Er dere trygge på dere selv i morsrollen?

[Gjest]

Altså er dere trygge på det dere gjør som mor er riktig, eller er dere usikkre på noen av valgene dere tar?

 

Takler dere kritikk som går på dere som mødre?

 

Jeg merker med meg selv at jeg er mye mer hårsår på kritikk som går på valgene jeg tar som mor, en på andre aspekter ved meg som person og valgene jeg tar.

Har fundert på om grunnen til dette er at jeg er usikker, eller om det rett og slett bunner i at det å være mor er mye viktigere enn noe annet jeg gjør, og jeg dermed er mer redd for å faktisk gjøre feil.

 

Hvordan er dere på dette området?

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Jeg er faktisk ganske beinhard på det området og står fast på at valgene jeg har gjort for oppdragerstilen vår er den riktige. Det er egentlig ganske godt for det er en stund siden jeg har vært i en rolle der jeg har følt meg så trygg. Selvsagt er det jo stunder som jeg er sur og grinete, har superkort lunte og føler meg som verdens verste mamma, men sånn i det daglige er jeg faktisk veldig avslappet.

 

Jeg tenker at denne sikkerheten kanskje bunner litt ut i at jeg bor langt fra venner og familie og derfor har vært helt nødt til å stole på mine og mannens valg helt fra starten av. Vi har på mange måter ikke hatt andre enn oss selv å stole på i hverdagen.

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Ja:)

[Gjest]

Jeg er innimellom usikker, selv om jeg gjør mitt beste. Føler jeg gjør en bra jobb i det store og det hele, men det kommer tider hvor jeg funderer over hva som er den beste måten for det ene og det andre. Prøver å følge magefølelsen.

 

Jeg takler kritikk veldig forskjellig ut i fra hvem den kommer fra. Alt i alt misliker jeg å få kritikk der og da, men er noen ganger takknemlig for det fordi det kan gjøre meg til en bedre mor.

 

Jeg kjenner meg igjen i det siste avsnittet ditt, og for meg er det en blanding, men mest det siste. At det er den viktigste oppgaven jeg har, og jeg vil gjøre den så bra som overhodet mulig!

[Anonym bruker]

JA, føler meg heldigvis og endelig veldig trygg på morsrollen. Det tok litt tid, men synes jeg har funnet en fin vei å vandre på nå.

Det viktige for meg er at jeg absolutt er åpen for kritikk, nye måter å gjøre ting på, litteratur om barneoppdragelse osv.

Men hovedlinjene i vår barneoppdragelse står jeg fast på, f.eks at vi ikke vil kjøre den "fri oppdragelse"-stilen eller noe.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er veldig sikker i morsrollen. Vet at jeg ikke er perfekt, men når jeg ser på den snille, greie og harmoniske gutten min må jeg ha gjort noe godt/riktig. Tveler ikke så mye med de gangene jeg er misfornøyd. Dessuten har jeg evnen til å si unnskyld til gutten min. Da smiler han lunt og sier han er glad i meg. Er faktisk mye mer usikker på jobb og ellers i livet. Så vi er forskjellige. Men jeg synes også at det er den viktigste jobben min.

[!!!!]

Er ikke helt sikker på at jeg er enig i at det finnes en morsrolle. Jeg har funnet min stil i forhold til mitt barn. Den stilen er jeg trygg på. Den er min og ingen kan derfor gjøre den bedre en meg. Skulle det oppstå spørsmål om praktiske detaljer vil de rette instanser bli spurt.

[Anonym bruker]

Er så lei av dine svar FødtMedEnPilleiPanna{15.01.07}. Man kan lukte hva du vil svare før man leser innleggene dine. Bare skriv blankt og signer så slipper vi å scrolle forbi de tåplige innleggene dine.

[fumlis og skrikerungene]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig utrygg for tiden. Jeg føler at jeg gjør mye feil og har konstant dårlig samvittighet... Men det har skjedd mye den siste tiden, og jeg er trygg på at ting kommer på plass igjen;-)

[blond]

Det spørs hva slags kritikk det er snakk om og hvem den kommer fra.

[Trillet]

Til !!!!Hva mener du med at du er uenig i at det finnes en morsrolle??

det er en rolle man er hvis man er mor, akkurat som mange andre roller man er i i løpet av en dag. Man er datter, venn, kunde, barnebarn, samboer, erbeidstaker, sjef.....

Man oppfører seg ikke likt som mor og som en kunde for eksempel....

 

Ellers vil jeg si at jeg ikke har tenkt over om jeg er trygg eller utrygg i morsrollen, men har nå kommet fram til at jeg føler meg trygg og elsker å være mamma.

Det hender jo noen ganger at jeg lurer på om jeg er for streng noen ganger. Har en veldig aktiv jente som trenger klare grenser og er til tider lei av å høre meg selv si NEI!

Men så kysser og klemmer jeg på jenta mi hele dagen og forteller henne hver dag hvor glad er jeg i henne og hvor flink hun er osv, slik at jeg tror jeg har en god balanse mellom å være en streng og grensesettende mor og en kjærlig og hengivende!

[Anonym bruker]

Har ikke vært mamma så veldig lenge enda, men føler meg allikavel trygg i de valgene jeg tar. Syns det er greit å ta i mot råd, men føler kanskje at folk ikke vil gi dem (redd for å såre osv..) Uansett skal jeg jo lære meg mammarollen, og inntil nå er barna mine glade og fornøyde så få vi se hvilke utfordringer vi møter etterhvert

[Anonym bruker]

føler meg ganske så trygg på morsrollen Har vært mor i 9 år

Så føler jeg har gjort en bra jobb med mine.

 

Når jeg ser på sos barnevakten eller hva det heter og hvor umulige unger KAN bli, så synes jeg at jeg har gjort en god jobb med mine ja

 

kritikk tåler jeg..får det sjeldent..

[Anonym bruker]

Nei, for tiden er jeg ikke det. Men det kommer av at det skjer for mange ting i livet mitt nå, og jeg har ikke kontroll på alt. Jeg mangler et fast holdepunkt selv, og føler at jeg flyter fritt med barna etter... Og dersom noen velger å kritisere meg som mor nå, kommer jeg sannsynligvis til å miste besinnelsen...

[Anonym bruker]

ikke alltid... Det har sammenheng med at jeg hver gang jeg tar et valg som er anderledes enn venner (spesielt ei venninne) begynner å lure på om jeg kanskje gjorde feil selv om jeg vet innerst inne at mitt valg for mitt barn var riktig.

Jeg er veldig var på kritikk når det kommer til det å være mamma. Jeg vil så gjerne føle meg trygg, for som jeg sier,innerst inne vet jeg at de valgene jeg tar er gode valg for mitt barn. Men jeg "overanalyserer" kanskje en del, ikke vet jeg...

[Spataplasj]

hmm, eg prøvar å vere åpen, både om korleis eg vil ha det og har åpne ører for at andre ikkje gjer ting akkurat som meg, kanskje veit dei noko eg kan dra nytte av...og på den måten trur eg at eg får meir konstruktiv kritikk en om eg går veldig hardt ut med at min måte er den rette.

 

Ellers så har eg dagar der eg er heilt sikker på at det eg gjer er det rette og at eg er den fantastiskaste mamman i verden...andre dagar kjenner eg meg som ei sur gamal trollkjerring som burde bu aleine opp på fjellet og i allefall ikkje ha ansvar for "den helsikes skrikarungen" (som stakaren heiter inni hovudet min den dagen)

 

slik på det jamne så er eg nokonlunde trygg i morsrolla, men eg set konstant spørsmålsteikn ved det eg gjer i håp om å bli stadig bedre i å vere mamma....

[Anonym bruker]

Tror man kommer en lang vei med en god porsjon kjærlighet, trygge og gode grenser og å være konsekvent. Alle gjør feil, men det går fint an å be om unnskyldning til barna også, de har godt av å se at mamma og pappa kan feile også. Ingen er perfekte.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig trygg på at jeg gjør ting riktig som mor.. Men vet også at jeg kanskje ikke har vært like flink til tider, men det at jeg har gjort meg oppmerksom på det, gjør meg bare til en enda bedre mor :-) Feil må til for å kunne lykkes :-)

 

Har tatt imot kritikk, takler det dårlig egentelig, men jeg tar det til meg fordetom .. Bra folk sier ifra :-) (jenta mi har vært mye syk og plutselig sier mammaen min at jeg må passe på for nå har jenta mi blitt veldig bortskjemt, synes ikke det var gøy å høre og jeg begynnte å forsvare meg, men samtidig så vet jeg jo at jeg kan jo ikke skjemme henne bort, ikke lett heller når barna har vært mye syk osv..)

 

 

[Gjest]

Ja, nå i hvertfall er jeg trygg og stødig på meg selv som mor og ikke minst på min samboer som far, mener fast og bestemt at vi er de beste til å ta avgjørelser på barnas vegne. Vi har had et par fighter med både min mor og hans mor, men viker ikke en tomme, og de har akseptert vår måte å gjøre ting på.

 

 

[Anne-B.]

Jo, det vil jeg si at jeg er, men jeg er også klar over mine mangler. Disse jobber jeg med. Noen ganger blir jeg litt snurt når noen, for det meste samboer, tar dette opp med meg, men det har litt med humør å gjøre. Jeg er ikke helt god i tiden rundt det månedlige. :/