hvordan er det med sexen?Hehe

[Bergensren84]

Min samboer har ikke vært interessert i sex i det hele tatt de siste2 månedene..han er vel interessert,men ikke med meg og den store magen. Han sier han føler at hun er med på det ,at han føler seg så nærme hun..hmm..jaja..eg må nok fint vente litt..

Ikke det at jeg hadde orket så ofte uansett,og er begrenset med kas stillinger som er gode;)

Hvordan er det med dere?

[Lady`83]

prøver litt nå for å sette igang ting...men er litt ubehagelig pga. bekkenet... Noen forslg til hva som er best da?

 

[tessa 82]

Sex..... Hva er det?

 

[Anonym bruker]

Dere må hive dere på jenter, dere vil vel ikke gå gravide lengre enn nødvendig? Spermen setter ting igang. Og til deg med han som ikke er interessert i sex, så får du finne deg en annen så lenge; hehe:)

Lykke til:)

[Anonym bruker]

uff.. jeg syns tanken på sex nå bare er fæl og et ork.. er jeg den eneste som har det sånn el? mens samboeren min vil mer enn gjerne ha sex..litt problematisk det der nå...

[Lykkelig_alenemor _til_2]

Her er dt helt omvendt.. Hehe.. Får høre at eg er mer sexy enn før eg ble gravid:-) så ikke noe i veien med sexlivet! Har vært noen av og på dager sef, men er jo mye pga magen og formen min.. Eneste eg har hatt problem med er at eg får syke smerter i lysken etter "akten":-p

Og får mye kynnere... Er jo 40+1 nå, så har jo sex OG fordi vi vil ha den lille ut.. :-)

 

[Ellebettemor]

Sex? Hva er det?

 

Ei venninne av meg er lege, og sier at siste års forskning tyder på at sex ikke setter ting i gang allikevel.

[Gjest]

Huff, jeg synest heller ikke tanke på sex er særlig fristende for tiden....Vanskelig å finne en behagelig stilling osv....men sambo har jo lyst da..skjønner ikke helt hvordan det går ann å få lyst på denna kroppen her for tiden men..hehehe:o) Føler meg ikke akkurat veldig attraktiv!! Men hvis det kan hjelpe på å fremkalle fødsel så blir det vel etterhvert som tålmodigheten forsvinner her:o)

 

[Anonym bruker]

Hmmmm...

.

Jeg trudde jeg hadde verdens beste kjæreste. han har aldri gjort noe galt, han behandler meg som en prinsesse. lukker opp bil døra for meg, gir meg komplimenter hver eneste dag, får ofte blomster, han gjør alt for meg, til og med helt uten videre og masserer meg.

 

Må bare si jeg trudde virkelig jeg var verdens lykkligste jente.

men nei da. Merket jo sexen dabbet av di siste månedene, han sier han liker ikke og ha det med "ungen" i mellom.

Helt greit. Så jeg har jo tilfresstilt han på andre måter.

 

Men det har jeg tydligvis ikke gjort ='(

for 2 dager siden lånte jeg dataen hans siden min ikke virket som den skulle. Selvfølgelig popper porno opp =( jeg går inn på lista hva han har vært inne på de siste gangene, jo selvfølgelig porno.

 

Da jeg prøvde og snakke med han om det så ligger han og sover. Som den hormonbomben jeg er om dagen så vekker jeg han og sier hva i h***** er det du driver med. han sier jeg vil ikke snakke om det, jeg er trøtt. Men jeg så nei vi skal snakke om det nåååå.

 

Selvfølgelig viste det seg han har vært utro =(

han var ikke fornøyd med sexen den siste tiden, det var kjedelig og han hadde sine behov. hva med mine behov =( han trengte litt inspirasjon, så jeg klarte ikke og tilfredstille han nok.

 

Jeg aner ikke lengere hva jeg skal gjøre jeg.

Føler ikke jeg vil ha han i livet mitt når han går rundt og holder på med andre. Men jeg har virkelig ikke råd til og flytte fra han heller =(

Å mye p.g.a lille mann så føler jeg at, å bo sammen bare p.g.a han blir feil det å.

Jeg er selv skillsmisse barn, å det jeg vet er at jeg har aldri vært mere gla for og komme hjem igjen etter at de flyttet fra hverandre. Det ble så rolig i huset. Kranglingen og den dårlige stemningen forsvant.

 

Men vi har bestemt oss hvertfall første året så skal vi bare fortsette og leie der siden ingen av oss har råd og flytte ut.

Virker nesten som han trur vi fortsatt er sammen, han prøver hele tiden å få kyss og klem. Men jeg bare dytter han bort.

Føler at jeg kommer til og flytte hjem til mora mi, jeg er førstegangsfødene, jeg klarer virkelig ikke og takle dette alene =(

 

noen som har noen råd? jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre =( jeg har termin om bare et par dager. Jeg føler bare jeg vil være alene om omsorgsretten.

[Anonym bruker]

Vet nesten ikke hva jeg skal si, men reaksjonene kom på rekke og rad da jeg leste innlegget ditt.

 

Det er ingen unnskyldning for å være utro mot sin høygravide samboer, det er helt uakseptabelt. Jeg hadde aldri taklet å godta det og bare leve videre. Din situsjon er forferdelig, med tanke på den nærtstående fødselen. Men husk at du har mange rettigheter og han har ikke så mye han skulle sagt nå. Økonomisk sett vil du klare deg fint alene!

 

Jeg har selv vært utro mot min mann da vår datter var ca 7. mndr. Dette førte til at vi flyttet fra hverandre og jeg innledet et samboerforhold til den nye mannen. Dette forholdet varte ca to år, deretter valgte jeg å flytte for meg selv. Økonomisk sett gikk dette veldig bra, særlig om man jobber deltid når barnet blir litt eldre. Etter ca et år begynte følelsene og dukke opp igjen for faren til datteren min, og han ville ha meg tilbake. Nå venter vi en datter igjen om noen dager.

 

Vi kom oss gjennom denne krisen, og det kan det hende dere også gjør. Poenget er bare at selv små "feiltrinn" tar tid å bearbeide, og man trenger tid for seg selv for å være sikker på at man velger rett. Jeg angrer selvsagt på det jeg gjorde mot mannen min, men det har gitt meg erfaringer jeg har glede av nå og som hjelper meg til å glede meg over livet i dag!!

 

Vet ikke om dette gjør deg noe klokere, men følte bare at jeg måtte fortelle deg at det kan ordne seg.

 

Du må stole på deg selv!

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

hei. uff jeg fikk så vondt inni meg da jeg leste om problemet ditt..det er jo det værste tenkelige tidspunktet å svikte deg på. håper du finner en løsning som passer deg. fælt at det er sånn, men det er faktisk vanligere enn man tror at kjærsten er utro når man er gravid..

av egen erfaring vet jeg at man kan komme seg gjennom et "uhell", da samboeren min var utro mot meg èn gang for noen år siden, før jeg ble gravide i det hele tatt da. vet ikke om jeg hadde klart å tilgi det samme nå som jeg er gravid og ekstra sårbar..ønsker deg masse lykke til ihvertfall.

[Ellebettemor]

Det er fælt om økonomi skal bestemme hva du nå gjør. Hva med å flytte hjem til mamman din en stund, for å få fred til å tenke litt.

 

Hel omsorgsrett kan du ikke regne med, men dersom dere skiller lag mens ungen er veldig liten (og du har tatt mest vare på ham/henne - han/hun er avhengig av bryst m.m.) er det mest sannsynlig at du får hovedosorgen i en rettstvist (men bedre om dere avtaler dere i mellom og unngår rettsapparatet). Hva med å kontakte bydelen/kommunen du bor i for litt rådgivning på familiekontoret?