Jeg har født:-) Min fødselshistorie. (litt lang)

[skomring]

Nydelige lille Maja kom til verden 06.11.08 kl 01.43. 20 dager før termin. Hun var 46 cm og 2660 gram, 32,5 cm rundt hode.

 

Det hele startet med at slimproppen gikk søndag 02.11. Kl 08.00 på morgenen. Jeg gikk å la meg litt å merket at jeg fikk vondt nederst i magen, på samme tid fikk jeg en kynner. Jeg stusset litt over dette da jeg aldri har hatt vonde kynnere, så jeg tenkte det kanskje kunne være en rie og tok tiden. 13 minutter etterpå kom det en til, denne gangen fikk jeg vondt i ryggen. Og slik fortsatte det time etter time med ca 10 minutters mellomrom +/-. Etter noen timer ringre jeg føden for å høre om di trodde det kunne være fødsel på gang, noe di mente det gått kunne være. Riene fortsatte og ble vondere. Mandag morgen ringre jeg føden igjen og spurte om jeg kunne komme inn å bli sjekket, ville også vite hva de trodde det kunne være ettersom det hadde gått så lang tid. Hadde ingen åpning og var ikke modnet, så de visste ikke helt om det var fødsel på gang eller bare vonde kynnere.

 

Riene fortsatte og det ble enda en våkennatt. Tirsdag kveld tok jeg meg en ny tur på føden til sjekk og kanskje få smertestillende. Livmortappen var flatet ut og jeg hadde en cm åpning. Fikk modningsakupunktur og litt smertestillende med meg hjem. Det hjalp ikke med smertestillende, og jeg lå våken enda en natt. Hun som satt akkupunktur på meg (ei jordmor) trodde helt sikkert det var fødsel på gang og at jeg ble til å komme tilbake i løpet av natten, men den gang ei. Ble enda ei våkennatt, og samboern min ble hjemme sammen med meg dagen etter i fall det skulle skje noe mer. Men neida. Kl 15.30 onsdag dro vi tilbake på føden, fortsatt 1 cm åpning, men nå var alt helt modent ellers. Jeg var helt utslått nå og fikk tilbud om å bli på sykehuset og få smertestillende og sovemedisin samt akkupunktur. Dette takket jeg ja til, men først dro vi hjem å spiste middag så jeg ikke skulle sove på tom magen. Dette angrer jeg ikke på.

 

Vi kom tilbake ca kl 18.00, samboer skulle være der sammen med meg. Fikk beskjed om tre mulige utslag dette smertestillende kunne gi. At jeg fikk sove noe timer for så å våkne med ca 4cm åpning. At riene tok seg opp med en gang, eller at jeg fikk sove noen timer, så ville kanskje riene dabbe av en stund etter det. Vi håpet på den først.

 

Fikk smertestillende og sovemedisin, slappet gått av i ca 30 min, men etter det begynte jeg og merke at riene ble sterker igjen, begynte og puste meg forsiktig gjennom dem, og de ble sterkere og sterke med 3 min mellomrom. ca kl 22.30 kom jordmor inn og sjekket meg, jeg hadde plutselig 5 cm åpning, og nå var vi virkelig i gang. tappet i badekar, noe som var veldig gått, men ikke når riene kom, da var det et h****.. vet ikke hvor lenge jeg klarte og sitte det. Men nå var smertene veldig sterke. Gikk opp av badekaret og bare stønnet etter epidural, men neida, da var det for sent. Begynte og få litt panikk, fant ingen god stilling når riene kom, lå på gulvet, måtte skrike, puste vri meg osv. Samboer sto å strøk på meg og gjorde så gått han kunne. Prøvde lystgass, men syns ikke det hjalp, synes det bare gjorde alt mye verre. Merket etter hvert at jeg måtte noe sykt mye på do og måtte knipe sammen når riene kom. Men da sa jordmor at det var pressrier. Hun sjekket meg og jeg la meg opp i senga og kunne begynne å presse. Og jeg pressa og pressa, ble satt drypp på meg da det tok litt for lang tid mellom riene. Nå fikk jeg virkelig oppleve hva det vil si at det dukker opp krefter man tror man ikke har. Mellom riene klarte jeg ikke snakke, kunne ikke røre meg eller noe, skjønte ikke hvordan jeg skulle kunne klare å få presset ut babyen, men av en eller annen grunn dukket det opp uante krefter når riene kom. Måtte også klippes da den lille satt litt fast, men opplevde dette bare som et lite ekstra stikk ettersom hun jorde det på toppen av en rie.

 

Etter ca 3 kvarter med effektiv pressing var endelig Maja ute, kl 01.43. hun skrek og var helt fantastisk. Fikk henne opp på magen med en gang, det var en helt herlig følelse, kan ikke beskrives. Fra jordmødrene regnet at fødselen startet, sa de at det nesten var styrtfødsel.

 

Må si jeg er litt stolt over at jeg klarte det (hadde jo ikke noe valg da) hadde vært så innstilt på å skulle ha epidural, i stede fødte jeg uten noe bedøvelse. Nå er vi hjemme og koser oss masse. Maja er helt nydelig og så snill og god:-)

 

Lykke til til dere andre som enda ikke har født, det er helt fantastisk og endelig få den lille hjem:-)