Anonym bruker Skrevet 10. november 2008 #1 Skrevet 10. november 2008 Jeg er en av de som har gravd og spurt endel om dette med barn med min samboer. Han har blitt oppgitt, sur, lei og en sjeeelden gang engasjert. Han har gjort det klart at han VIL ha barn, men ikke heeelt enda, fordi vi venter på hus osv. Jeg har mast litt ekstra, men har i det siste lagt det fra meg pga en liten krangel ang dette + at jeg tenkte at jeg kunne jo faktisk vente.... Helt til i går, da han spurte om vi skulle ha sex, og jeg sa rett ut at nå VET jeg at jeg er to dager før eggløsning, og jeg VET jeg er i den fruktbare perioden min, så selvom vi hopper av i svingen, (en løsning vi har valgt for en periode da jeg reagerte kraftig på hormoner) er det en mulighet for å bli gravid.... Vi snakket ikke mer om dette, kom hjem, hadde den beste sexen på lenge, og gjett hvem som ikke hoppet av, men kjørte løpet helt ut....... Jeg ble kjempeglad, men også kjemperedd, usikker, nervøs og sjokkert!! Jeg hadde jo ikke sett for meg at det ville skje at han ble klar på... mange mnd. Hadde sett for meg å begynne en gang til neste sommer eller noe, og kanskje ha barn tidligst i 2010. Men her sitter jeg, kanskje jeg allerede har befruktet ett egg, og kanskje den lille kommer allerede tidlig i august!!!!! Er det normalt å bli så "redd og nervøs"? Dette har ikke noe med at jeg ikke tror på vårt forhold eller han som far altså, bare redd for den store omveltningen med å få ett barn fast i vårt liv... Selvom det er dette jeg har sett etter og lengtet etter... Var dere også redde, usikkre og nervøse ved første prøving...?
Anonym bruker Skrevet 10. november 2008 #2 Skrevet 10. november 2008 Jepp, kjenner meg godt igjen... jeg var veldig redd og nervøs, dette er jo en stor beslutning å ta her i livet:) men det er normalt å være nervøs osv, vi går jo tross alt inn i noe helt ukjent! Vi vet ikke hva vi går til..
87mira Skrevet 12. november 2008 #3 Skrevet 12. november 2008 Ja, jeg er sykt nervøs og redd, det er jo noe jeg ikke har vært igjennom og opplevd før..men samtidlig er nervøsiteten noe som egentlig får meg til å bli glad, det er en smule spenning her også, og glede:) Er sånn *killing i magen* nervøs Kan ikke svar på om det er normalt for alle, men slik jeg føler det iallefall:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå