Jeg har født, og her er min historie (samme som 3.trim)

[Mamma*til*3]

Jeg var på kontroll hos jordmor 5/11, og hadde 3 cm åpning, tøyelig til 4 cm. Da ble jeg redd, fordi ved forrige fødsel åpnet mormunnen seg fra 3 cm til full åpning på under en time, når riene var i gang. Så jeg spurte henne om det var sjans til å få legges inn på føden for å ta vannet. Hun ringte avd, og jeg kunne komme å få en vurdering. Dessverre var alle fødestuene i bruk, så jeg måtte pent vente. I mellomtiden fikk jeg rier, med 3 min mellomrom samme ettermiddag. Men atter en gang gikk de over. Maserier kalte de det, og det hadde jeg hatt til og fra hele uken, så jeg hadde sovet minimalt den siste tiden, og følte jeg var på vei ned i et mørkt svart hull. Jeg var helt desperat og nærmest tryglet om å få hjelp.

 

Torsdag 6. nov. var det ingen fødsler på gang, så en gynekolog tok vannet kl 10.10. Så var det bare å vente på rier. Halv to på dagen gikk mannen og jeg litt rundt på sykehusområdet, og da begynte riene å melde seg svakt. Jeg sa i fra til jordmor rett før kl 14 at riene nettopp økte i styrke, og at jeg ville inn på fødestua. Det var den samme jordmora som tok imot meg dagen før, og hun kjente på åpningen, som faktisk var blitt mindre kl 14, enn den var dagen før! Men riene økte på og kom tett som hagl. Jeg pustet lystgass sammenhengende i nesten 20 minutter, og hadde full åpning kl 14.20! 10 minutter etterpå lå gutten på brystet mitt, helt perfekt og passe stor! 14 dager før termin, og han var 3630 gram og 51 cm lang, hodeomkrets 35 cm!

 

Jeg hadde på forhånd skrevet brev til føden om mine tanker rundt fødselen som nærmet seg og hvordan jeg opplevde mine to første fødsler, og angsten jeg hadde for at det skulle gå fort med nr 3 også. Jeg håpet jo på å få epidural, men sånn som jeg skyter ut barna, hadde de ikke hatt sjans til å sette den på meg, og den ville ikke ha rukket å virke heller.

 

Jeg priser meg lykkelig for at jeg var på sykehuset når det skjedde. Hadde jeg startet med vannavgang og rier hjemme, hadde jeg aldri nådd sykehuset i tide, det måtte de innrømme der nede også. Tenk, fra riene begynte å ta tak og gjøre vondt, til han var ute, tok det bare en snau halvtime! Den raskeste av mine tre fødsler. Og den fineste. Jordmora forstod alvoret da hun så hvordan jeg pustet gjennom riene, og vek ikke fra meg. En alle tiders jordmor, og kun overfladiske skrammer nedentil etterpå, samt en liten rift i et tidligere arr etter fødsel. Vi kom hjem i dag, og har det helt topp! To stolte storesøstre kan ikke få nok av sin lillebror, så utfordringen fremover blir vel å sørge for at lillebror kan få sove i fred:-)

 

Jeg takker for meg på BiM, og blir neppe å se her inne igjen:-)

[jente08 og gutt12]

Gratulerer så mye:)

Høres i grunnen flott ut å bare skyte ut ungene...hehe ganske lettvint:)

[Mamma*til*3]

De slipper i alle fall å "stå under trykk" så lenge...

 

Lykke til med forestående fødsel. Har du født før, kan du regne med det går kjappere denne gangen. Det er en utrolig lettelse når det er overstått!