med ungen, så regner med at det er dette som kan gjøre det.

Mor ga ikke jenta noe oppmerksomhet, gikk bare og kysset og snakket med denne mannen. Tror hun føler hun har mistet mor og nå er hun redd for å miste far også. Men jeg kan ikke få gitt henne mer opperksomhet enn det hun allerede får hos oss (dessverre). Det er to barn til her som blir nesten oversett. Den eneste tiden de to minste får oppmerksomhet (når hun er her) er ved bleieskift og mating. Babyen blir ammet og mellomste bare gråter om storesøster skal mate. (hun er ikke veldig motorisk av seg, bommer på munnen, spiser maten selv, kaster mat i ansiktet på lillesøster).

 

Du som har en 3-åring: Hvor motoriske skal de være? Hun her tar seg ikke for når hun faller, kan ikke gå på tærne, får ikke til å bygge duplolego, forstår ikke hvordan man åpner en skuff. Og når det gjelder ord. Bør hun ikke forstå ord som truse, skuff, skje, trøye, pose, klosser?

 

Nei, fy meg! Nå rakker jeg mer ned på henne enn jeg bør, men dessverre sier mitt instinkt at når man kommer i en ny situasjon skal man kunne ha evne til å undresøke mest mulig om den før man sier at noe er galt (for man vil jo aldri at det skal være noe galt)

 

Det er blitt fortalt av mor at denne oppførsel er heeeelt normal for barn på 3, så der er det ikke noe samarbeid å få....