er det meg det er noe gale med eller?

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

jeg må bare få ut min frustrasjon. jeg har to gutter fra før av en på 5 og en på 2,5 år. Så har jeg en i magen Men begynner å lure på om det er meg og hormonene mine eller?

Vi har nettopp vært i usa på ferie med mine foreldre å søsken. Når vi var der borte og ungene krangler og ikke oppførte seg, snakket jeg til de og sa at vi kunne ikke holde på sånn når vi var på ferie. (søskenkjerlighet uten like). Eldste mann som er en liten rakker løp da inn til min mor og sa at jeg hadde vært stygg med han, og min mor stormet inn til meg og kjeftet å smalt og jeg skjønte ikke noenting. etter dette har ungene vært utrolig frekke ødelegger ting i huset, Sånne helt vanvittige ting som jeg aldri hadde trodd var mulig, ramponerer og slår i veggene med lekene sine så det blr de hakkene.. (festlig på et nyoppusset rom). når jeg sider nå er det nok så ser den eldste på meg og smiler på en veldig frekk måte.(hører ikke etter i det hele tatt.) Og sier bare at han vil opp til bestemor.

Det toppet seg for meg i dag da vi var oppe å spiste middag hos foreldrene mine, og mamma sitter og sier høyt så alle hører det at jeg kan ikke snakke til ungene for det er ikke sånn det fungerer og at jeg ikke er riktig, og tenker helt feil når det gjelder oppdragelse. (??) Yngste mann sluttet med å bruke tåte flaske om kvelden for ca 3 mnd sden å hadde sluttet helt med det trodde jeg, da jeg i går fikk sjokk fordi han spurte etter flaske midt på natten kl 4. Jeg sa nei du kan få et glass med vann. Alarmen gikk. og varte i over 1 time ikke noe hjalp.

I dag spurte jeg min mor hvordan i all verden han bare sånn plutselig ut av det blå kunne begynne med det igjen etter så lang tid , da svarte hun at når han sov her sist(som ikke er mere en en uke siden fordi jeg var innlagt på sykehus) hadde gitt han en flaske med varm melk fordi hun trodde det var vanlig. Og jeg som har skrøte over sønnen min og sagt han er blitt så flink og sove uten og han har heller ikke brukt det på hele ferien.,.

 

Jeg ble rett og slett litt sur på henne og sa til henne det at hun måtte slutte og overbeskytte ungene sånn fordi hun ødelegger oppdragelsen. selvfølgelig vil ungene til bestemor for der får de jo lov til alt.

Jeg er jo helt grusom som har regler i huset og ikke gir de snop hele dagen. Det er liksom som når jeg snakker til de for noe så roper hun de til seg og beskytter de og god snakker med de sånn at de hører jo ikke på meg i det hele tatt. (hun gjemmer liksom kyllingene under vingene så ikke reven skal ta de)

 

Er jeg urimelig fordi jeg sier at hun må prøve å slutte og gi de så mye de ikke skal ha, og godta at jeg har regler. de skal legge seg til faste tider, ikke spise så mye snop og ikke plutselig starte med flaske igjen..

 

Hun ble skikkelig sur på meg og vil ikke snakke med meg, og mener det er noe i vegen med meg. Og at hvis jeg ikke kunne godta at hun var sånn så skulle jeg aldri hatt unger. ? jeg skjønner ikke noenting.

 

Jeg vil jo at ungene skal ha ett godt forhold til besteforeldrene sine men hun må da kunne godta at jeg har regler som hun også må holde. ellers fungerer ikke ting som det skal

 

vet ikke om det er jeg som er hysterisk eller hva det er, men denne helgen har vært fantatisk slitsom med to rakerunger som ikke lytter, og meg med(sikert hormoner som tar helt av) og lite søvn og alene hjemme fordi mannen måtte på jobb.

 

Men til alle dere som har flere unger. er det vanlig at de ikke hører i det hele tatt. Jeg kunne sikkert stått og snaket med en busk ute i hagen å få større respons en jeg har fått av ungene.

 

 

[baby ventes 11 mars :)]

nei, du er ikke gal, da er jeg det også ble irritert når jeg leste innlegget. jeg synes det er dårlig av mora di og snakke sånn til deg, det er du som er mora til ungene dine og det er du som vet best og bestemmer hvordan oppdragelse de skal ha. jeg hadde blitt veldig forbanna om mora mi skal begynne sånn når baret mitt kommer. du er jo sikkert veldig sår for kritikk nå som du er gravid i tilegg, det er ihvertfall jeg. stå på og ikke gi deg på ditt, mora di må innrette seg etter dine regler når hun har barna ellers så blir det jo vanskelig både for deg og ungene når de kommer hjem til deg igjen.klem fra meg :=)

[En liten familie på tre:-)]

Hei trollmor!

 

Jeg er sikkert ikke den rette til å svare på dette innlegget, for jeg venter min første. Men jeg har venner med småbarn og noen skikkelig attpåklatter av noen søstre selv.

 

Jeg syntes i første omgang du burde ta en skikkelig part med moren din!!

Det må være utrolig frustrerende å ikke bli forstått akkurat nå.

Du har kanskje pratet med henne, men du burde fortelle henne akkurat hva du føler og hvor frustrerende det er at hun "blander" seg inn i barneoppdragelsen din!!!

Det er jo hyggelig med en bestemor som man får lov til litt mer av, og får litt godteri osv når de er på besøk. Men det virker som utifra innlegget at dere bor i samme hus og at de er der ofte. Og da mener i alle fall jeg at ting blir litt anderledes.

 

Det er jo sikkert frustrerende for barna også når de voksene sier forskjellige ting, og noen gir lov mens andre ikke. Det er klart det er stas å være hos bestemor da!!!

 

Jeg håper virkelig for din egen skyld at du tar en skikkelig prat med henne. Kanskje i værste fall det er greit med en pause fra bestemor en stund?

 

Lykke lykke til!!

Håper dette ordner seg og håper noen kan svare deg med noe mer fornuftige råd enn meg:-) Hva sier samboeren din oppi alt dette?

 

God klem

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

Å det var deilig å høre at jeg ikke var blit helt gal.

Jeg har prøvd å snakke med henne men da blir hun så veldig sint at jeg kjenner jeg blir litt urolig, tror ikke hun liker å få kritikk. (hvem liker det da men )

Vi bor ikke i samme hus, men bor veldig nermt, (bodde i samme hus når vi var på ferie) så hun kommer støtt og stadig innom til oss med pesanger til ungene og andre oppmerksomheter. Koselig det, men jeg mener dette ikke er så sunt, når det blir for mye av det gode. Unger har da ikke vondt av og ønske seg ting en stund.

 

samboeren sier jeg skal la vær å ta kontakt med henne på en stund, og hvis hun ringer så skal jeg bare si at jeg ikke føler for å snakke med henne akkrat nå.

 

Vet ikke jeg om det er det rette, det kan jo være. Men jeg er vel ikke den sterkeste personen, jeg vet jeg som oftest gjør om mamma sier og jeg burde vel sluttet med det, men jeg er så redd hun skal hate meg. selv om jeg tror hun ikke kommer til å gjøre det lenge.

Men jeg er litt redd på en måte.

 

Jeg er veldig følsom for tiden og. (Men det er vel ikke så uvanlig).

 

Tusen takk for svarene jeg fikk. jeg ble så glad at tårene triller her nå.

klemmer tilbake

[frua]

Skjønner at dette er en vanskelig situasjon. Selvsagt er du ikke gal. Din mor undertrykker deg i dine barns nærvær og det svekker din autoritet. Dette er svært uheldig, da det er du som er deres "overordnet" - ikke moren din. Du føler deg som den skaldelidende, men dine barn lider også - de blir forvirret og vet ikke hlet hvem de skal høre på.

Jeg ville sagt til moren din at det er greit at hun har meninger om hvordan hun ønsker ting, men hun bruker feil framgangsmåte. Dersom hun er uenig i din/deres oppdragelse, så be henne heller om å si dette på tomannshånd, og ikke foran barna.

Da har du mulighet til å argumentere for dine/deres syn på oppdragelsen. Jeg sier ikke at hun har noe med det - det er opp til dere, men når hun først er engasjert er det nok sårt å kutte kontakten helt. Kanskje hun på den måten kan komme til nytte.

 

Si til henne at du ønsker et godt forhold, men at det krever et godt samarbeid. Fortell henne hvordan hennes overkjøring av deg virker på barna. Den virkningen kan hun umulig ønske.

 

Jeg er av den oppfatning at besteforeldre skal kunne "skjemme bort litt", men det finnes grenser, og det er viktig at besteforeldrene også tydelig viser barna at "dette er kun lov hos oss".

 

Når vi er hos min mor, blir det ofte servert pølse i lompe, de får hoppe i sofaen hennes, sitte på kjøkkenbenken m,m. Dette er helt uakseptablet hjemme - men det er aldri et problem da barna vet hvilke regler som gjelder hvor.

 

Jeg har tro på at dere kan fikse opp i dette i ro og mak. Kanskje mamman din trenger å slippe taket, og stole på deg.

 

Lykke til!

[*juble juble*]

hei du....ville bare si at nei du er ikke gal!!!!!! Jeg som har 3 barn + 1 i magen forstår svært gått man blir sliten lei og såret når noen (spesielt nær familie) "ødelegger" barneoppdragelsen din! Det er det som skjer når dine regler og oppdragelse ikke blir akseptert av familie som er mye sammen.

 

Det kan være svært ødeleggende for barn når mamma og pappa ikke blir respektert. Man kan gjerne være uenig om hva som er riktig for barna, men mamma og pappa bestemmer til syvende og sist hvordan barna skal ha det.

 

Masse lykke til videre.... ikke gi deg, selv om det er en tøff kamp....

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Hei, vil bare si at du ikke er gal men heller moren din )) Hos moren min får ungene lov til å gjøre alt og med oss var hun streng. Hun liker ikke når jeg setter grenser selv om snuppa er kun ett år og jeg sier i fra klart til henne. Skal hun passe henne må hun følge våre rutiner eller la være å passe snuppa. Hos svigermor er det andre ting. Hun er kjempe flink til å passe ungene og setter grense slik jeg og svigerinna min vil ha det.

 

Det er du som er moren til ungene dine og du vet best.

[Pysekatten med 2 i magen:)]

Hei Trollmor:-)))

 

Jeg er nok heller ikke den rette til å svare siden jeg har nr 1 i magen. Men ble så provosert av innlegget ditt. Dette er noe jeg også bekymrer meg litt for. Du skal vite at du er absolutt ikke gal.

 

Det er ikke rart dine barn ikke hører på deg etter dette med din mor. Hun undergraver din autoritet foran barna. Dette burde hun ikke gjort. Det virker ikke som hun respekterer deg som mor og voksen. Hun respekterer heller ikke dine grenser og hvordan du ønsker å oppdra dine barn.

 

Du bør sitte ned og snakke med henne rolig og forklare henne at hun må slutte med dette. At hun må respektere dine avgjørelser. Vær streng med henne så hun forstår at dette ikke er noe du finner deg i.

 

Du må også sitte ned og ha en rolig prat med dine barn og prøve å forklare de hvem som bestemmer. Selvfølgelig skal det være gøy og litt ekstra hos bestemor, men ikke på denne måten. Når du snakker til dine barn burde hun holde kjeft enten hun er enig eller ikke. Eller støtte deg.

 

Vi er ikke våre mødre og vi ønsker å gjøre ting på vår måte. Ikke alle som har lett for å respektere dette. Disse foreldrene våre mener jo at de kan dette bedre enn oss for de har jo tross alt gjort dette før. Men de må la oss få fred og gjøre ting på vår måte. Vi må finne ut ting selv og prøve og feile sånn som de måtte. Det ligger i naturen vår.

 

Ikke så lett dette, men jeg håper dette ordner seg. Lykke til:-))))))

 

 

[Gjest]

det virker som din mamma glemmer at det er du som er mamma til de små og ikke hun...det er ganske åpenbart når hun sier at du ikke skulle fått barn når du viste hun var sånn...hva har det med saken å gjør???

nei du må sette foten ned...det er dine barn og hun må vise respekt og ta 2 steg bak...besteforeldre står altid bak foreldre..men din mamma er laaaangt fremfor deg.

når dine barn blir påvirket av hennes atferd,så er det ikke greit at de er ofte hos henne.det er jo tydelig at hun har negativ påvirktning på dine barn.

 

nei du må ikke tvile på din oppdragelse..d er noe folk aldrig blir enige om uansett,og du å få din mamma til å forstå at hun har fint lite hun skulle ha sagt.

sett foten ned nå barna dine springer til henne når du har søtte grenser...når hun tar de under vingene så tar du de bort og sier at de har ikke vondt av å gråte eller va sint...

 

vis at du er mamman og ikke bry deg om din mamma blir sur....hun blir sur for at hun mister styringen og vil spille på din samvittighet..det er bare en forsvarsmekanisme og du skal bare overse den.

[BabyBlue]

Når min mamma sier hun syns jeg er litt for hard til min sønn som kan være ganske så tøff, så svarer jeg mamma... -jeg gir han den oppdragelsen du ga meg, det er den jeg nå fører videre. Da sier ikke mamma noen ting

 

Men jeg syns du skal stå på ditt, overse mor din i stedet for å kommentere henne...den dagen ungene slår leker i veggen hennes så kommer ikke hun til å sette seg ned sammen med de å syns det er morsomt.

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

Tusen takk for alle svar. Det hjelper i en slitsom id å høre at det ikke har klikket helt for meg. Jeg harbestemt meg for å ikke ta kontakt med mamma på enstund , men jeg skal ikke la vær å ta tlf når hun ringer heller. jeg skal bare svae på sp. og spør hun om ungene skal jeg bare svare kort og greit. Snakket litt med pappa om dette med at det er så slitsomt nr hun tar helt overhånd. og han sa at han forstod meg veldig godt, Han har sagt det til henne mange ganger sa han men det ser ikke ut til at hun bryr seg. Hun blir bare sur.

Men jeg skal jo feire jul der oppe så jeg kan ikke bli uvenner med henne heller. Litt kjipt å feire jul helt alene med to barn og en tung mage.

 

Men litt unngåing i en periode kan hun ikke klage på. Må bare finne på noen unskyldninger hvis hun ringer og vil være med ungene.. finner sikkert på noe.

 

hun ringte meg faktisk i går, og latet som inngenting. Da fikk jeg litt sjokk. For min søster så at hun var så sur på meg fordi jeg hadde sagt at hun måtte sjerpe seg.

 

jaja. Jeg får bare ta tiden til hjelp og ta det litt etter litt så hun ikke går helt i luften. Det er ikke så bra for meg og ungene mine det heller..

 

Men igjen takk for svar